• Hvor går grensen for hva som er propaganda?
• Hvordan kan forskjellig vinklet propaganda se ut?
• Blir du utsatt for propaganda i dag?
• Hva kan vi gjøre?

Det er stor sannsynlighet for at du blir utsatt for propaganda i det daglige, men at du ikke helt merker det selv. Men om du har noen huskeregler, og er bevisst nok, kan du oppdage det. Det finnes noen tydelige forskjeller mellom propaganda og «vanlige» nyheter. Men først, skal du få to definisjoner:

Den første sier at  propaganda er et «bevisst og systematisk forsøk på å forme virkelighetsoppfatningen, manipulere erkjennelsen og styre adferd for å fremme en respons i tråd med propagandistens mål» (Jowett og O’Donnel).

I boka Informasjon og samfunnskontakt kan vi lese at “Propaganda kjennetegnes gjerne ved at en styrer informasjonsflommen og presenterer vridd informasjon. Avsender skjuler sin hensikt og identitet og søker ikke gjensidig forståelse eller gjensidig utbytte» (Ihlen og Robstad).

Felles for disse to definisjonene er at propaganda innebærer at informasjonen blir vinklet i tråd med avsenderens eget ønske og formål.

 

Propaganda under andre verdenskrig

Propaganda er blitt brukt som et redskap for å påvirke folk i lang tid. Her kommer vi med noen eksempler fra forskjellige verdenshjørner.

Under andre verdenskrig ble propaganda brukt av alle parter til å styrke krigsmoralen i egen befolkning og forsøke å undergrave den blant fiendens befolkning.

I Nazi-Tyskland ble befolkningen forberedt til krig ved å identifisere folket med staten og staten med Hitler.

 

 

 

 

 

 

 

 

Disse plakatene, som det meste av propagandaen under andre verdenskrig, er mer egnet til å mobilisere enn å overbevise. De forutsetter at mottageren allerede er enig i hovedbudskapet og spiller på ærefrykt, indignasjon, sinne og latterliggjøring for å forsterke holdninger og forme adferd.  

 

Propagandaens historie

Propagandistene, altså de som lagde propagandaen, fra andre verdenskrig tok sine virkemidler fra sosialpsykologien, der Walter Lippmann og Edward Bernays var pionerer.

Lippmann var en amerikansk forfatter og journalist som i 1922 skrev at massemedienes inntog hadde gjort ekte demokrati umulig og at en befolkning lett kan påvirkes til å akseptere nesten hva som helst med relativt enkle og billige virkemidler. Stereotypi og symboler var triks som kunne lede de ellers «forvirrede massene».

Bernays, som ofte kalles den moderne propagandaens og PR-byråenes far, tok Lippmanns påstand på alvor og gjorde det til sitt levebrød å være kommunikasjonsrådgiver eller propagandist for selskap, regjeringer og lobbygrupper. Han skrev i 1928 at «den bevisste og intelligente manipulasjon av de organiserte vanene og meningene til massene er et viktig element i det demokratiske samfunn».

Bernays mente at symboler og stereotyper gir propagandister de grunnleggende verktøyene de trenger for å forme offentlig opinion etter sitt eget eller sine kunders ønsker. Det er fordi, som han hevder, «symboler virker gjennom reflekser istedenfor gjennom lange og kompliserte prosesser med logikk og overveielse».

• Les også: Kan demokratier hackes?

Propaganda ble fremstilt som en «snarvei» en kunne bruke til å manipulere massene, i stedet for å overbevise med de beste argumentene. For at dette skulle lykkes måtte budskapet være direkte, entydig og lettfattelig med konsekvent bruk av stereotyper og symboler for å forsterke budskapet.

Hvit, grå og svart propaganda

Det finnes forskjellige grader av propaganda. Man kan dele opp i tre nivåer: fra hvit, som er faktabasert, til grå og så til svart, som er direkte løgn.

Propaganda deles inn i disse gruppene alt etter hvor sann informasjonen er, og hvor sannferdig man er om hvor informasjonen kommer fra.

 

 

 

Hvit propaganda

Hvit propaganda har korrekt informasjon og er sannferdig om opphav, men er likevel vinklet i valg av fakta og kilder. Det er fortsatt et «bevisst og systematisk forsøk på å forme virkelighetsoppfatningen» til publikum, men man bruker ekte kilder og forholder seg til fakta.

Det er mye i media som kan defineres som hvit propaganda. Dette omfatter enkeltsaker i de fleste medier, blant annet ansvarlige statskanaler som bryr seg om kilder og fakta, alt fra CNN, ABC og Aftenposten til Voice of America.

Her er en sak som CNN fremmet i sin nettavis en måned før republikanernes nominasjonsmøte i 2012: «Prostituerte gleder seg til å få republikanske kunder». Informasjonen og alle sitatene i saken er riktige. CNN bruker fakta og kilder, men likevel er dette en veldig vinklet nyhetssak.

Her fremmer CNN en sak uten tydelig nyhetsverdi på veldig tynt grunnlag, med bilder og beskrivelser som tegner et veldig negativt bilde av republikanere. Og dette midt i et valg. Det er heller ingen balanse å snakke om; ingen tilsvarende saker om demokratenes nominasjonsmøte.

Ikke er det et engangstilfelle heller. Det var en nesten helt lik artikkel i The New York Times med den samme tynne saken. Uten at strippeklubbene hadde hatt en eneste republikansk politiker som kunde ble hele partiet farget som sex-kunder.

 

Dersom vi allerede er enige med synspunktet som fremmes i hvit propaganda kan det være vanskelig å gjenkjenne det som propaganda. «Ja, det var det jeg visste» sier vi, «akkurat sånn er de.»

Ideologisk vinkling er til en viss grad uunngåelig. Redaktører må ta avgjørelser om en saks relevans, men relevans må ofte vurderes basert på lesernes eller redaksjonens preferanser og ideologi.

Denne ideologiske vinklingen blir ofte tydelig i valg og design av bilder og ramme. Time Magazine sitt bilde av president Obama i 2009 passer rett inn i en sovjetisk plakatkampanje fra annen verdenskrig.

 

I motsetning så blir president Trump fremstilt selv i sitt beste bilde som en mørk og skummel skikkelse. Hvit propaganda tøyer ofte på kravene til «saklighet» og «omtanke», men holder seg ellers ofte innenfor god presseskikk.

 

 

 

Grå propaganda

Grå propaganda har derimot et løsere forhold til kilder og fakta og passer ikke lenger innenfor det de fleste ville kalle god presseskikk eller seriøse nyhetskanaler. Men det er ikke fri fantasi heller.

Det finnes to hovedformer for grå propaganda: (1) feilaktig informasjon med oppgitt kilde og (2) korrekt informasjon som har blitt plantet av en ikke-navngitt kilde.

Kanaler som benytter seg av av grå propaganda, bryr seg ofte mer om virkning enn fakta og kilder, men de prøver å navigere i et mellomsjikte der de kan beholde en viss troverdighet samtidig som de spytter ut halvsannheter eller hopper til ønskede konklusjoner uten noe godt faktagrunnlag. Denne historien er en god illustrasjon: «Muslimsk bønneteppe funnet på grensen mellom Arizona og Mexico!»

 

Hva er bevisgrunnlaget? Dette bildet. En militsgruppe som «inspiserte» grensen fant dette tøystykket og mente det måtte være et muslimsk bønneteppe. Breitbart hauser dette opp og sier at dette skjer «hele tiden» og hevder at terrorister strømmer over grensen.

 

Religionsforskere som ble vist bildet, så «et gammelt utslitt tøystykke som ikke ligner et teppe» midt i masse skrot. Tøystykket har ingen religiøse kjennemerker og et ganske annet mønster enn det bønnetepper skal ha.

Senere har dette blitt identifisert som en fotballtrøye fra Adidas, siden den har deres tre-strekers kjennemerke. Men går du til Breitbart.com i dag så er saken fortsatt oppe på siden, uten noen korreksjoner eller endringer.

Det er nå blitt en anerkjent sannhet i konservative medier og sosiale medier at en stadig finner muslimske bønnetepper på grensen, i tillegg til Koranen og andre «muslimske ting». Trump henviste til samme vandrehistorien som et bevis på at grensen måtte sikres bedre.

• Les også: Fake news! 

Det var lemfeldig og dårlig journalistikk da Breitbart først kjørte ut denne historien, men nå er det direkte uærlig å fortsatt komme med den samme historien etter alle bevisene. Hvorfor har de ikke tatt ned saken? Antagelig er svaret at dette er en veldig «nyttig løgn» fordi den forbinder flyktninger og (i deres øyne) terrorister, en perfekt fremmedfiendtlig blanding for å skremme republikanske velgere. Breitbart gjør dette gang på gang, og de er kjent for å være en ganske rendyrket propaganda-kanal som ikke hører hjemme blant ansvarlige mediekanaler.

 

Svart propagada

Til slutt har vi svart propaganda. Her snakker vi om «den store løgnen».

Adolf Hitler mente det var lettere å få folk til å tro på store utbroderte løgner enn små hvite løgner eller halvsannheter, for publikum tenker at «så frekke kan de vel ikke være, at alt de kommer med er oppspinn?» Det er det svart propaganda er: all slags kreativt bedrageri.

Falske nyhetssaker uten noe faktagrunnlag, bildemanipulering, konspirasjonsteorier, fiktive eller gale kilder.

De som lager svart propaganda lar seg ikke lesse ned av noen slags standarder for journalistikk, sannhet eller kilder, selv om de noen ganger har med et par av dem for å lure folk. Her er et eksempel på bildemanipulasjon. Reuters tok et bilde av en afghansk familie på flukt:

 

 

 

RT syntes de kunne pynte litt på bildet og utstyre foreldrene med rakettkastere og maskingevær. Etter sterke reaksjoner, valgte de å trekke bildet.

Svart propaganda er veldig avhengig av at mottageren er villig til å akseptere kildens troverdighet og budskapets innhold uten videre. Derfor må propagandisten passe på at kildene og budskapene plasseres trygt innenfor målgruppens sosiale, kulturelle og politiske rammer. Ellers fremkommer svart propaganda som mistenkelig og lykkes ikke.

Svart propaganda virker derfor ofte komisk for de som ikke er deler disse rammene. Absurde påstander fremstilles som etablerte sannheter.

Sosiale medier som propagandakanal

Med sosiale medier så har noen nye strategier for svart propaganda blitt mer fremtredende, blant annet (unnskyld uttrykket) «flood the zone with shit» og konspirasjonsteorier. «Flood the zone with shit» vil si at en sprer så mye desinformasjon og så mange løgner at før mediene har oppklart en, så har det kommet ti nye.

Der målet med propaganda ofte før var å bygge opp om ett enkelt narrativ, så er målet her heller å forvirre og skape uvisshet, og det egner seg godt i sosiale medier der en stadig bombarderes med historier og inntrykk fra mange forskjellige kilder uten betydelig redaksjonelle hindringer.

Konspirasjonsteorier har alltid eksistert, men på nettet og i sosiale medier har de fått en spredning som tidligere ikke ville vært mulig. Disse kanalene har få portvoktere eller redaktører og materialet som spres vurderes basert på underholdningsverdi heller enn nyhetsverdi.

• Les også: Deepfakes: Når ein ikkje kan tru på det ein ser

Her oppstår det grupper som gjentar, sprer og selv produserer materialer om de villeste teoriene om hvordan verden fungerer, og de kan tiltrekke seg et publikum som kan konkurrere med mer ansvarlige nyhetskanaler.

Konspirasjonsteorier har ofte til felles en påstand om at verden er styrt av en mektig elite som kontrollerer nyhetskanaler, regjeringer og internasjonale organisasjoner, og at sannheten derfor som regel er det motsatte av det en ser på nyhetene eller får presentert av eksperter og nasjonale myndigheter.

 

Hva kan vi gjøre?

Så hva kan vi gjøre? Vi kan selv velge å ikke spre svart og grå propaganda. Uansett hvor godt nyhetshistorien passer til våre preferanser og fordommer, så bør vi forkaste den om kildene eller informasjonen er feil og ikke dele den videre.

Det første vi må gjøre, er altså å være kritisk til kildene.

Dette må kombineres med en viss dose ydmykhet om hva vi kan si noe sikkert om når supermakter går inn for å forme nyhetsbildet. Mye av britenes propaganda  under første verdenskrig ble ikke avslørt før i 1935, og noen initiativ under andre verdenskrig og den kalde krigen er fortsatt hemmeligstemplet.

Vi bør være kritiske til ideologiske vinklinger av nyhetssaker og prøve å avdekke den hvite propagandaen vi sluker hver dag. Hvis nyhetssaken stiller en gruppe i et dårlig lys, prøv å forestille deg at du tilhører den gruppen. Ville du følt at dere var blitt representert riktig?

• Les også: Journalistikk krig og fred 

Vi må ikke gi opp argumentasjon, drøfting og saklighet. I et demokrati så må vi finne måter å leve med hverandre og overbevise hverandre, og det er ikke bærekraftig å prøve å gjøre dette gjennom snarveier og manipulasjonsmetoder, for de slutter å virke så snart ditt publikum forstår hva du prøver å gjøre.

Gode argumenter basert på fakta og delte verdier er fortsatt det beste grunnlaget for å bygge og endre et samfunn.

Alternativet er forskjellige former for manipulasjon og vold. Gjennom sosiale medier kan vi selv bli propagandister eller informasjonskanaler. Tenk litt på hva du vil være med på å spre, dele og bygge.