Publikasjoner
The Adaptive Peacebuilding Guidebook
Når vi hører ordet «fred», tenker vi ofte på slutten av en krig, en fredsavtale eller den store gjenoppbyggingen som følger etter en konflikt. Men freden oppstår sjelden dagen etter at konflikten er over. Den vokser fram gradvis, gjennom samhandling i hverdagen, gjennom relasjoner og gjennom felles innsats. Fred kan ikke leveres utenfra. Den må vokse fram innenfra, i samfunnene og lokalsamfunnene selv. "The Adaptive Peacebuilding Guidebook" omsetter denne forståelsen til et praktisk rammeverk gjennom tilnærmingen som kalles adaptiv fredsbygging. Det faglige grunnlaget, teoriene og begrepene bak adaptiv fredsbygging er allerede lagt fram i boka "Adaptive Peacebuilding: A New Approach to Sustaining Peace in the 21st Century". Adaptiv fredsbygging ser på fredsbygging som en prosess der mennesker lærer, reflekterer og tilpasser seg sammen etter hvert som forholdene endrer seg, i stedet for å gjennomføre ferdige planer eller bruke universelle løsninger. Den nye håndboka bygger på innsikten fra den første boka og gir en tydelig og praktisk innføring i adaptiv fredsbygging for folk som jobber med fred og utvikling. Den inneholder også åtte casestudier fra FN-organisasjoner, bilaterale bistandsorganer som det japanske bistandsbyrået JICA, og frivillige organisasjoner.
From the Primacy of Politics to Benchmarks: Realising UNISFA’s Protection of Civilians Approach in Abyei
Abyei-regionen ligger mellom de omstridte grensene til Sør-Sudan og Sudan, og har lenge vært preget av politisk usikkerhet og utrygghet. Situasjonen i Abyei har blitt stadig mer ustabil, og regionen preges av kriminalitet, store folkevandringer over grensen, væpnede grupper som stadig trenger inn i området, og lokale konflikter på tvers av grensen. Utviklingen har ikke bare preget hverdagen i Abyei, men har også blitt vevd sammen med de bredere konfliktdynamikkene i både Sudan og Sør-Sudan. Som svar på spenningene rundt regionen opprettet FNs sikkerhetsråd UNISFA gjennom resolusjon 1990 den 27. juni 2011. Siden utplasseringen har UNISFA hatt mandat til å opprettholde fred og sikkerhet, støtte stabilitet og utvikling, legge til rette for gjennomføringen av Abyei-protokollen og bidra til grensemarkering gjennom den felles mekanismen for grenseverifikasjon og -overvåking (JBVMM). UNISFA har også spilt en viktig rolle i å støtte lokale styringsstrukturer og fremme dialog mellom lokalsamfunn og myndigheter. Det politiske og sikkerhetsmessige bildet i Abyei har imidlertid endret seg betydelig siden 2011, og det skaper nye utfordringer for UNISFAs arbeid.
Revising the Post-2022 Arctic Security Literature
Artikkelen gir en oversikt over nyere forskning på sikkerhet i Nordområdene, med hovedvekt på litteratur publisert etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Blant temaene som blir diskutert er endringene i arktisk samarbeid etter NATO-utvidelsen, russisk forsvarsmodernisering, Kinas rolle i Arktis og risikoen for konflikt i regionen. Avslutningsvis pekes det på sentrale spørsmål for videre forskning.
From European Coalitions to a European Security Council
Når EU-landene bruker for lang tid på å bli enige, har løsningen de siste årene vært å samle seg i mindre koalisjoner. John Karlsrud og Yf Reykers mener det er på tide med et europeisk sikkerhetsråd, slik at Europa får institusjoner som fungerer i dagens virkelighet.
Polhavet Arctic Ocean 2050: Implementation Plan (2026 -2028)
Polhavet 2050 samler norske og internasjonale forskere og eksperter i et ti år langt program som skal forstå dagens arktiske hav, og vise veien videre i tiden fremover. Gjennom tverrfaglig forskning, innovasjon og internasjonalt samarbeid skal programmet levere kunnskap og verktøy for bærekraftig bruk, bevaring og geopolitisk motstandskraft i Arktis. Denne planen dekker perioden 2026-2028, og gir en oversikt over de konkrete oppgavene de 18 partnerne i det norske konsortiumet skal dekke i denne denne perioden. Medforfatter fra NUPI er Elana Wilson Rowe. Andre forfattere er: A., Årthun, M., Dodd, P., Jentoft, S., Renaud, P., Müller, M., Dankel, D., Bertino, L., Bluhm, B., De Lucia, V., Ellingsen, K., Husum, K., Ingvaldsen, R., Jensen, Ø., Jørgensen, L. L., Jørgensen, S. L., Langehaug, H ., Mooney, P., Østhagen, A., Øverjordet, I. B., Oye, V., Pedersen, M. P., Skodvin, K. E., Søreide, J. E., Sørensen, A., Storelvmo, T., Thorsnes, T., Tjiputra, J., Wilson Rowe, E. og Yoccoz, N.
Polhavet Arctic Ocean 2050: Science Plan
Polhavet 2050 samler norske og internasjonale forskere og eksperter i et ti år langt program som skal forstå dagens arktiske hav, og vise veien videre i tiden fremover. Gjennom tverrfaglig forskning, innovasjon og internasjonalt samarbeid skal programmet levere kunnskap og verktøy for bærekraftig bruk, bevaring og geopolitisk motstandskraft i Arktis. Denne forskningsplanen er skrevet av arbeidsgruppen for Polhavet 2050 som består av 18 partnerinstitusjoner. Medforfatter fra NUPI er Elana Wilson Rowe. Andre forfattere er: A., Årthun, M., Dodd, P., Jentoft, S., Renaud, P., Müller, M., Dankel, D., Bertino, L., Bluhm, B., De Lucia, V., Ellingsen, K., Husum, K., Ingvaldsen, R., Jensen, Ø., Jørgensen, L. L., Jørgensen, S. L., Langehaug, H ., Mooney, P., Østhagen, A., Øverjordet, I. B., Oye, V., Pedersen, M. P., Skodvin, K. E., Søreide, J. E., Sørensen, A., Storelvmo, T., Thorsnes, T., Tjiputra, J., Wilson Rowe, E. og Yoccoz, N.
Norsk forsvarsvilje og forsvarsevne: Hva kan vi lære fra Ukraina?
Hva skaper forsvarsvilje og hvordan vedlikeholdes den? Russlands angrepskrig i Ukraina og hvordan Ukraina har maktet å stå imot gir oss et unikt vindu for å undersøke og forstå disse spørsmålene. I denne rapporten benyttes nylig innsamlede data fra Ukraina for å kartlegge og forstå grunnlaget for Ukrainas forsvarsvilje. Dette gjennomgås i rapportens første del. I den andre delen brukes dataene fra Ukraina til å diskutere hva dette innebærer for norsk forsvarsvilje. Hvilke av erfaringene og lærdommene fra Ukraina er relevante for Norge? Hva er grunnlaget for norsk forsvarsvilje og hvilke utfordringer står Norge ovenfor når forsvarsviljen ikke bare må opprettholdes, men også styrkes?
Europe’s diversification paradox: Growing US and Russian gas import shares in 2026
Europeiske beslutningstakere har gjort diversifisering til et hovedmål i energisikkerhetsstrategien etter gasskrisen som fulgte av Russlands invasjon av Ukraina. Men analyser av de siste tallene for gassimport til EØS-området viser likevel en vedvarende og tiltakende utvikling i motsatt retning. Denne policy brifen gjennomgår Bruegels oversikt over naturgassimport fra juli 2026. Den viser at diversifiseringen av Europas eksterne gassportefølje har fortsatt å falle uavbrutt gjennom første halvår 2026. USA og Russland er de to dominerende eksterne leverandørene, og har styrket sin posisjon både gjennom eksportvolum og markedsandeler, mens importen fra alle andre leverandører gikk ned. De to største leverandørene sto for til sammen 60 prosent av den totale gassimporten til EØS, opp fra 55 prosent. Denne utviklingen avdekker en voksende motsetning mellom diversifiseringsretorikken og de faktiske utfallene i markedet.
The World Bank in Ukraine – lessons and challenges after 2022
Verdensbanken har en sentral rolle i den internasjonale sivile støttestrukturen og har mobilisert over 90 milliarder dollar til Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon i 2022. Tempoet og omfanget i mobiliseringen er uten sidestykke, krever nye mekanismer og strukturer, og det oppstår tekniske og politiske utfordringer ettersom banken forvalter sitt apolitiske mandat midt i en krig mellom to av sine eierland, Russland og Ukraina. Denne policy briefen undersøker bankens rolle i Ukraina og avveiningene dette innebærer, og trekker fram erfaringer og bekymringer som aktørene selv har identifisert, blant annet spørsmål om bærekraft knyttet til omfanget av støtten, organiseringen av trustfondet, og eierskap og legitimitet i Verdensbankens programmer. Analysen bygger på gråpublikasjoner og intervjuer med ansatte og norske bistandsaktører, inkludert Nansen-programmet.
Under the Surface: Subsea Infrastructure and Everyday Geoeconomics in the European Union
EU går gjennom et geoøkonomisk skifte drevet frem av bekymring for unionens globale posisjon, geopolitiske spenninger og behovet for strategisk autonomi. Forskere har undersøkt ulike sider ved denne «geoøkonomiske vendingen», som tar sikte på å sikre Europas posisjon i verden. Selv om det ikke er full enighet i forskningen om når dette geoøkonomiske skiftet faktisk inntraff, fremstilles det i stor grad som et nytt fenomen gjennom analyser av nye strategier og politiske virkemidler. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et analytisk perspektiv på geo-økonomisk praksis, og hvordan byråkrater på lavere nivåer utøver det vi kaller «everyday geoeconomics»: den rutinepregede praksisen der aktører (som offentlige tjenestepersoner og representanter for næringslivet) utøver, reproduserer og forhandler om geoøkonomisk handlekraft gjennom ordinære aktiviteter.