• Hva er Parisavtalen?
• Hva betyr det for klimaet at USA melder seg ut av klimasamarbeidet?
• Hvordan vil Trumps nye klimapolitikk påvirke klimaet?

Det er 20. januar 2025, og Donald Trumps første dag som USAs nye president. Foran en jublende folkemengde signerer han dokumentet som trekker USA ut av den globale klimaavtalen Parisavtalen. 

De store økonomiene er viktigst

Vi står overfor store og krevende klimautfordringer. For å løse dem må land over hele verden samarbeide.

I 2015 ble Parisavtalen vedtatt — en internasjonal avtale der nesten alle verdens land har forpliktet seg til å begrense klimaendringene. For å unngå de mest alvorlige konsekvensene av disse har landene blitt enige om at gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke skal stige mer enn 2 grader celsius før dette århundret er over. Samtidig skal de gjøre det de kan for at temperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 grader.

Alle må bidra, men innsatsen fra de tre største økonomiene – Kina, USA og EU – er spesielt avgjørende. Men nå er ikke lenger USA med på å dra lasset. Hva er konsekvensen av det?

Klimafinansiering

For å forstå hva USAs utmelding fra Parisavtalen betyr for klimaarbeidet, må vi først vite hva klimafinansiering er.

Klimafinansiering betyr at rike land overfører penger til fattige land for å hjelpe dem med å kutte utslipp og håndtere klimaendringene – enten som lån, bistand eller investeinger.

Det er i hovedsak to grunner til at rike land gir støtte til fattige land: For det første gir det bedre resultater – vi kan kutte mer utslipp når fattige land får råd til å bli med. For det andre handler det om rettferdighet – rike land har historisk stått for mesteparten av utslippene, mens fattige land ofte rammes hardest av klimaendringene. De er ofte mest utsatt for ekstremvær og naturkatastrofer, men har samtidig dårligere kapasitet til å håndtere konsekvensene. De mangler ofte gode systemer for krisehåndtering og har for lite penger og ressurser til å tilpasse seg klimaendringene.

Parisavtalen inneholder forpliktelser på klimafinansiering. I 2024 ble det vedtatt å mobilisere 300 milliarder dollar årlig fram til 2035.

Så, hvordan påvirker det klimafinansieringen når USA trekker seg ut av avtalen? Med presidentordren Putting America First in International Environmental Agreements trekker ikke bare USA seg ut av Parisavtalen, de setter seg samtidig et mål om å avslutte USAs bidrag til klimafinansiering. Ifølge en rapport fra Carbon Brief står nesten en tiendedel av verdens klimafinansiering nå i fare for å forsvinne. Hvis ikke andre land stepper inn, kan dette få store konsekvenser for hvor raskt og hvor mye fattige land klarer å kutte i utslippene sine.

USAs nye klimapolitikk

Trump-administrasjonen endrer USAs klimapolitikk på flere måter. De bruker blant annet presidentordrer, altså en instruks fra presidenten om å gjennomføre en bestemt politikk, slik som den du leste om ovenfor. Samtidig kutter de kraftig i offentlige budsjetter. Disse endringene får konsekvenser, både i USA og internasjonalt. I tillegg til klimafinansiering, rammer endringene spesielt klimaforskning og energipolitikk:

• Kutt i det offentlige budsjettet går utover klimaforskning. Mye av den viktigste kunnskapen vi har om klima – slik som data om temperatur og havnivå – har vært finansiert av amerikanske myndigheter. Hvis denne kunnskapen forsvinner, blir det vanskeligere å utvikle effektive, vitenskapsbaserte løsninger på klimaendringene.
• USAs energipolitikk satser nå mer på fossil energi, altså kull, olje og gass. Samtidig vil de fjerne støtten til fornybar energi. Med presidentordren Unleashing American Energy ber Trump staten fjerne regler som kan begrense utvinning og produksjon av olje, gass, vannkraft og kjernekraft.
• Det er faktisk ikke første gang Trump trekker ut USA av Parisavtalen. Da han ble president for første gang i 2017, gjorde han det samme, men Joe Biden meldte USA inn igjen i 2021. I 2017 fortsatte mange delstater og byer klimaarbeidet på tross av utmeldingen fra klimaavtalen. Nå, i 2025, kan det bli vanskeligere. Donald Trump har nemlig signert en presidentordre kalt Protecting American Energy from State Overreach, som ber justisministeren om å finne og stoppe delstatslover som handler om klima og miljø.
• Til slutt vil også økte tollsatser og en mulig handelskrig kunne gjøre det dyrere å produsere og dele fornybar teknologi – og ytterligere svekke det globale samarbeidet vi trenger for å nå klimamålene. Toll er ekstra skatt på varer som krysser landegrenser. Når USA og EU legger toll på solpaneler og batterier, blir delene dyrere. Det gjør at nye sol- og vindprosjekter koster mer, og at færre prosjekter blir bygget. I tillegg svarer rammede land med egne tollsatser eller kutter eksporten av viktige metaller, noe som gjør leveringskjedene ustabile og skaper usikkerhet blant investorer. Når hvert land beskytter seg selv, blir det også vanskeligere å samarbeide om å utvikle og dele ny teknologi. Resultatet er at grønn teknologi blir dyrere og utvikles saktere – og at det blir enda vanskeligere å nå klimamålene.

Kan Kina og EU kompensere for USAs bortfall?

De fleste land i verden har reagert negativt på at USA har trukket seg ut av Parisavtalen. Mange har samtidig bekreftet at de fortsatt vil støtte arbeidet for å stoppe klimaendringene. Men det finnes unntak. I Indonesia – verdens fjerde mest folkerike land – har flere ledende politikere stilt spørsmål ved om landet fortsatt bør være med i avtalen.

Enda viktigere er likevel hvilken rolle Kina og EU kan spille fremover. Kina er verdens største utslippsnasjon og leder globalt i utbygging av fornybar energi. EU er verdens tredje største utslipper av klimagasser, har lang erfaring med klimapolitikk og har vært en pådriver for økt innsats for klimaet.

Selv om begge parter har mulighet til å ta ledelsen i det globale klimaarbeidet, vil det være best for klimaet at de store økonomiene samarbeider om å løse problemet. Det finnes riktignok flere utfordringer som kan gjøre samarbeidet mellom Kina og EU vanskelig:

1. Press fra USA: USA kan forsøke å påvirke EU til å begrense sitt samarbeid med Kina. USA ser nemlig på Kina som en konkurrent og vil begrense Kinas globale makt. Derfor ønsker ikke USA at EU og Kina får et tettere samarbeid innen handel og diplomati.
2. Kinas posisjon: Kina har tidligere ment at klimasamarbeid ikke kan sees isolert fra andre politikkområder – særlig handel.
3. Politiske spenninger: Samarbeid med Kina reiser spørsmål knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser og menneskerettighetsbrudd. Kina kontrollerer viktige råvarer og 5G-utstyr som kan brukes som pressmiddel i en konflikt.  I tillegg kommer mye sol-silisium (som brukes til å lage solceller) fra Xinjiang, hvor det er dokumentert bruk av tvangsarbeid. Med EUs nye forbud mot varer laget med tvangsarbeid må EU nå veie ønsket om billig grønn teknologi opp mot risikoen for økt avhengighet og brudd på egne verdier.

Forholdet mellom Kina og EU har vært anspent den siste tiden, særlig på grunn av høye tollsatser på kinesiske elbiler som selges i Europa. Men nå ser det ut til at de to partene nærmer seg hverandre igjen.

Først kom Kina og Frankrike med en felles uttalelse om å fortsette samarbeidet om klimamålene i Parisavtalen. Deretter ble både Kina og EU enige om å jobbe sammen for å sikre en stabil verdensøkonomi etter USAs tilløp til handelskrig.

I tillegg har EU også bekreftet at de igjen snakker med Kina om markedstilgangen for kinesiske elbiler. 

Konklusjon og veien videre

På tross av at USA har meldt seg ut av Parisavtalen, håper mange at resten av verden fortsatt klarer å samarbeide om å kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen. Samtidig vet vi at det blir vanskeligere å prioritere klimatiltak med en strammere økonomi i mange land, økte forsvarsutgifter i Europa og med USAs nye handelspolitikk. I tillegg blir det mer krevende å koordinere det internasjonale klimaarbeidet uten USA. 

Likevel finnes det lyspunkter.

Fornybar energi, som sol og vind, er nå ofte billigere enn olje, kull og gass, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) og Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA). IEA finner også at hvis vi skal nå målet om nullutslipp innen 2050, må vi investere mer nå, som på sikt vil halvere kostnadene for energi. Det skyldes at fornybar teknologi produserer energi billigere enn fossile kilder.

En viktig del av løsningen er hvordan statene bruker pengene sine. I 2023 brukte verden omtrent 620 milliarder amerikanske dollar på å støtte fossil energi, og bare 70 milliarder amerikanske dollar på fornybar energi. Hvis mer av disse pengene går til grønn energi, kan vi både kutte utslipp og spare penger.

Å investere i grønn energi vil altså koste i starten, men kan spare verden for både penger og klimaskader i framtiden. Det gir håp – selv i en tid med politisk uro og økende utfordringer.