Forsker
Dorthea Gradek
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Dorthea Gradek jobber som forsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hos NUPI jobber hun med problemstillinger knyttet opp i mot internasjonalt romsamarbeid, "space governance" og EUs rompolitikk.
Før Dorthea begynte hos NUPI, var hun aspirant ved Direktoratet for Romvirksomhet. Hos Romdirektoratet forsket hun på utviklinger og trender i premisset for EUs rompolitikk, spesielt i lys av utfordringer i balansen mellom klima- og miljøformål på den ene siden, og sikkerhet og forsvar på den andre. Her definerte hun mekanismer og utfordringer i EUs rompolitikk som vanskeliggjør endring og rask tilpasning av nye rompolitiske ambisjoner.
Dorthea har en internasjonal mastergrad i European studies fra NTNU, og skrev avhandlingen sin om handlingsrommet i EØS-avtalen. Nærmere bestemt utforsket hun hvordan politiske fortolkninger av artikkel 102(5) i EØS-avtalen, som også er kjent som "reservasjonsretten", har fungert som et virkemiddel for å fremstille Norges handlingsrom med EU som større enn det er.
Ekspertise
Utdanning
2022 - 2024 MA i European Studies, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Trondheim
2019 - 2022 BA i Europastudier med spesialisering i engelsk, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Trondheim
Arbeidserfaring
2026 - Forsker, NUPI
2025 - Juniorforsker, NUPI
2025 - Gjesteforsker, The European Space Policy Institute (ESPI)
2024 - 2025 Gjesteforsker, NUPI
2024 - 2025 Aspirant, Direktorat for Romvirksomhet
2023 - Trainee, NTNU sitt Brusselkontor, Brussel
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNorwegian-German space collaboration: A pathway to Europe
Denne briefen analyserer Norge og Tyskland sitt fornyede samarbeid om romvirksomhet, og dets strategiske betydning for norsk utenrikspolitikk og landets ambisjoner i rommet. Analysen utforsker hvordan samarbeidet gjenspeiler Europas søken om strategisk autonomi og vurderer hvordan Norge kan utnytte sine unike romkapabiliteter for å sikre en sterkere rolle i europeisk romsamarbeid, til tross dets status som utenforland av EU. Den tyske forbundskansleren Friedrich Merz’ første besøk til Norge som Kansler i mars 2026 på romhavnen på Andøya, utløste en ny ambisjon for norsk-tysk samarbeid innenfor romvirksomhet. Samarbeidet skal fokusere på rombasert overvåkning, sikker satellittkommunikasjon, og oppskytningskapasitet. Samarbeidet viser nye tegn til konseptualisering av romvirksomhet som et sektorovergripende felt hvor felles kapasitetsbygging trengs. Tyskland har en bred industriell base, mens Norge har spisskompetanse på flere viktige områder, som forskning og en unik geografisk posisjon i nordområdene. Samarbeidet kan styrke europeisk konkurransekraft og sikkerhet, men dets suksess er avhengig av samspillet med EU og nye reguleringer gjeldene for utenforlands deltakelse. For å lykkes må Norge forsikre langsiktige investeringer og bidrag, samtidig som det må etableres solide kanaler for videre samarbeid. Samarbeidet med Tyskland har potensialt til å posisjonere Norge som en ledende romnasjon i Nordområdene og sådan en sentral partner for Europa i verdensrommet.
Rom for endring? EUs rompolitiske premiss
EUs rompolitikk har siden 2009 i stor grad vært tuftet på prinsipper knyttet til EUs klima- og miljøagenda, med utgangspunkt i en fredelig orientert utnyttelse av verdensrommet. Den pågående endringen i Europa, der realpolitikken slår sterkere inn, kan beskrives som en kursendring i retning vekk fra EU som en normativ romaktør, som har vært det institusjonaliserte premisset for EUs rompolitikk. Artikkelen problematiserer at til tross for mer fokus på sikkerhet og forsvar i rompolitikken, skjer ikke endringen i praksis. Artikkelen diskuterer hvilke faktorer som opprettholder stabilitet og forhindrer rask endring gjennom institusjonell teori, for å forklare hvordan stabilitet i EUs rompolitikk vanskeliggjør endring. Basert på EUs to romstrategier fra 2016 og 2023 og intervjuer med rompolitiske byråkrater i EU-systemet, analyserer artikkelen hvorvidt sikkerhet og forsvar er blitt et forsterket premiss for EUs rompolitikk. Funnene baserer seg på sporbare strukturelle og strategiske skifter som kan påvise betydelig endring. Artikkelen analyserer hvordan manglende operasjonalisering i EUs romstrategier, intern politisk uenighet blant EUs medlemsland om EUs mandat, samt teknologisk låsing i utvikling av romkapasiteter, utfordrer EU i gjennomføringsevnen av sin forsvars- og sikkerhetsagenda i rompolitikken. Funnene viser at EU ikke klarer å iverksette nye sikkerhets- og forsvarsambisjoner i sin rompolitikk i forventet tempo.
Utviklinger i EUs rompolitikk: Utfordringer og muligheter for Norge
EUs romsatsning er i endring. Med en økende prioritering av sikkerhets- og forsvarsbehov, skaper dette usikkerhet rundt Norges rolle og muligheter i EUs romaktiviteter. Endringene vil ta tid, men mulighetene for videre norsk engasjement ligger i strategisk posisjonering, gode sikkerhets- og forsvarsindustri-relasjoner med EU, og ikke minst at Norge oppfattes som en likesinnet, god samarbeidspartner av EU. Spesielt kan det at EU vil strømlinjeforme modellen for samarbeid med tredjeland utfordre Norges posisjon som særlig tett integrert i EUs romaktiviteter. Denne policy briefen bygger på en artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk med tittelen "Rom for endring? EUs rompolitiske premiss". Artikkelen ble skrevet mens forfatteren, Dorthea Gradek, var aspirant hos Direktoratet for romvirksomhet. Analysen, funnene og anbefalingene i denne policy briefen er basert på 23 intervjuer med ansatte i EUs rombyråkrati, både i undergruppen COREPER (Ministerrådet), Europakommisjonen, byråer underliggende Europakommisjonen, samt europeiske lands faste delegasjoner til EU.
Lanseringsseminar: Når rompolitikk blir sikkerhetspolitikk - Norsk deltakelse i EUs romprogram?
Hvor er Europas rompolitikk på vei? Finnes det er alternativer til fortsatt norsk deltakelse i EUs romprogram, og hvor enkelt er det for Norge å få en avtale om fortsatt deltakelse?
Norway and Space: Strategic Positioning, Allied Cooperation, and Exposure (NSPACE)
NSPACE-prosjektet undersøker hvordan Norge kan møte økende stormaktskonkurranse i verdensrommet ved å analysere hvordan rominfrastruktur påvirker nasjonale sårbarheter og strategiske m...
Når rompolitikk blir sikkerhetspolitikk: Norsk deltakelse i EUs romaktiviteter (EU Rom)
Denne rapporten er en evaluering av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter utført på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet. ...
Når rompolitikk blir sikkerhetspolitikk: Norsk deltakelse i EUs romaktiviteter
Denne rapporten er en evaluering av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter utført på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet. Oppdraget «Evaluering av EUs romprogram (2021-2027)» ønsket å bedre beslutningsgrunnlaget for eventuell videreføring av norsk deltakelse i EUs romaktiviteter for perioden 2028-2034, slik de er beskrevet i Konkurranseevnefondet gjennom «en evaluering av den samfunnsmessige nytten både for Norge og EU ved videre norsk deltakelse». Rapporten viser det norske samfunnets avhengighet av rombaserte kapasiterer, men også hvordan politiske, teknologiske og sikkerhetspolitiske endringer har endret rammene for romvirksomhet og Norges deltakelse i EUs romprogrammer. EU får nå en tydeligere sikkerhetspolitisk rolle, og rompolitikken kobles sterkere til strategisk autonomi. Dette gir Norge nye muligheter, men også mer krevende rammevilkår for deltakelse i europeisk romsamarbeid.