• Hva er romvirksomhet?
• Hvilken betydning har romvirksomhet for samfunnet?
• Hva gjør Norge i verdensrommet?
• Hvem samarbeider Norge med i verdensrommet?

Hva er romvirksomhet?

Romvirksomhet innebærer utrolig mye forskjellig. Det omfatter alt fra romfart og utforskning av det ytre rom, astronauter og romferder, til kommunikasjon, navigasjon, og overvåking av klimaet på jorden. Satellitter gir oss tilgang til kommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og tidsbestemmelse. Tjenestene vi får fra satellitter, er kanskje den typen romvirksomhet som påvirker hverdagen vår mest, uten at vi ser eller hører mye om dem. Vi deler ofte inn tjenester fra satellitter i tre bolker: satellittnavigasjon, jordobservasjon og satellittkommunikasjon.  

Satellittnavigasjon er teknologi som brukes til å bestemme posisjon, navigasjon og tid.  Dette fungerer på land, i luften, til sjøs og i verdensrommet, ved hjelp av signaler fra navigasjonssatellitter.  

Jordobservasjon er et fellesbegrep for aktiviteter der man samler inn informasjon om jordens overflate og atmosfære ved bruk av ulike instrumenter som er i eller på satellitter. Jordobservasjonsdata kan brukes til mange ting. For eksempel kan slike datahjelpe til med å lage et mer nøyaktig pollenvarsel i Norge. 

Satellittkommunikasjon handler om satellitter som overfører informasjon som tv, internett, radio og telefon. Dette gjør det blant annet mulig for piloter å kommunisere med bakkekontrollen når de flyr.  

Satellitteknologi gir oss altså tjenester som  påvirker våre liv hver eneste dag – fra å overvåke klimaendringer, hjelpe folk som har gått seg vill med å finne veien hjem, følge med på om bakken huset ditt står på kan komme til å synke, og til å oppdage kriminalitet til sjøs, som oljesøl og tjuvfiske.  

Hvilken betydning har romaktiviteter for samfunnet?

I dag er satellitter viktig for en lang rekke grunnleggende samfunnsoppgaver.  

Nytten av verdensrommet for samfunnet i dag er nesten umulig å kalkulere. Alle tjenestene vi får av satellitter har gjort at de har blitt helt grunnleggende for samfunnet vårt. Hadde vi vært foruten satellitter bare én dag, ville mange tjenester vært utilgjengelige. Som du kan høre i NRK sin EKKO-podcast, ville en dag uten satellitter vært veldig annerledes enn en vanlig dag.  

Fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden er du avhengig av satellitter. Du bruker rett og slett romteknologi hver eneste dag! I korte trekk ville store deler av samfunnet vårt ikke fungert. Du kunne ikke ha brukt Google Maps, Vipps hadde sluttet å funke, og det hadde ikke vært mulig å sjekke værvarselet.  

Hva skjer hvis du våkner opp en morgen og alle satellittene er borte? Det forklarer Pål Brekke fra Direktoratet for romvirksomhet i denne videoen:

Verdensrommet kommer bare til å bli viktigere i årene som kommer. Det moderne samfunnet slik vi kjenner det hadde ikke fungert uten satellitter.  
 

Hva gjør Norge i verdensrommet?

Norge har faktisk et eget rombyrå som ligger på Skøyen i Oslo. Som Norges versjon av NASA, koordinerer Direktoratet for romvirksomhet (på engelsk Norwegian Space Agency) Norges nasjonale og internasjonale engasjement i verdensrommet. I Norge handler romvirksomheten hovedsakelig om tre ting:  

1. Overvåking av land- og havområder  ved hjelp av satellitter,  
2. Overvåking av aktiviteter som foregår i verdensrommet,  
3. Satellittkommunikasjon i nordområdene.  

Norge er et land med store områder, både til sjøs og på land. Den unike geografien gjør at Norge har et konkurransefortrinn når vi samarbeider med andre land og aktører. Samtidig gjør de store områdene oss sårbare. Det er viktig å ha kontroll på disse områdene, og det fungerer som en god arena for samarbeid med land som har like eller ulike interesser i samme regioner som oss.  

Det norske selskapet Kongsberg har for eksempel verdens største kommersielle antennepark på Svalbard, som heter SvalSat. Der finnes det mer enn 100 antenner som er i drift. Hver måned har antenneparken rundt 50 000 kontakter med satellitter. Antenneparker som SvalSat sender store mengder data både opp til satellittene for å styre dem, og mottar data fra satellittene til bakken. Dataene brukes til kommunikasjon, navigasjon, og mye mer. Brukerne av disse antennene er blant annet amerikanske NASA.  

På Andøya i Nordland, har Norge en egen romhavn: Andøya Spaceport, hvor det skal skytes opp raketter med satellitter i fremtiden. Tilgang til rommet er helt sentralt for å drive med romvirksomhet, og romhavnen gir Norge et strategisk fortrinn i samarbeid med land og aktører som er ute etter samarbeidspartnere for å få opp satellitter i bane rundt jorden.  

På videoen ser du oppskytningen av raketten Spectrum fra Andøya Spaceport 30. mars 2025. Raketten måtte avbryte flyvningen kort tid etter start, men testen var likevel et viktig steg for Norge som romnasjon. Dette var første gang en bærerakett ble skutt opp fra vest-europeisk fastland.

Hvem samarbeider Norge med i verdensrommet?

For Norge som et lite land, er samarbeid i verdensrommet spesielt viktig. Det er rett og slett for dyrt og krevende å drive med romvirksomhet helt alene. Verdensrommet er derfor et eksempel på en arena som krever mye internasjonalt samarbeid og engasjement, spesielt fra land som Norge som har begrenset mulighet til å drive med romaktiviteter helt på egen hånd.   

Norge samarbeider med mange aktører om kritiske tjenester som er viktig for at samfunnet vårt går rundt. Hoveddelen av Norges internasjonale engasjement i verdensrommet skjer gjennom Den europeiske union (EU) og Den europeiske romorganisasjonen (European Space Agency). Norge samarbeider også med USA i verdensrommet, og har flere enkeltavtaler med land som Italia.   

Norge har siden 1987 vært medlem av European Space Agency, som hovedsakelig er en forsknings- og utviklingsorganisasjon. Norge er ikke medlem av EU, men deltar i EUs romaktiviteter for jordobservasjon, posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT), og beskyttelse og sikker kommunikasjon i EUs romprogram (2021-2027) gjennom EØS-avtalen. Norge er dessuten med i FN sitt rom-organ, United Nations Committee on the Peaceful Uses of Outer Space (UN COPUOS).  

Arbeidet gjennom disse arenaene er viktig, fordi det bidrar til å fremme felles verdier og interesser som er viktig for Norge og vår fremtid. For eksempel er Norge engasjert i FNs romallianse, Space4Ocean, som skal beskytte havene våre.  

Konklusjon

Selv om Norge er et lite land i universet, spiller vi en viktig rolle i verdensrommet. Satellitter og romteknologi er avgjørende for det moderne samfunnet, og Norge bidrar med kunnskap, infrastruktur og geografiske fordeler. For å ivareta norske verdier og interesser – både på jorden og i rommet – er internasjonalt samarbeid helt sentralt.