Demokratisk tilbakegang og valget i Brasil

Da den populistiske politikeren Jair Bolsonaro ble valgt som president i Brasil i 2018, fikk det varsellampene til å blinke for mange. Populistiske ledere som Bolsonaro utfordrer nemlig institusjonene som støtter demokratiet og undergraver dem fra innsiden.

Ved valget den 30. oktober 2022, står det brasilianske demokratiet ved et veiskille når Bolsonaro nå prøver seg på en ny periode som president. Mange frykter at det allerede skadeskutte demokratiet, skal få enda dårligere kår.

Denne frykten er ikke unik for Brasil: En bølge av demokratisk tilbakefall har skylt over flere land de siste årene.

Demokratiet står nå ved et veiskille i mange deler av verden. Tegn på at graden av demokrati er på vei nedover har dukket opp i så forskjellige land som Ungarn, India, Tyrkia, USA og Brasil. Faktisk har så mange som 33 land blitt mindre demokratiske fra 2011-2021, ifølge demokratiindeksen V-Dem. 

Forklaringen er at det er flere populistiske ledere som har gått til verks for å endre spillereglene etter at de har kommet til makten. Man kan si at de trekker opp stigen som sikret dem regjeringsmakt, og at de gjør det de kan for å sikre sin egen og sine alliertes makt.

Dette fenomenet med at demokratiske land blir mindre demokratiske, har blitt kalt demokratisk tilbakegang, eller autokratisering.

Viktor Orban i Ungarn er et eksempel på en demokratisk valgt statsminister som klarte å styrke sin posisjon ved å stenge ned den frie pressen og gjennomføre valgreformer. Det førte til at han vant det neste valget.

Et annet eksempel er Donald Trump i USA, som nektet å akseptere nederlag i sitt forsøk på gjenvalg og prøvde å omgjøre valgresultatene. Trump klarte dog ikke å forbli ved makten, men han skadet likevel demokratiet i hjemlandet.

Det brasilianske demokratiet er relativt nytt. Etter at landet ble en republikk i 1889, har det i flere tiår vekslet mellom diktatur og demokrati.

Den nåværende demokratiske perioden begynte etter et militærregime som startet i 1964 og varte til 1980-tallet, med det første direkte presidentvalget i 1989. I løpet av 1990- og 2000-tallet ble de brasilianske demokratiske institusjonene styrket, med et velfungerende valgsystem. I tillegg til demokratiseringen, opplevde brasilianerne økonomisk vekst, mindre ulikhet og styrkede sosiale rettigheter.

Siden 2013 har imidlertid Brasil stått overfor en av de største krisene i sin nyere historie. Slutten på et tiår med økonomisk bonanza, korrupsjonsskandaler som involverte presidenter, massive protester og en økonomisk innstrammingspolitikk som fungerte dårlig. Landet ble satt i en dobbel politisk og økonomisk krise.

Det politiske systemet ble svekket under kongressvalget i 2018. Ifølge offentlige meningsmålinger gikk støtten til demokrati i landet fra 55 prosent i 2013 til 38 prosent i 2018. Og Jair Bolsonaro ble valgt med en retorikk som gikk i strupen på de demokratiske institusjonene i Brasil.

Bolsonaro var ikke en outsider, men en mann med lang fartstid som ekstremist i brasiliansk politikk. Før han stilte som president, var han en representant på ytterkanten av den brasilianske kongressen i 28 år, med en velgerbase bestående av blant annet politifolk og høyreekstreme.

Han tok tidlig til orde mot å styrke menneskerettighetene og forsvarte militærregimet som var ved makten før demokratiet i Brasil. Under sin presidentvalgkamp klarte Bolsonaro å treffe den brede politiske misnøyen i befolkningen med sin ekstremistiske retorikk. Etter at han kom til makten, har Bolsonaro spisset retorikken sin ytterligere.

Bolsonaros innvirkning på det brasilianske demokratiet kan grupperes på tre måter:

• Den første er gjennom hans retorikk som truer både mangfold og ytringsfrihet. Bolsonaro fyrer opp under hat mot opposisjonspolitikere, minoritetsgrupper, media og sosiale bevegelser. Et kjent eksempel var da han påsto det var frivillige organisasjoner og urfolk som hadde skylden for skogbrannene i Amazonas i 2019. Bolsonaro har vært irettesettende og aggressiv mot flere journalister, og har også oppfordret støttespillere til å gjøre det samme. Det er også blitt startet etterforskning mot Bolsonaro fordi han skal ha brukt offentlige ressurser til å trakassere politiske motstandere i sosiale medier. En annen beryktet sak var da han flere ganger blandet seg inn i arbeidet til politiet ved å skifte ut personell som var involvert i å etterforske saker som involverte hans familie og allierte.

• En annen måte Bolsonaro har påvirket demokratiet på, har vært ved å angripe institusjoner som kan begrense makten hans. Bolsonaro har sikret seg støtte fra kongressen ved å innføre et type hemmelig budsjett, som er et instrument som gjør det lettere for politikere å skjule korrupsjon. Han har også gjentatte ganger utfordret autoriteten til den brasilianske høyesteretten, offentlig fornærmet dommere og mobilisert sin velgerbase mot dem ved flere anledninger. I 2021, under massedemonstrasjoner på Brasils uavhengighetsdag, gjentok han folkemengdens rop om å sparke en høyesterettsdommer.

• For det tredje utgjør presidenten en trussel mot det brasilianske demokratiet når han nekter å akseptere valgsystemet som i utgangspunktet brakte ham til makten. Han hevder at det elektroniske stemmesystemet er uredelig, uten å legge frem bevis. Han brukte mesteparten av sin periode som president på å gå inn for gjeninnføring av papirstemmesedler, som de fleste spesialister mener kan være mye mer sårbart for fusk. Etter at hans forsøk på å endre stemmesystemet ikke fikk godkjenning av kongressen, har Bolsonaro sørget for at væpnede styrker fører tilsyn ved valget. Bolsonaro har ansatt rekordmange militære offiserer i siviltjenesten (tre ganger flere enn tidligere regjeringer). De nære båndene mellom militæret og Bolsonaro, som selv er tidligere militæroffiser, har skapt frykt for at han skal bruke militæret ytterligere til å påvirke valget.
   

Valget i 2022 har blitt et veiskille for det brasilianske demokratiets fremtid. Bolsonaros motkandidat i presidentvalget er tidligere president Lula da Silva. Lula styrte landet i en periode med velstand, en arv som har gjort at han leder på meningsmålingene.

Korrupsjonsskandaler knyttet til Lulas regjeringen har imidlertid svekket hans rykte: Lula ble selv tiltalt og arrestert i 2018. Dommen hans ble opphevet i fjor, etter at høyesterett anså dommeren som partisk, og tillot ham å stille som presidentkandidat.

Første valgomgang fant sted 2. oktober. Lula da Silva fikk 48,4 prosent av stemmene, og Bolsonaro 43,2 prosent. Ettersom ingen av kandidatene fikk mer enn 50 prosent, blir det en ny valgrunde mellom de to kandidatene 30. oktober. Selv om andre kandidater har forsøkt å være et tredje alternativ, har ingen klart å få gjennomslag.

I løpet av kampanjen har Lula klart å utvide sin velgerbase og samlet støtte selv fra tidligere politiske motstandere. Dette økte forventningene til Bolsonaros nederlag allerede i første runde av valget. De fleste meningsmålingene viser at det kan bli vanskelig for Bolsonaro å sikre seg mer enn 40 prosent i runde nummer to.

Men til tross for at Bolsonaro faktisk er den første sittende brasilianske presidenten som har tapt første runde i et forsøk på gjenvalg, har han vist mer styrke enn forventet. Bolsonaros allierte fikk gode resultater i lokalvalget og i kongressen: partiet hans har flertall i både underkammeret og senatet.

Likevel har Bolsonaro allerede stilt spørsmål ved resultatene, nektet å akseptere at han kan tape og hevder at et nederlag bare kan være et resultat av valgfusk.

Gjennom hele sin periode har Bolsonaro oppfordret sine velgere til å ikke akseptere noe annet utfall enn seier – noe som minner mye om USAs Donald Trump.

Dersom Bolsonaro vinner valget, tilsier brasilianernes erfaring med ham, at han kan gjøre alvor av retorikken sin, og ta konkrete grep for å styrke sin maktposisjon og fjerne opposisjonen.

Les også: Fra polarisering til voldelig opprør

Eller hør vår podkast om samme tema: 

Dersom Lula vinner, er det mange som frykter opptøyer eller andre former for voldelig motstand mot valgresultatene. Som stormingen av den amerikanske kongressen i fjor har vist, kan et slikt forsøk skade demokratiet ytterligere. Lulas comeback til presidentembetet kan imidlertid føre Brasil tilbake på demokratiseringsveien, men denne veien vil sannsynligvis bli humpete.

Uavhengig av valgresultatene i 2022 har Brasil mange langsiktige utfordringer med demokratiet. Fattigdom og ulikhet alltid vært gjennomgripende og har begrenset muligheten for mange til å delta i demokratiet. Selv om landet igjen oppnår politisk stabilitet, vil de største utfordringene for demokratiet være å sikre at brasilianere flest får utøvd sine politiske rettigheter – også utover det å stemme ved valg.