• Hvorfor er det krig i Sudan?
• Hvordan styrte Omar Al-Bashir i Sudan før han ble styrtet i 2019?
• Hva er status for verdens største humanitære krise?

Sudan er Afrikas tredje største land, og her finner du store mengder naturressurser som olje, gull og vann. Landet ligger mellom Egypt i nord og Sør-Sudan i sør. Befolkningen er mangfoldig og inkluderer over 500 etniske grupper, hvorav den største gruppen er sudanske arabere med arabisk som hovedspråk. Store deler av landet er ørken- og steppelandskap og i nord finnes det pyramider og andre spor etter tidligere sivilisasjoner.

I denne artikkelen skal du få lære mer om Sudans historie, hvordan borgerkriger og statskupp har formet landet gjennom tidene, og hvordan Sudan i praksis er delt i to på grunn av disse konfliktene. Du skal også få lære om verdens største flyktningkrise som nå herjer i Sudan.

30 år med islamistisk autoritært styre

Sudan ble styrt av både Storbritannia og Egypt samtidig (i det som kalles et kondominat) frem til landet fikk sin selvstendighet i 1956. Den nye staten hadde sin forankring hos religiøse muslimske ledere i nord, med hovedstaden Khartoum. 

Ulike ledere styrte Sudan i en konservativ muslimsk retning. Skolene ble brukt som en arena for å islamisere og arabisere befolkningen. Islamiseringen innebar blant annet at alle elever måtte ha et muslimsk navn for å få starte på skolen, og lærebøkene inneholdt referanser til Koranen, også i fag som matematikk. Arabiseringen innebar arabisk som undervisningsspråk i skolen. Dette skjedde på tross av at store deler av befolkningen, særlig i sør, var kristne og ikke hadde arabisk som sitt morsmål.

I 1989 tok Omar Al-Bashir makten i Sudan ved et militærkupp, noe som ble starten på 30 år med et islamistisk autoritært styre. Omar Al-Bashir bestemte at Sharia skulle være grunnlaget for lov og regjering. Dette betød at staten ble organisert etter en streng islamistisk tolkning der religiøse regler styrte rettssystemet, samfunnslivet og politiske beslutninger. Denne lovgivningen førte til ytterligere undertrykkelse av religiøse minoriteter og omfattende menneskerettighetsbrudd. Islamiseringen og arabiseringen av Sudan er en av flere årsaker til at det siden Sudans frigjøring i 1956 har vært interne konflikter i landet.

Den første borgerkrigen startet allerede i 1955, og varte frem til en fredsavtale ble underskrevet i Addis Abeba i 1972. Misnøye med innføringen av denne avtalen førte til den andre borgerkrigen som varte fra 1983 og helt til 2005. I denne borgerkrigen var Norge med på å mekle mellom partene i fredsforhandlingene. Økende folkelig misnøye med Al-Bashir og det militære styret førte til at landet så ut til å ta en ny retning i 2019.

 

 

Statskupp og fornyet konflikt

President Omar Al-Bashir ble styrtet ved et statskupp i 2019, etter flere måneder med folkelige protester. Demonstrantene krevde en sivil demokratisk valgt regjering – altså at lederne av landet ikke skulle være militære som de hadde vært frem til nå, men politikere som ble valgt av folket. Denne politiske omveltningen blir ofte omtalt som den sudanske revolusjonen, altså en rask og grunnleggende endring i det politiske styresettet over kort tid. Revolusjonen var drevet av vanlige folk som tok til gatene. 

Abdel Fattah al-Burhan, leder for Sudans hær (Sudanese Armed Forces, forkortes SAF), og Mohammed Hamdan Dagalo (oftest omtalt som Hemedti), leder for den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF), inngikk en avtale med opprørerne om en sivil overgangsregjering. Overgangsregjeringen kom på plass, med Abdalla Hamdok som statsminister, og med det et håp om en ny periode som kunne lede til demokratisk styre. I den sivile overgangsregjeringen styrte de to generalene Burhan og Hemetti Sudan sammen, under kontroll av et suverent råd, som er øverste styringsorgan i et land med midlertidig styresett.

 

 

Den sivile overgangsregjeringen overlevde imidlertid ikke lenge, og ble styrtet i 2021, ved et militærkupp ledet av Burhan (SAF) og Hemedti (RSF), som deretter ledet Sudan videre sammen. Burhan som statsoverhode og Hemedti som nestkommanderende. 

Den pågående krigen i Sudan brøt ut april 2023. Partene i krigen er de sudanske væpnede styrkene SAF og RSF, ledet av generalene Burhan og Hemedti. Den er et resultat av uenighet om hvordan og når RSF sine styrker skulle bli en del av de nasjonale væpnede styrkene, SAF.

Landet er hovedsakelig geografisk delt i to, med Burhan og SAF som kontrollerer nordlige og østlige deler, med hovedsete i Port Sudan, mens Hemedti og RSF kontrollerer store deler av hovedstaden Khartoum og Darfur. Fremrykninger fra begge parter og kamp om nye landområder har ført til ytterligere konflikter og massedrap på sivile.

Hvordan påvirker konflikten landene rundt?

Sudan grenser til syv andre land, og krigen påvirker disse på ulike måter. Den blå Nilen og den hvite Nilen (som er de to hoveddelene i elven Nilen) møtes i hovedstaden Khartoum og renner videre nordover og ut gjennom Egypt. Nilen utgjør 90 prosent av Egypts ferskvannslager, og krigen i Sudan truer derfor vannforsyningene til Egypt. Egypt er involvert i krigen ved at de støtter SAF og Al-Burhan, blant annet gjennom å selge dem våpen.

Sudan har også en lang grense mot Rødehavet, og byen Port Sudan er svært viktig for handel i regionen. Eksempelvis foregår eksport av olje gjennom Port Sudan. For Sør-Sudan hvor oljeinntekter utgjør 90 prosent av statens inntekter, er det derfor kritisk med fred og stabilitet i Sudan for å ha tilgang til Port Sudan for oljeeksport. 

Våpen kommer inn fra mange av landene rundt Sudan, og gull blir brukt til å finansiere krigen på begge sider. Konflikten skaper uro og problemer for landene som grenser til Sudan, og derfor har det vært forsøk på å få på plass en fredsavtale mellom de to hovedpartene i konflikten, foreløpig uten hell.

Verdens største humanitære krise

Maktkampen mellom Hemedti og Burhan har hatt enorme konsekvenser for sudanserne.

Menneskerettighetsbrudd har vært, og er svært utbredt i konflikten på begge sider. Marginalisering av minoritetsgrupper skjer også i den pågående krigen, slik det også var i den første (1955-1972) og den andre (1983-2005) borgerkrigen i Sudan. 

Selv om landskapet er endret og Sør-Sudan har fått sin selvstendighet finnes det fremdeles et stort mangfold av religioner, etnisiteter og kulturer i Sudan. Kampen om makt og ressurser, og kontinuerlig marginalisering av minoritetsgrupper er fremdeles hovedårsaker til konflikten.

I tillegg til dette opplever Sudan nå en av verdens mest alvorlige humanitære kriser. 12 millioner mennesker er på flukt, mens over 2 millioner har flyktet til naboland som Egypt, Tsjad og Sør-Sudan. I 2025 ble det anslått at 30 millioner mennesker hadde behov for humanitær hjelp, og av disse var 15 millioner barn. Store deler av befolkningen lider av sult og hungersnød. Utfordringene står i kø. 

15. april 2026 har denne nyeste borgerkrigen i Sudan vart i tre år. Brutaliteten og krisen øker stadig i omfang. Overgrep blir brukt som våpen. Kvinner og barn er spesielt utsatte. Mer enn 16 millioner barn er ute av skolen. Dette bidrar til økt fare for overgrep og rekruttering av barn til væpnede grupper. Mange er traumatisert og vil ha behov for hjelp i lang tid fremover. 

• Les også: Bistand i krise

Matveier og nødhjelp stoppes og landsbyer brennes ned, inkludert hus med mennesker i. Begge parter i krigen angriper humanitære og medisinske aktører, som hjelpeorganisasjoner og leger. Kutt i bistandsbudsjett i mange giverland og USAs nedleggelse av USAID har ført til drastiske kutt i livsnødvendig hjelp.

Tre år med krig får store ringvirkninger, og en krise utløser stadig en annen. Det at verden stadig opplever at nye kriger oppstår, gjør at krisen i Sudan havner i skyggen. Situasjonen i Sudan utgjør i dag verdens største humanitære krise.