• Hvordan brukes KI i krigen i Ukraina?
• Hvilken rolle spiller tech-selskaper i krigen?
• Hva er viktigst – teknologien eller kampene?
• Hvordan ser framtidens krigføring ut?

Den siste tiden har vi sett blant annet hvordan Ukrainske droner utstyrt med hagler og granater er blitt brukt for å skyte ned russiske droner og treffe mål inne i Russland. Russerne svarer med sine egne droner. Dette er bare ett eksempel på hvordan teknologi og kunstig intelligens (KI) blir stadig mer brukt på slagmarken.

• Les mer om kunstig intelligens i SNL her. 

Krigen i Ukraina er ikke bare en svært destruktiv konflikt med konvensjonelle bomber og granater, men også en intens kamp på den digitale slagmarken. Krigen startet egentlig i 2014, men det var først i 2022 at det vi kaller "storoffensiven" ble innledet av Russland. Før det store angrepet 24. februar, og før vi visste hvor voldsom Russlands invasjon av nabolandet kom til å bli, gikk russerne til angrep på Ukraina med koder, i form av et cyberangrep kalt Foxblade.

Hør NUPIs podkastserie Utenrikshospitalet og episoden som handler om den digitale slagmarken i Ukraina her: 

Eller hør episoden på: 

• Apple
• Spotify

Vi ser nå en revolusjon i moderne krigføring, hvor KI spiller en sentral rolle i både den fysiske og digitale kampen. Dette kan ha store konsekvenser for fremtidens konflikter.

Ukraina-konflikten har blitt omtalt som den første "KI-krigen". KI blir brukt for å analysere data, forutsi fiendens bevegelser og til og med drive militære systemer. KI og digital teknologi blir ikke bare brukt som en støttefunksjon i krigen, men også for å ta strategiske beslutninger og planlegge operasjoner.

I denne artikkelen skal vi gå gjennom noen eksempler på hvordan KI er blitt brukt i krigen Russland fører mot Ukraina, og hvordan ukrainerne forsvarer seg med blant annet KI-teknologi. 

KI som strategisk våpen

En av de mer oppsiktsvekkende bruksområdene for teknologi i krigen har vært at militæret har brukt KI for å få hjelp til å ta beslutninger.

• Les også: Fra skyttergravskrig til urban krigføring

Flere teknologiselskaper, som amerikanske Palantir, har vært en viktig partner i Ukraina helt siden invasjonen i februar 2022. Blant annet har deres KI-baserte plattformer gitt Ukraina muligheten til å håndtere enorme mengder informasjon raskt. Denne KI-analyserte informasjonen er blitt brukt til å forutsi fiendens handlinger, avverge flere russiske angrep og til å koordinere og planlegge militære og humanitære operasjoner.

KI har også spilt en viktig rolle i operasjoner som involverer selvdrevne systemer. Det vil blant annet si droner og roboter som ikke behøver å bli styrt av mennesker. De er både blitt brukt både til å samle inn informasjon, overvåke hvor fienden beveger seg og til å gjennomføre angrep.

• Les om Ukrainas bruk av droner i denne NRK-saken. 

Dette skiftet mot mer selvdrevne systemer markerer en ny fase i krigføring. Denne teknologien har vist seg å være effektiv i å redusere egne tap samtidig som man maksimalt utnytter militære ressurser.

Ukraina har altså en teknologisk fordel over en langt større fiende, og det har vært en nøkkelfaktor i å opprettholde motstanden mot russerne.

Beskyttelse mot digitale trusler

Ukraina har vært utsatt for en rekke cyberangrep fra Russland, noe som har hatt en direkte effekt på den fysiske kampen. Cyberangrepene har blitt brukt til å forstyrre kommunikasjonssystemer og logistikknettverk, noe som har satt ukrainske styrker i en vanskelig situasjon på bakken.

I møte med disse truslene har landet brukt KI-drevne løsninger for cybersikkerhet for å beskytte sine viktige kommunikasjonslinjer og andre digitale systemer.

Ukraina har utviklet et robust cybersikkerhetsforsvar gjennom samarbeid med internasjonale teknologiselskaper som Microsoft, Cisco og Amazon Web Services (AWS). Disse partnerskapene har vært avgjørende for å beskytte Ukraina mot de kontinuerlige russiske cyberangrepene som har forsøkt å destabilisere landet både militært og økonomisk.

Et eksempel på et alvorlig cyberangrep var angrepet på Kyivstar i desember 2023, Ukrainas største telekommunikasjonsleverandør. Dette angrepet, som ble beskrevet som «det største cyberangrepet på telekominfrastruktur i verden», påvirket 24 millioner abonnenter og hadde stor innvirkning på både banktjenester og varslingstjenester i Ukraina. 

Angrepet ble utført av den russiske hackergruppen Solntsepyok, trolig med støtte fra Sandworm og GRU (Russlands militære etterretningstjeneste), og ble gjennomført via en ansattkonto i Kyivstar. Det er nærmest bekreftet at dette angrepet var russisk utført, og det understreker hvordan cyberangrep har blitt en integrert del av krigens virkemidler. Dette kunne ha hatt katastrofale konsekvenser, ikke bare for Ukrainas økonomi, men også for de tjenestene innbyggerne er avhengige av. 

Angrepet på Kyivstar er en påminnelse om betydningen av den digitale slagmarken i den større Ukraina-konflikten, og om at digitale sårbarheter som kan utnyttes i en tid med økt digitalisering.

Algoritmer som påvirker opprør og propaganda

I tillegg til direkte cyberangrep har Ukraina vært involvert i digital krigføring på et informasjonsnivå. Russisk propaganda og desinformasjon har vært et sentralt element i konflikten, og Ukraina har brukt KI for å motvirke disse forsøkene på å manipulere opinionen, både nasjonalt og internasjonalt.

For eksempel ble det i mars 2022 spredt en deepfake-video, det vil si en video laget med hjelp av generativ kunstig intelligens-teknologi, av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj der han ber Ukrainske soldater om å overgi seg. Russiske myndigheter bruker også den sosiale medie-platformen Telegram, som er lite regulert og godt egnet til å spre desinformasjon. Innhold her blir gjerne spredt videre på andre plattformer som Facebook, X og TikTok. 

Russland oppretter også såkalte “kloninger”, det vil si falske versjoner av nettsidene til for eksempel internasjonale organisasjoner og nyhetsplattformer, og lager og sprer manipulerte forsider av kjente magasiner for å distribuere falske nyheter og propaganda.

• Les også: Hva er propaganda?

Algoritmer, som er KI-drevet, har blitt brukt til å analysere strømmer av informasjon på internett, identifisere falske nyheter og målrette kommunikasjon til strategiske målgrupper. På den måten har Ukraina klart å kontrollere informasjon og kommunikasjonen både innenlands og utenlands.

Denne teknologiske kampen på informasjonsfronten har vært viktig for å holde befolkningen motivert og for å samle internasjonal støtte i kampen mot russisk aggresjon.

 

Ansiktsgjenkjenning og overvåkning

En annen KI-teknologi som har blitt brukt i konflikten, er Clearview AI, som leverer teknologi på ansiktsgjenkjenning. Denne teknologien har vært viktig for å identifisere russiske soldater og infiltratører som prøver å krysse de ukrainske linjene.

Bruken av Clearview AI har imidlertid ført til en rekke spørsmål om etikk og personvern. Ansiktsgjenkjenningsteknologi samler og analyserer bilder fra sosiale medier og offentlig tilgjengelige databaser for å identifisere personer. I en krigssituasjon kan dette redde liv og beskytte soldater, men på sikt gir det bekymringer om hvordan slike teknologier kan brukes i konflikt, og hvilke konsekvenser det kan ha for sivile.

Samarbeidet Ukraina har hatt med de private teknologiselskapene som Clearview AI, Palantir, Amazon, Microsoft og Cisco har dog ført til en mye tettere bånd mellom det militære og de som jobber med teknologisk innovasjon. I februar 2025 meldte Google seg også på i dette selskapet da de fjernet sitt selvpålagte forbud mot å bruke egen KI-teknologi til militære formål.

Teknologiselskaper har blitt ikke bare rådgivere, men aktive deltakere i konflikten, og har bidratt med løsninger som har vært avgjørende i å sikre Ukraina en fordel på slagmarken.

Fremtidens krigføring

Krig har likevel ikke flyttet seg helt over i cyberspace. Selv om teknologien har utviklet seg drastisk, er KI og cyberkrigføring først og fremst et viktig tillegg til tradisjonelle militære operasjoner. I krigen i Ukraina har såkalt “konvensjonell krigføring”, som bombing, artilleri og frontlinjekamper for å sikre territorium og vinne avgjørende slag, vært dominerende og avgjørende. Men den har også demonstrert hvordan KI nå er en viktig støtte til de fysiske kampene.

Mens tradisjonelle militære midler utgjør den mest synlige delen av krigen, foregår det samtidig en rask utvikling av digitale våpen og plattformer. Private teknologiselskaper spiller en langt større rolle enn det som ofte får oppmerksomhet, og deres bidrag til Ukrainas forsvar strekker seg langt utover cybersikkerhet.

Ved hjelp av KI, stordata og skybaserte løsninger har disse selskapene gjort det mulig for Ukraina å utnytte teknologi både på slagmarken og i informasjonskrigen. Dette er ikke bare en kamp om å forsvare seg mot cyberangrep, men også om å bruke teknologiske fremskritt til å styrke det militære forsvaret og forme den globale fortellingen om konflikten.

KI-drevne digitale systemer, roboter og droner, cybersikkerhet og informasjonskrigføring har gjort krigen i Ukraina til det vi kan kalle den første "KI-krigen".

Denne utviklingen peker på en fremtid hvor teknologi ikke lenger bare er en støttefunksjon, men et sentralt element i krigføringens strategi og praksis. Det er en krig som både involverer bomber og granater på bakken og algoritmer og koder på den digitale slagmarken.

Dette er et varsel om hva som kan komme i fremtidens konflikter, hvor teknologiens rolle blir stadig mer avgjørende.