• Hva skiller representativt demokrati fra direkte demokrati?
• Kan demokrati ha flere betydninger?
• Hva er demokratisk forvitring?
• Trenger vi demokratiet?

Demokrati er et populært begrep som brukes på mange forskjellige måter. Den statsvitenskapelige forskningen på demokrati refererer ordet ofte til to grunnleggende elementer i politisk styresett:

1. Valgdemokrati: Det viktigste trekket for at et land skal kalles demokrati, er demokratiske valg. Det betyr at:

• Landet har frie og rettferdige valg av regjering og lovgivende forsamling.
• Valgene foregår med reell politisk konkurranse mellom partier og kandidater.
• Det er fravær av valgfusk og begrensninger som favoriserer noen av partene.

Land hvor valgresultat manipuleres, hvor opposisjonspartier forbys, eller hvor det ikke finnes frie medier som gjør at velgere kan ta informerte valg, regnes ikke som demokratier.

2. Liberalt demokrati: De som fremmer liberalt demokrati, er enige i at frie og rettferdige valg er nødvendige for demokrati, men at andre elementer også er viktige. Sentralt her er at et land kan garantere borgerne rettigheter som:

• ytringsfrihet
• frihet til å organisere seg og demonstrere mot myndighetene
• rett til en upartisk og rettferdig rettergang
• beskyttelse mot vilkårlig maktutøvelse fra myndighetene

Et annet viktig aspekt i liberalt demokrati, er at regjeringen må forholde seg til domstolenes lover og begrensninger fra nasjonalforsamlingen.

 

Ulike autokratier

I motsatt ende av skalaen finner vi autokratier, hvor mesteparten av den politiske makten er samlet i hendene på en enkeltperson eller en liten gruppe, med forholdsvis få begrensninger på hvordan denne makten utøves.

På samme måte som med valgdemokratier og liberale demokratier, kan autokratier forstås som valgautokratier og lukkede autokratier:

• I valgautokratier holdes det valg mellom ulike partier, men valgprosessen oppfyller ikke demokratiske standarder.
• I lukkede autokratier avholdes det enten ikke valg, eller det avholdes valg, men statslederen er ikke utsatt for noen reell konkurranse i valgene.

Autokrati og diktatur kan brukes om hverandre, men i dagligtale og noen definisjoner forstås diktaturer først og fremst som lukkede autokratier.

 

 

Demokratiets historie

Demokrati er ikke en europeisk oppfinnelse. Demokratier har eksistert siden sivilisasjonens opprinnelse og på flere kontinenter. Ulike former for direkte demokrati eksisterte i antikken i de greske bystatene, men også i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

Den moderne formen for demokrati vi kjenner til i dag er representativt demokrati, hvor velgere velger representanter til en forsamling (Stortinget i Norge) som lager lover og utnevner regjeringen. Dette er en kontrast til nevnte direkte demokrati, hvor folket stemmer direkte på lover og tiltak (som i antikkens Hellas).

Det representative demokratiet vokste frem i Europa i middelalderen, og skjøt fart som styreform på nasjonalt nivå på 1800-tallet. Siden den franske revolusjon i 1789, snakker vi ofte om tre store «bølger» av demokratisering i verden:

1. En bølge finner sted i perioden 1828–1926, hvor flere land i Europa introduserte universell stemmerett for menn.
2. En annen bølge varer fra andre verdenskrig slutter i 1945, til perioden hvor flere land i Sør blir uavhengige fra deres tidligere kolonimakter på 60-tallet.
3. Den tredje bølgen finner sted fra den kalde krigens slutt og Berlinmurens fall i 1989, til midt på 1990-tallet. I denne bølgen blir flere land i Øst-Europa, som Ungarn og Polen, demokratiske.

 

 

Demokratisk forvitring

I disse dager er det derimot mye som tyder på at vi er inne i en «motbølge», hvor flere land blir mindre demokratiske.

Databaser som måler valg- og liberalt demokrati, som Varieties of Democracy-databasen (V-Dem), har dokumentert at flere land har gått i udemokratisk retning siden 2015. Dette gjelder for eksempel Ungarn, USA, Tyrkia, Polen, India og Brasil.

Ifølge V-Dems nyeste demokratirapport lever 72 prosent av verdens befolkning i et autokrati. Det er den høyeste andelen siden 1986. 

 

 

I tillegg til at en rekke demokratier går i udemokratisk retning, ser vi nå også fremveksten av mektige autokratiske land, som Kina og Russland, som i økende grad bruker makt for å promotere autokrati rundt omkring i verden.

Når demokratier går i udemokratisk retning, kalles det gjerne demokratisk forvitring, at demokratiet forvitrer.

Dette skjer ofte ved at regjeringen endrer spillereglene til sin egen fordel, for eksempel ved å slå ned på opposisjon, begrense frie medier, eller endre reglene for valg på en slik måte at det blir vanskeligere for opposisjonen å konkurrere.

Dette er en mindre synlig form for demokratisk forvitring enn det vi så på 1900-tallet, da dette oftest skjedde ved at demokratier kollapset på grunn av hendelser som militærkupp, krig eller revolusjon.

Eksempler på politiske ledere som har stått for demokratisk forvitring er USAs tidligere president Donald Trump, Indias president Narendra Modi, Ungarns statsminister Victor Orbán og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. 

 

Autoritære holdninger

Selv om demokratisk forvitring ofte styres fra toppen, av politiske ledere, skjer det med stor aksept og støtte fra velgerne. Flere studier viser at selv i demokratier er velgere villige til å akseptere at politikere bygger ned demokratiet.

Noen velgere er ikke så opptatt av demokrati, og bryr seg derfor lite om demokratisk forvitring. Andre velgere er opptatt av demokrati, men er villige til å godta at politikere bygger ned demokratiet så lenge de står for andre ting velgere vil ha (som lavere innvandring eller bedre økonomi).

En rekke studier viser at aksept for autoritære politikere har vokst blant unge mennesker, også i vestlige land som Norge. Man har ennå ikke en god forklaring på hvorfor det er slik, men mange hypoteser, som at dette kan skyldes manglende kunnskap om demokrati eller eksponering for autoritære holdninger gjennom bestemte sosiale medier (som TikTok).

 

 

Motstand mot demokratisk forvitring

Selv om flere land opplever demokratisk forvitring, skjer det ikke uten motstand. To former for motstand mot demokratisk forvitring, har vist seg å være effektive.

Den første formen handler om hva politiske eliter gjør. Det er særdeles viktig at politikere som støtter demokratiet, slår hardt ned på anti-demokratiske holdninger i egne rekker. For eksempel at politikere på venstresiden tar avstand fra anti-demokratiske holdninger på venstresiden, og at politikere på høyresiden tar avstand fra anti-demokratiske strømninger på høyresiden.

Den andre formen for motstand handler om hva vanlige borgere gjør. I flere historiske eksempler viser det seg at det nytter å gjøre folkelig motstand mot politikere som ønsker å undergrave demokratiet, gjennom demonstrasjoner og protestaksjoner. Når mange tar til gatene for å vise sin støtte til demokratiet, sender det et viktig signal til politikere om at de vil møte motstand hvis de ønsker å avskaffe det.

 

Hvorfor trenger vi demokrati?

Det er mange gode grunner til å være bekymret for demokratisk tilbakegang. Den kanskje viktigste grunnen, er at demokrati er den styreformen som i størst grad lar vanlige borgere selv bestemme over sine liv og samfunn. Demokrati gir mest mulig frihet for enkeltmennesket.

Samtidig er det en rekke andre grunner til å ønske seg demokrati fordi det bidrar til en rekke positive utviklinger i samfunnet. Det er gjort over tusen studier av effekten av demokrati på ting vi bryr oss om, som utdanning, økonomisk vekst, lav fattigdom, befolkningens lykke, mindre forurensning, teknologisk utvikling og så videre. Forskningen viser at demokrati som oftest har en positiv påvirkning på disse samfunnstrekkene.

På spørsmålet på om det betyr noe for oss om vi har demokrati eller ikke, er svaret fra forskningen et rungende «Ja!».