En stat eller en annen aktør (f.eks. en organisasjon, et transnasjonalt selskap, medier …) har makt når den evner å få det som den vil, og få andre stater og aktører til å handle annerledes enn de egentlig ønsker. Mange finner det riktig å skille mellom tre former eller grunnlag for makt:

• politisk
• økonomisk
• ideologisk makt/påvirkningskraft.

I mange land er statsmakten delt mellom en

• lovgivende (og bevilgende) folkevalgt forsamling
• utøvende - regjering med forvaltningsapparat
• dømmende statsmakt - uavhengig rettsvesen med domstoler

etter et prinsipp om maktfordeling. Tanken bak (Montesquieu) er at de tre statsmaktene skal balansere hverandre og dermed forhindre at statsmakten blir misbrukt og utarter til å bli tyrannisk.