Forsker
Malin Øren Aldal
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Malin er forsker i forskningsgruppen for klima og energi, hvor hun jobber med Parisavtalen og internasjonal klima- og miljøstyring, samt problemstillinger knyttet til geopolitikk og energitransisjon.
Malin har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo med fordypning i internasjonale relasjoner, klimastyring og energipolitikk, samt en bachelorgrad i statsvitenskap fra UiO og Universitetet i Melbourne. Før hun tiltrådte i sin nåværende stilling jobbet hun som vitenskapelig assistent og deretter rådgiver i samme forskningsgruppe.
Ekspertise
Utdanning
2021-2023 Master i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2020 Bachelor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2026- Forsker, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)
2025-2026 Rådgiver, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)
2023-2025 Vitenskapelig assistent, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreDelays in nationally determined contributions often reflect credibility efforts and not weakening ambition
Da fristen for å levere nye nasjonale klimamål gikk ut i 2025, var det mange land som ikke rakk å sende inn sine oppdaterte planer. Dette skapte bekymring for om det internasjonale klimasamarbeidet fungerer som det skal. Men betyr forsinkelsene at landene har blitt mindre ambisiøse i klimapolitikken? Vår studie tyder på at svaret ofte er nei. Ved å analysere landrapporter, klimaforhandlinger og 23 landstudier undersøker vi hvorfor så mange klimamål kom sent. Vi finner at forsinkelsene ofte skyldes mangel på ressurser, data eller teknisk kompetanse. Politiske forhold som valg, regjeringsskifter og motstand mot klimatiltak kan også skape forsinkelser. I tillegg velger noen land å vente av strategiske grunner, for eksempel for å lansere nye mål på store internasjonale møter. Hovedkonklusjonen er at forsinkede klimamål ikke nødvendigvis betyr svakere klimaambisjoner. Tvert imot kan de være et tegn på at land bruker mer tid på å sikre at løftene er realistiske og kan gjennomføres. Samtidig viser de mange forsinkelsene at det internasjonale klimasamarbeidet er sårbart og trenger tydeligere regler, bedre støtte og sterkere politisk lederskap for å holde framdriften oppe.
Fashionably or fatally late? exploring NDC procrastination in the UNFCCC
Parisavtalen bygger på at alle land jevnlig oppdaterer sine klimamål og viser hvordan de skal kutte utslipp. Etter den globale gjennomgangen av klimainnsatsen i 2023 skulle alle land sende inn nye klimaplaner innen februar 2025. Likevel gjorde bare 16 av 198 land dette innen fristen. Selv flere måneder senere hadde bare 64 land levert, noe som dekker rundt 30 prosent av verdens utslipp. Denne studien undersøker hvorfor så mange land utsetter arbeidet med å levere klimaplanene sine, et fenomen vi kaller «NDC-prokrastinering». Basert på 23 landstudier, rapporter og observasjoner fra klimaforhandlingene i Bonn finner vi fire hovedforklaringer. Mange land mangler penger, kapasitet eller fagkompetanse. Andre sliter med utilstrekkelige utslippsdata eller kompliserte beregninger. Politiske forhold som valg, regjeringsskifter, krig og økende motstand mot klimapolitikk kan også forsinke arbeidet. I tillegg velger enkelte land å vente av strategiske eller taktiske grunner. Forsinkelsene viser at klimaplanene tas på alvor og krever omfattende arbeid. Samtidig reiser den utbredte mangelen på levering spørsmål om hvor robust det internasjonale klimasamarbeidet er. Studien peker på en grunnleggende utfordring: Hvordan kan land både lage detaljerte og realistiske planer og samtidig øke klimaambisjonene raskt nok til å møte klimakrisen?
The uneven influence of the Global Stocktake on national climate policy and the NDCs
Den globale statusgjennomgangen (the Global Stocktake - GST), som vart avslutta på COP 28 i Dubai i 2023, vert rekna som ein sentral del av Parisavtalens ambisjon, ettersom han er meint å vurdere den samla globale framdrifta, noko som skal liggje til grunn for framtidige nasjonalt fastsette bidrag (NDC-ar). Mange kommentatorar og partar sette store voner til gjennomgangen sin evne til å skru opp ambisjonsnivået i prosessen under FNs rammekonvensjon om klimaendringar (UNFCCC). Etter toppmøtet i Dubai, som resulterte i det omfattande «Resultatet av den globale statusgjennomgangen» (avgjerd -/CMA.5) med nær 200 detaljerte avsnitt, venta somme partar at GST skulle styrke den samla innsatsen mot klimaendringar. Meir kritiske røyster gav likevel uttrykk for uro og bekymring knytt til det dei kalla «å erstatte Parisavtalen med den globale statusgjennomgangen», som innebar å gå bort frå den nasjonalt fastsette og differensierte tilnærminga som vart avtalt i 2015. Dette notatet ser nærare på GST sin innverknad på nasjonal klimapolitikk og NDC-ane.
Does ASEAN climate policy pay sufficient attention to public transportation?
Utvidelse av kollektivtransport er et klimatiltak med mange positive ringvirkninger: mindre kø i trafikken, lavere luft- og støyforurensning, bedre trafikksikkerhet og redusert fattigdom. De fleste medlemsstatene i Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) står overfor store utfordringer på alle disse områdene. Denne artikkelen undersøker derfor hvor stor vekt ASEANs ti medlemsland legger på kollektivtransport sammenlignet med andre områder i klimapolitikken. Som empirisk grunnlag for analysen har vi satt sammen et datasett med alle mål og tiltak i de nasjonalt fastsatte bidragene (NDCene) til ASEAN-landene under Paris-avtalen. Analysen viser at bare 2,2 % av de sektorspesifikke klimatiltakene og -målene i ASEANs NDCer retter seg mot kollektivtransport, mens seks av ti land helt mangler slike mål eller tiltak. Tallene er overraskende lave sett i lys av de store transportutfordringene i ASEANs megabyer og de mange positive ringvirkningene av å håndtere dem. Ved å bruke Avoid-Shift-Improve-rammeverket for bærekraftig transport finner studien at nesten tre fjerdedeler av transportmålene og -tiltakene i NDCene tilhører kategorien «Improve». Dette indikerer at det finnes et potensial for å videreutvikle politikk som fremmer en «Shift» til kollektivtransport og integrere slike tiltak i fremtidige oppdateringer av NDCene.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Parisavtalens styringsmekanisme: Hvordan vil "pledge and review" påvirke staters adferd? (PullP)
Vil Parisavtalen infri og kan det internasjonale samfunnet unngå farlige klimaendringer? ...