• Hva er handelskrig?
• Hvordan kriger stater med handel?
• Hvorfor startet Trump med dette?
• Hvilke konsekvenser kan handelskrigen få for Norge?

 

Vi tenker ofte på krig som væpnet konflikt, men ordet krig benyttes også i situasjoner der land bruker tollsatser og kvoter som «våpen» – nemlig handelskrig.

For å forstå hva handelskrig er og hvordan den påvirker forholdet mellom land, må vi dykke ned i noen begreper: 

1. Toll er avgifter som land kan ilegges varer som kjøpes eller selges mellom land. Da blir det dyrere å kjøpe varer fra utlandet (for virksomheter og forbrukere), og dyrere for utenlandske firma å selge varer til landet som øker tollsatsene sine.
2. Toll er toll uansett om den kalles straffetoll, gjengjeldelsestoll eller beskyttelsestoll. Her er det motivasjonen bak tollen som avgjør hva vi kaller den.
3. Kvoter brukes ofte i internasjonal handel av land for å bestemme hvor mye av en vare et land kan kjøpe eller selge i løpet av en fastsatt tidsperiode.

2. april, 2025, innførte Donald Trump toll mot en lang rekke land som han mener har utnyttet USA. Dette kalte han for en amerikansk «frigjøringsdag». Han hevder at målet hans er at flere varer skal produseres i USA, og at amerikanere og amerikansk næringsliv skal handle mer i eget hjemmemarked – altså i sitt eget land.

Først bestemte USA at varer fra Kina skulle få 34 prosent toll, EU skulle få 20 prosent toll, mens alle norske varer skulle få 15 prosent toll. Når USA bestemmer seg for å angripe andre land med økte tollsatser, svarer flere med sin egen straffetoll mot amerikanske varer. For eksempel har presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, advart om at «urimelige tollsatser mot EU vil ikke forbli ubesvart – de vil utløse strenge og forholdsmessige mottiltak».

Trump på sin side har sagt at land som svarer på tollen som USA pålegger dem, vil få en ytterligere straffetoll tilbake.

Flere, inkludert EU, har sagt seg villige til å forhandle med USA, og Trump har svart med å sette de amerikanske tollsatsene på pause. Kina svarte først med å øke egne tollsatser på amerikanske varer til over 100 prosent. Derfor satte USA opp tollen mot Kina, til nærmere 150 prosent. Etter forhandlinger mellom USA og Kina ble tollsatsene kraftig redusert – om enn midlertidig.

Men sånn eskalerer en handelskrig. Den trenger ikke omfatte alle land i verden, men er i gang når to eller flere land bruker toll eller kvoter mot hverandre.

Hør NUPIs podkastserie Utenrikshospitalet og episoden som handler om verden i handelskrig her:

Eller lytt til episoden på:

• Spotify
• Apple

Hvorfor drive krig med handel?

Donald Trump har kalt de amerikanske tolløkningene for en «erklæring av økonomisk uavhengighet». Etter hans syn er det urettferdig at USA kjøper mer fra andre land enn de handler fra USA. Dette kalles negativ handelsbalanse. Målet til Trump er at flere varer skal produseres i USA, ikke i utlandet. På den måten ønsker han å skape flere amerikanske arbeidsplasser. Et eksempel er bilindustrien. Her vil Trump få slutt på import av biler fra Europa. I stedet vil han at amerikanerne skal kjøre amerikanske biler laget i USA.

USA er et stort marked med over 300 millioner innbyggere, noe som gir makt og innflytelse over internasjonal handel, men også som utenrikspolitisk virkemiddel – for å presse land til å gjøre som USA vil fordi de ikke vil miste tilgangen til så mange potensielle forbrukere. Trumps politikk er ofte uforutsigbar og kan endres ganske dramatisk i løpet av kort tid. Det får mange til å lure på om Trump først og fremst bruker tolløkningene som et forhandlingsmiddel. Med andre ord at han vil tvinge andre land til å rette seg etter amerikanske interesser.

Internasjonal handel er upopulært blant en rekke av USAs velgere. Mange mener at det å handle med andre land er en trussel mot amerikanske arbeidsplasser. Når Trump fremstår kompromissløs overfor andre land på vegne av disse velgerne, handler det også om symbolpolitikk. Tilhengerne hans oppfatter at han setter resten av verden på plass, samtidig som han beskytter amerikanere.

Også under sin første presidentperiode, i 2018, innførte Trump økt toll på stål og aluminium. Flere peker på at denne økningen førte til høyere kostnader for importerte varer. Til syvende og sist er det ofte kundene som må betale for slike kostnadsøkninger.

Konsekvenser for Norge

En handelskrig har ikke bare konsekvenser for de bransjene som blir rammet av høyere tollsatser. Etter nyheten om USAs tolløkning falt børsene verden over. Omfanget er blitt sammenlignet med finanskrisen på slutten av 2000-tallet. Handelskrig påvirker verdensøkonomien. Handel mellom land går ned, og som en følge av det vil prisene stige.

Da næringsminister Cecilie Myrseth snakket til Stortinget om situasjonen i midten av mars, sa hun at det fra norsk side er tre hovedbekymringer:

• Hvordan en handelskonflikt mellom viktige aktører vil påvirke verdensøkonomien
• Økt toll på norske varer som selges til USA
• Faren for at beskyttelsestiltak fra EU kan ramme norske varer

Norge beskrives ofte som et land med en liten, åpen økonomi. Det betyr at vi selger og kjøper mye til og fra utlandet. I tillegg har Norge få innbyggere, noe som betyr at vi har et relativt lite hjemmemarked. Norsk næringsliv kan ikke belage seg på å selge varene sine utelukkende til nordmenn.

Norsk eksport til USA er ikke veldig stor. Likevel vil den enkelte bedrift som selger varene sine til USA, kunne bli hardt rammet. Dette gjelder blant annet offshoreteknologi, anleggsmaskiner og møbler. Sjømat er også en stor eksportvare til USA som i dag har nulltoll. Høyere toll vil gjøre det langt dyrere for norske produsenter å selge sjømat til USA. Det vil sannsynligvis også føre til at prisene på produktene øker.

Norge i skvis mellom USA og EU?

Til sammenligning er norsk eksport til EU ti ganger så stor. Derfor har norske politikere jobbet hardt for at EU ikke skal glemme Norge når de bestemmer seg for hvordan de skal svare USA. Én ting er den såkalte gjengjeldelsestollen som EU har varslet, det vil si toll på typiske amerikanske varer som motorsykler og appelsinjus. Den vil ikke ramme Norge. Men vi kan rammes indirekte: Når USA setter opp tollsatsene sine, vil det føre til at produsenter leter etter andre – og billigere – steder å selge varene sine. Hvis slike varer som egentlig var ment for USA i stedet selges i store mengder på det europeiske markedet, kan EU innføre toll for å beskytte europeiske produsenter mot konkurranse.

Det Norge har kanskje vært aller mest redd for er at også norske varer skulle bli rammet av en slik gjengjeldelsestoll fra EU. Norge har tette bånd til EU. Spesielt gjennom EØS-avtalen som gjør Norge til en del av EUs indre marked. Men Norge er ikke del av EUs felles handelspolitikk, og derfor har det vært en viss uro for at Norge skal bli behandlet som andre ikke-medlemmer.

I 2018, da Trump økte tollene på stål og aluminium, innførte EU beskyttelsestoll. Sveits fikk ikke unntak fra EUs respons, men Norge gjorde det. Også denne gangen har presidenten for kommisjonen, Ursula von der Leyen, vært tydelig på at Norge er en del av det indre marked. Det peker i retning av at Norge vil slippe unna en eventuell beskyttelsestoll.

Likevel er det liten tvil om at det er dramatiske tider i internasjonal handel. Og situasjonen viser hvor sårbar Norge er når store land havner i konflikt. Selv om det gjenstår å se hvor alvorlig handelskrigen blir, bidrar uforutsigbarheten til økt uro. Det vil kunne få store konsekvenser for verdensøkonomien, arbeidsplasser, og prisene vi betaler i butikken.