Foto: Heiko Junge / NTB

Det nye koronaviruset førte ikke bare til en global helsekrise, men også en internasjonal finanskrise.

Pandemi = økonomisk kollaps

Publisert: 28. Sep 2020

Da pandemien slo ned som en global bombe, gikk økonomien med i dragsuget. Hva er økonomisk globalisering, og hvordan kan en helsekatastrofe være så tett knyttet til økonomisk kollaps? 

  • Hva er økonomisk globalisering?
  • Hvorfor er verden så tett forbundet økonomisk?
  • Hvorfor krasjet verdensøkonomien da vi ble rammet av koronaviruset?
  • Hvordan skal økonomien komme tilbake til hektene igjen?

Ser vi oss rundt på frokostbordet, i klesskapet, i skolesekken eller på mobilen, oppdager vi at en stor del av varene vi kjøper, og appene vi bruker, kommer fra utlandet. Motsatt blir en stor del av det som produseres i Norge, solgt til utlandet. For eksempel blir det meste av olje, gass og oppdrettsfisk eksportert, altså solgt til kunder i utlandet. 

På mobilen din står det gjerne «assembled in China». Det kunne like gjerne stått «made in the world». Merket referer nemlig bare til hvor produktet ble ferdigstilt, og det er ofte i Kina. Mobilen er imidlertid satt sammen av hundrevis av deler som kommer fra hele verden. Figur 1 viser hvor stor andel av salgssummen som går til de ulike landene, produsentene eller aktivitetene når en iPhone blir solgt.

Foto: Obi Onyeador/Unsplash

Se bak på mobilen din. Der står det mest sannsynlig "Assembled in China". 

Størsteparten av salgssummen går til Apple for utvikling og design, i tillegg til overskuddet. Annet er salgsskatt, distribusjon og andre tjenester, som også får en stor del av kaka. Resten er deler og komponenter som Apple kjøper i blant annet USA, Japan, Taiwan, Korea eller Europa og sender til Kina for å bli satt sammen. De kinesiske fabrikkene som sammenstiller telefonen, får bare 1 prosent av det du kjøper telefonen for.

Figur 2. Kilde: The Conversation

2: Hva er økonomisk globalisering?

Økonomisk globalisering er:

  • At internasjonal handel vokser raskere enn produksjonen i verden.
  • At hvert enkelt produkt er satt sammen av deler fra mange land – gjennom globale verdikjeder.

Figur 2 viser at verdenshandelen (blå linje) er fordoblet som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) fra 1970 til i dag. Figuren viser også at små land, som Norge (oransje linje), er mye mer avhengig av handel enn store land, som USA (grå linje).

Kilde: Verdensbanken

Figur 2. Kilde: Verdensbanken

Det er flere ting som har gjort at verdenshandelen har økt og at den økonomiske globaliseringen har skutt fart de siste tiårene. 

For det første har informasjonsteknologi knyttet verden sammen. Internett ble åpnet for alle rundt 1990. Fra figur 2 ser vi at verdenshandelen (den blå linjen) steg brattere fra rundt 1990. Internett og digitale plattformer åpner også for at små og mellomstore bedrifter og influensere når ut til internasjonale markeder. Amazon, Alibaba, eBay og andre plattformer, gjør det enkelt å tilby varer og tjenester, matche selgere og kjøpere, formidle betaling og sende eller laste ned produktet over hele verden.

For det andre har det blitt mye billigere og raskere å frakte enkelte varer med fly, for eksempel frisk frukt, blomster og elektroniske deler. Det har gjort det mulig for bedrifter å ha fabrikker og leverandører over hele verden. Det er altså den økonomiske globaliseringen som har gjort det mulig for deg å ha friske hageblåbær på havregrøten også om vinteren.

Sammen med internett er kontainere faktisk en av de viktigste oppfinnelsene bak globaliseringen. Kontainere har gjort både sjø- og landtransport billigere og raskere. Fordelen med kontainere er at de kan transporteres fra fabrikkdør til fabrikkdør over lange avstander på skip, bil eller tog. 

For det tredje har liberalisering av handelspolitikken, altså reguleringer som har gjort det enklere og billigere å handle på tvers av landegrensene, også knyttet verden tettere sammen. Gjennomsnittlig tollsats har lenge ligget rundt 2-3 prosent i de fleste rike land i Europa, Amerika og Asia, mens Kina har redusert tollsatsen kraftig fra rundt 35 prosent tidlig på 90-tallet til 8 prosent i 2018. Kina ble medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001, og lavere toll var en av betingelsen for at de fikk være med. Dette har gjort det billigere og enklere å handle med Kina. 

Foto: Bernd Dittrich/Unsplash

Uten kontainere, hadde vi ikke hatt globalisering på samme måte. 

3: Spesialisering og arbeidsdeling

Det er blitt både enklere og billigere å etablere og styre internasjonale verdikjeder. En verdikjede er prosessen med å designe, produsere og selge et produkt. Før var ofte hele verdikjeden innenfor et land, men med globaliseringen er kjeden spredt på flere land, slik eksempelet med iPhone viser. I tillegg er det er store gevinster å hente på dette. Gevinstene kommer fra internasjonal spesialisering og arbeidsdeling. La oss se nærmere på hvordan det virker.

Spesialisering er en av de viktigste kildene til økonomisk vekst. Det skjer ved at mennesker velge ulike yrker, bedrifter lager forskjellige produkter, og land spesialiserer seg på forskjellige næringer. Mennesker og land er forskjellige, og ingen er like flinke til alt. Spesialisering innebærer at flest mulig får gjøre det de er best til, eller det de har tilgjengelige naturressurser til. Blant annet produserer Norge olje og fisk, mens Tyskland er blitt best på å produsere biler og maskiner.

Men spesialisering fungerer bare dersom vi kan samarbeide og handle med hverandre. Norge kunne ikke bygge ut oljefeltene i Nordsjøen om ikke folk utenfor landegrensene kjøper oljen og gassen. Kina kunne ikke satt sammen iPhone dersom de ikke kunne importere kamera og prosessorer fra blant andre USA. Mennesker i forskjellige yrker og bedrifter som produserer forskjellige varer og tjenester, utfyller hverandre slik at vi har tilgang til et bredt tilbud av varer og tjenester i verden.

Bredden i vare- og tjenestetilbudet øker med størrelsen på markedet. Noen eksempler illustrerer poenget: Skolen må være stor for at den skal kunne tilby mange valgfag. Store byer har et langt bredere tilbud av varer og tjenester enn små bygder. Og store land har en mer mangfoldig næringsstruktur, det vil si hvor mange typer varer og tjenester de produserer, enn små land. Dette er grunnen til at små land er mer avhengig av handel som vist i figur 2.

I noen næringer koster det milliarder å utvikle produktet, bygge fabrikker og skaffe kompetanse. Derfor må bedriften selge mye for å dekke inn kostnadene. Det finnes for eksempel bare to produsenter av store passasjerfly i verden (Boeing og Airbus). Mobiltelefoner har også høye utviklingskostnader og domineres av noen få produsenter. Den største mobiltelefonfabrikken i verden ble nylig åpnet av Samsung i India og kan produsere 120 millioner telefoner i året.

4: Finanskrise og koronavirus

I 2008 opplevde verden den til da største økonomiske krisen siden andre verdenskrig. Dette fallet ser vi på figur 2. Den såkalte finanskrisen hadde sitt utspring i et krakk i boligmarkedet i USA som førte til at banker pådro seg store tap og aksjemarkedene falt som en stein. Dette forplantet seg over hele verden gjennom internasjonale finansmarkeder.

Mange bedrifter benyttet vekstpausen i forbindelse med finanskrisen til å gå igjennom forretningsplanene sine på nytt. I tillegg viste tsunamien i Japan i 2011 og andre naturkatastrofer at lange og komplekse forsyningskjeder er sårbare for avbrudd som skyldes forhold utenfor bedriftens kontroll. I perioden etter 2011 har globaliseringen stanset opp, og verdenshandelen vokser omtrent i samme takt som verdens produksjon.


Koronakrisen er mye alvorligere enn finanskrisen. Verdenshandelen falt med 18 prosent mellom april og juni 2020, og verdens BNP falt med rundt 12 prosent i første halvår 2020. Dette er det største økonomiske tilbakeslaget siden 1930-årene, og denne gangen har handelen falt mer enn produksjonen.

Det er flere grunner til det. For det første må mennesker (flymannskap, båtmannskap og trailersjåfører) krysse grenser for at varene skal komme fram. Internasjonal luftfart stanset helt under koronakrisen, og skip fikk ofte ikke legge til kai og bytte mannskap.

For det andre innførte mange land eksportrestriksjoner. Motivet var å sørge for at egne innbyggere har tilgang til mat og medisiner og andre nødvendige varer. Det viste seg raskt at svært få eller ingen land produserer alt de trenger for å kunne lage medisiner og medisinsk utstyr selv, så mange av restriksjonene ble raskt trukket tilbake.

For det tredje er en kjede aldri sterkere enn sitt svakeste ledd. Når en underleverandører i en verdikjede må stenge ned, forplanter det seg til hele verdikjeden. 

5: Utsiktene framover: Er globaliseringen over?

Verden er i en alvorlig økonomisk krise, og politisk rivalisering, spesielt mellom USA og Kina, gjør ikke saken bedre.       

Figur 2 viser også at det har vært pauser i globaliseringen tidligere, for eksempel etter oljekrisen på 1980-tallet. Men etter noen få år, skjøt globaliseringen ny fart. Det er grunn til å tro at globaliseringen vil vende tilbake også denne gangen, men den kan ta nye former.

Ny teknologi, for eksempel kunstig intelligens, roboter og andre programmerbare maskiner har gjort at mindre fabrikker kan produsere like billig som store i noen næringer. Produktutvikling, lagerstyring og markedsføring krever likevel fortsatt store organisasjoner og ikke minst enorme mengder av data. Vi trenger nye internasjonale regler for hvordan data trygt og sikkert kan overføres over landegrensene. Dette forhandles det om i WTO.

Når vi har fått på plass regler for den digitale økonomien, vil globaliseringen fortsette, men som et nettverk av store og små bedrifter og individer som selger varer og tjenester og som deler idéer og informasjon. Vi har allerede sett at dette går an under koronakrisen, der digitale løsninger er tatt i bruk i undervisning og arbeidsliv. Så selv om pandemien satte på bremsen for den økonomiske globaliseringen, ser vi også at mulighetene for å komme seg ut av krisen, ligger i det digitale løftet verden har fått i møte med koronaviruset.