• Hva skjedde i Venezuela?
• Hvorfor gikk USA til angrep?
• Hvem skal styre i Venezuela nå?
• Og hva har alt dette å si for verdens fremtid?

Lørdag 3. januar, før solen hadde stått opp i Venezuelas hovedstad Caracas, gikk strømmen, og det hørtes eksplosjoner mens angrepshelikoptre svirret over byen.  

Noen få timer senere kom nyheten om at presidenten Nicolas Maduro og hans kone var tatt til fange fra sengen sin av USAs sikkerhetsstyrker. Senere på dagen holdt Donald Trump en pressekonferanse der han erklærte at USA skulle overta styringen med Venezuela.

– Vi skal styre landet inntil vi kan gjennomføre en trygg, korrekt og veloverveid overgang, sa han fra sitt feriested Mar-a-Lago i Florida, hvor han også fulgte aksjonen direkte med sine nærmeste medarbeidere.

Politiaksjon eller folkerettsbrudd?

Eksplosjonene man hørte i Caracas, var bombing av militære installasjoner i og rundt byen. Disse ble utført for å avlede oppmerksomhet og holde de militære opptatt, mens spesialstyrkene hentet ut presidentparet. Nå blir de to stilt for retten i USA, anklaget for å ha drevet storstilt narkotikahandel.

USA beskriver det som skjedde som en «politiaksjon» for å hente ut Nicolas Maduro. Han var noen måneder tidligere blitt utpekt av USA som lederen for en internasjonal «narkoterrororganisasjon».

De fleste andre land har imidlertid et helt annet syn på USAs regelrette angrep på en suveren stat: Det strider klart mot FN-pakten og folkeretten, ifølge en rekke folkerettseksperter. 

Selv om Nicolás Maduro er å anse som en illegitim president siden han tapte valget i 2024, men nektet å gå av, så har ikke USA rett til å gå til angrep på landet og kidnappe presidenten.

Angrepet krevde også 80 menneskeliv, uten at USA erklærte krig.

• Les også: Kva skjer med det amerikanske demokratiet?

Hvorfor gikk USA til angrep?

Venezuela skal visstnok ha verdens største oljereserver, i tillegg til diamanter, gull og flere andre verdifulle mineraler. Det gir landet en unik posisjon i verden, og mange er opptatt av å få tilgang til denne rikdommen.

Det har imidlertid vært et dårlig forhold mellom Venezuela og USA i mange år. Det begynte etter at Hugo Chávez vant valget og beskyldte USA for å utnytte landet og svekke Venezuelas uavhengighet. Han tvang USAs oljeselskap til å gå med på mindre fordelaktige kontrakter i Venezuela. 

Da Trump satt ved makten forrige gang, var allerede Venezuela i en dyp økonomisk og politisk krise, og opposisjonen i landet ønsket Trump sin hjelp til å avsette presidenten. Selv om Trump innførte harde sanksjoner mot Venezuela, klarte han det ikke. Krisen fortsatte og førte til at mellom 8 og 9 millioner venezuelanere måtte flykte fra landet . De aller fleste har reist til andre land i Latin-Amerika, mens rundt 500.000 har flyktet til USA.

• Les også: Demokrati-håpet som brast

Da Trump kom til makten igjen i januar 2025, begynte han å forhandle med Maduro om en avtale som skulle gi USA mer venezuelansk olje, mens Maduro skulle ta imot hjemvendte venezuelanske migranter. Men Maduro viste seg vanskelig å forhandle med. 

I august i 2025 begynte USA å bombe småbåter utenfor Venezuelas kyst som de påstod fraktet narkotika til USA. De truet også med å angripe mål inne i Venezuela. Etter hvert begynte USA å stoppe oljetankere på vei fra Venezuela. Målet var å forsøke å presse Maduro til å gi fra seg makten.

Årsakene til at Trump ønsket dette ble stadig tydeligere: USA ville ha kontroll med Venezuela for å sikre oljeressurser og viktige mineraler, men også for å holde konkurrenter som Kina ute. Dette ble tydelig uttrykt i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble publisert i desember.

Det skjedde samtidig med at Oslo pyntet seg til fest for å ta imot Maria Corina Machado, fjorårets vinner av Nobels fredspris. Hun hadde lenge forsøkt å fravriste Maduro makten – og hun forsøkte å overbevise Trump om at den eneste måten å gjøre det på var å utøve sterkt press. Hun ønsket et demokrati i Venezuela og at resultatet fra presidentvalget i 2024 skulle aksepteres.

• Les også: Nobels fredspris 2025: Demokratiforkjemper i Venezuela

Derfor ble hun nok svært skuffet da Trump sa at USA skal styre Venezuela, og Maria Corina Machado ikke skulle ha noen rolle fordi «hun ikke har støtte eller respekt innad i landet».

Hva skjer nå i Venezuela?

USA har i stedet forhandlet med Maduro sin visepresident, Delcy Rodriguez, om å overta makten. Det er hun som skal styre landet i en overgangsperiode, men på USAs nåde. USA truer med nye angrep om ikke hun gjør som amerikanerne vil.

Visepresident Rodriguez har vært en del av Maduro sin innerste sirkel i mange år. Hun er kjent for å være en tøff maktpolitiker, men også en dyktig forvalter som er pragmatisk i økonomiske spørsmål. Derfor har hun hatt et godt forhold til utenlandske selskap, muligens også til amerikanske oljeselskap. Men hun er ikke særlig mer demokratisk anlagt enn Maduro. Egentlig har det ikke skjedd så store endringer i myndighetene.  Forskjellen er at Maduro er borte og at USA har sikret seg større makt.

Trump valgte nok å satse på Rodriguez fordi han har trodd at hun kan klare å kontrollere oljeselskapet, de militære og statsapparatet og sikre USAs oljeinteresser bedre enn Maria Corina Machado. Men Rodriguez kan fort miste støtten internt om hun fremstår som USAs marionett. Derfor er det vanskelig å si hvordan USA skal klare å styre sammen med henne. Det er også høyst uklart om og når det skal skrives ut nyvalg.

De to store taperne er på den ene siden Nicolás Maduro, som sannsynligvis står overfor en livstidsdom i et høysikkerhetsfengsel i USA, og på den andre siden Maria Corina Machado, som etter å ha gjort alt for å sikre at USA skulle fjerne Maduro slik at valgresultatet fra 2024 ble respektert og hun kunne komme til makten, ble kastet under bussen av Trump.

Men dette er ikke et tap bare på det personlige plan eller for enkeltstater. USAs angrep i Venezuela vil ha mer vidtrekkende konsekvenser som vil kunne prege framtiden for internasjonal politikk mange år framover.

Og hva blir konsekvensene?

USAs åpenbare brudd på folkeretten og manglende respekt for statlig suverenitet er bare et forvarsel på hva som kan komme fra USA. I dagene etter angrepet truet Trump også Colombia, Mexico, Cuba og Grønland.

Også her i Norge har både statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide omtalt angrepet som et brudd på folkeretten. Som en liten stat, er det best og mest forutsigbart for Norge med en regelbasert verdensorden, altså et system i verden der stater stort sett forholder seg til de reglene de er blitt enige om.

De andre store og sterke statene i verden ser til Trump. Hvis USA kan gjennomføre et slikt angrep i sitt regionale nabolag, hvorfor kan ikke Kina angripe Taiwan? Og hvordan skal Norge, som fortsatt er alliert med USA, kunne kritisere Russland for angrepskrigen i Ukraina når også NATO-medlemmer går til angrep på et naboland? Betyr dette at folkeretten er byttet ut med den sterkestes rett?

Disse spørsmålene er årsakene til at angrepet på Caracas 3. januar kan være med på å endre historien – og ikke til det tryggere og bedre.