• Hvem er Maria Corina?
• Hvorfor fikk hun fredsprisen?
• Hva har hun betydd for demokratiet?
• ...og hva med Trump?

Maria Corina, som de fleste venezuelanere kaller henne, ble født inn i en velstående familie i hovedstaden Caracas i 1967. Før hun ble politiker var hun ingeniør, og drev arbeid for å hjelpe fattige barn med utdannelse. 

Da Hugo Chávez ble valgt som president i 1999, satte han i gang et arbeid for å lage en ny grunnlov. Den nye grunnloven man ble enig om, innebar mange endringer. Staten lovet flere rettigheter til folk, men den nye grunnloven ga også presidenten mer makt. Da startet Machado demokratibevegelsen Súmate. Det betyr «bli med».  

Familien til Maria Corina var medeiere i et stort smelteverk, og etter at Chávez' regjering delvis eksproprierte selskapet – eller i praksis delvis tok over – i 2010, ble hennes politiske engasjement enda sterkere. Hun stilte til valg til nasjonalforsamlingen, Stortinget i Venezuela, og ble valgt inn.

Maria Corina ble etter kort tid kjent da hun midt i en mange timer lang tale av Chávez reiste seg opp og skjelte ham ut for å ha skapt krise i landet og tilranet seg eiendom. Hun sa blant annet:

«Herr president, nå har vi hørt på deg i 8 timer – i 8 timer! – og jeg har ikke hørt noe om det som vi kvinner og mødre i Venezuela opplever til daglig. At det ikke er melk å få tak i, at man må stå i lange køer… Hvordan kan du stå og snakke om at man må støtte næringslivet, når alt du gjør er å stjele deres bedrifter, og snakke stygt om dem?»

Etter dette så Chávez på Machado som en fiende av regjeringen, og Chávez så hele tiden etter muligheter for å stenge henne ute fra politikken. I 2012 etablerte hun et eget parti. 

Myndighetene beskyldte henne for landssvik og for å ha planlagt drap på president Nicolás Maduro. Like etter ble hun ekskludert fra Nasjonalforsamlingen.

Presidentbytte

Chávez, som var alvorlig syk av kreft, døde i 2013, og hans allierte Nicolás Maduro ble valgt som etterfølger. Venezuela hadde vært økonomisk vanstyrt i mange år og tjente nesten bare penger på olje. Da oljeprisen falt, ble landet kastet ut i en dyp krise.

Maria Corina krevde demokrati og en ny politikk og mobiliserte til store demonstrasjoner i januar 2014. 

• Les også: Nobels fredspris 2024: De overlevende

Opposisjonen hadde mange ganger i årenes løp forsøkt å vinne valg, men ble stadig utsatt for skitne spill fra regjeringen. Mange be fengslet og truet til stillhet. Folk ble både desperate og apatiske, og etterhvert begynte folk å flykte fra landet Men før presidentvalget i 2024 ble noe endret:  Nesten 8 millioner hadde rømt landet, og de som var igjen ønsket først og fremst endring. 

Fra 2019 var Norge med på å tilrettelegge for forhandlinger mellom opposisjonen og Maduro, og i 2023 ble man enige om et veikart frem til et fritt og rettferdig presidentvalg i 2024. USA lovet å fjerne de økonomiske straffetiltakene mot landet dersom et fritt valg ble gjennomført.  

I et helt år før det reiste Maria Corina rundt i hele landet og oppfordret folk til å stemme. Hun måtte reise med buss, bil, båt og motorsykkel siden regjeringen hadde forbudt henne å fly. Slik klarte hun igjen å skape håp om forandring.

Hvorfor fikk hun fredsprisen?

Det er nettopp dette Nobel-komiteen la vekt på da hun ble tildelt prisen. I begrunnelsen for fredsprisen står det at Maria Corina har fått den for sin utrettelige kamp for demokrati, og "demokrati er en forutsetning for varig fred".

Hvis ikke alle er enige om og følger spillereglene som gjelder for fordeling og skifte av makt, så oppstår konflikter og det finnes ikke gode mekanismer for å løse dem. Komiteen la særlig vekt på hvordan hun mobiliserte folk før valget i 2024. 

Som Machado selv sa: «It was a choice of ballots over bullets».

Maria Corina klarte å få folk til å stemme og å bli "valgvitner". De fikk følge med på valgene i hvert stemmelokale. De samlet også inn papirkvitteringer fra det elektroniske stemmesystemet i valglokalene.

På forhånd ble Maria Corina nektet av myndighetene å stille til valg. I stedet ble Edmundo González oppført på stemmeseddelen. Ved hjelp av kvitteringene viste opposisjonen at González hadde fått 66 prosent av stemmene, Maduro bare 31. Likevel erklærte valgrådet Nicolás Maduro som valgvinner, uten bevis.

Maduro slo hardt ned på demonstrasjonene etter valget, noe som svekket demokratibevegelsen i Venezuela. Nobelkomiteen håper nok at fredsprisen skal blåse liv i den igjen. Nå er det over 800 politiske fanger i Venezuela, og mange blir utsatt for tortur.

Kritikk av fredsprisen og æren til Trump

Donald Trump sa at han fortjente fredsprisen og at det kunne bli konsekvenser om han ikke fikk den. Da den gikk til Maria Corina, var han tydelig misfornøyd, men hun tilegnet prisen både til det venezuelanske folket – og til Trump.

For å forstå hvorfor hun gjorde det, må man se litt på hva som har skjedd mellom USA og Venezuela den siste tiden.

Da Trump satt med makten forrige gang (2017-2021), innførte han harde økonomiske straffetiltak mot Venezuela og truet med militærintervensjon for å bli kvitt Maduro-regimet.

Og etter at han kom tilbake til makten i januar 2025, har han gjort mange ting. Han har tatt oppholdstillatelsen fra nesten en halv million venezuelanere i USA, men også lettet på straffetiltakene slik at Venezuela kan produsere og eksportere litt olje igjen. Han har også forhandlet med Maduro om løsgivelse av politiske fanger og mottak av rundt 13.000 venezuelanere som er blitt deportert fra USA. Samtidig er dusøren for tips som kan føre til arrestasjon av Maduro, økt til 50 millioner dollar. Han er ettersøkt for narkotikahandel.

De siste ukene har åtte amerikanske krigsskip lagt seg utenfor kysten av Venezuela. Trump sier at de er der for å stoppe båter med narkotika på vei til USA. Den vanlige måten å gjøre det på er å stoppe båtene, arrestere mannskaper og beslaglegge narkotika. Nå har USA isteden bombet småbåter. Til sammen er over 50 mennesker drept, og tallene kan stige. 

Noen mener at det USA egentlig vil, er å presse Maduro fra makten. Machado har ikke kritisert bombingen, men har uttrykt at Venezuela trenger en frigjøringsoperasjon. Det kan føre til voldsbruk i Venezuela, noe som selvsagt står i strid med nobelprisens formål. Hun har også støttet harde økonomiske straffetiltak som har vært med på å gjøre livet til venezuelanerne mye vanskeligere.

Men hun har nok også vært redd for at Trump skulle bli sur for at han ikke fikk prisen og at det skulle gjøre ham mindre interessert i å presse Maduro fra makten. Selv om USA nok er interessert i Venezuelas oljeressurser, så er Trump ofte mest interessert i å engasjere seg i saker som kan gi ham selv ære og berømmelse. Derfor var nok Machado rask til å gi Trump en del av æren for prisen. 

Hva kan det bety for Venezuela?

I Venezuela er folk antakeligvis mer opptatt av at prisstigningen igjen er på vei opp og at det ikke er lett å overleve i et land med få gode jobber, lave inntekter og dårlige offentlige tjenester, mens alt er veldig dyrt. 

De som har fått det med seg, håper nok på at prisen kan få resten av verden til å tenke mer på Venezuela og prøve å hjelpe dem med å bli et demokrati igjen.

Slik er det likevel en mulighet for at fredsprisen kan gi folk et visst nytt håp om at endring faktisk er mulig. Siden det er så vanskelig å drive politisk kamp i Venezuela, er det i stor grad avhengig av at demokratibevegelsen får støtte utenfra. Det kan kanskje denne nobelprisen føre til.