• Hvordan samarbeider de arktiske landene?
• Hvordan har disse samarbeidsforaene utviklet seg?
• Hva skjedde da Trump kom til makten igjen?
• Hva kan vi forvente framover?

Isen smelter, og uenighetene står i kø i Arktis og nordområdene. Ukrainakrigen har skapt en dyp kløft mellom Russland og de andre landene i Arktis. Trumps USA er blitt en uforutsigbar alliert for Canada og Europa. Viktige samarbeidsinstitusjoner er under press. Hvordan vil sikkerhetspolitisk samarbeid se ut i Arktis fremover?

Det er ikke veldig mange år siden mange forskere og politikere snakket om Arktis som et eksepsjonelt fredelig område i verdenspolitikken. Selv om det var høyt konfliktnivå i andre deler av verden, ble Arktis fremhevet som et unntak. 

Siden 1990-tallet har de åtte arktiske statene – altså de landene som har territorium innenfor polarsirkelen – samarbeidet om tema som miljø, klima, økonomi og befolkningsbevegelser.

De åtte arktiske statene er:

• Russland
• USA
• Canada
• Norge
• Sverige
• Finland
• Island
• Danmark

De samme landene utgjør også medlemstatene i organisasjonen Arktisk råd.

Samarbeidet i Arktisk råd fungerte så godt, at en gruppe norske stortingspolitikere i januar 2022 foreslo organisasjonen burde få Nobels Fredspris. «I Arktis løser stormakter og mindre land problemer sammen», skrev politikerne i et innlegg i avisa Nordlys.

Forslaget om å gi Arktisk råd fredsprisen, kom bare en måned før Russland gikk til fullskala krig mot nabolandet Ukraina. Siden da har mye av samarbeidet i og om Arktis blitt vanskeligere. Beskrivelsen av Arktis som unntatt fra stormaktspolitikken, passer ikke så godt lenger. Det er særlig to grunner til dette.

Det ene er det vi allerede har vært innom: På grunn av Ukrainakrigen, har tilliten mellom Russland og de andre arktiske landene nådd et nullpunkt. En konsekvens er at institusjonene for samarbeid i Arktis, ikke fungerer som før.

Den andre grunnen er utviklingen i USA under Donald Trumps ledelse. Etter at Trump igjen ble president i 2025, har USAs samarbeid med allierte i Canada og Europa vært preget av usikkerhet og konflikt. 

• Les også: Den liberale verdensorden slår sprekker

Trump og hans administrasjon bryter stadig vekk både med etablerte internasjonale spilleregler og med det som lenge har vært kjent amerikansk utenrikspolitikk. Det gjelder også i Arktis-politikken. Presidentens gjentatte krav om å overta Grønland fra Kongeriket Danmark – tross sterke protester både fra den danske regjeringen og fra de grønlandske selvstyremyndighetene – har rystet allierte i NATO. 

Trump selv har sagt at dersom USA ikke får overta Grønland, ser han liten grunn til å fortsette samarbeidet med de andre landene i NATO. “We want Greenland. They don’t want to give it to us. And I said, ‘bye, bye.’”, sa han på en pressekonferanse i april 2026.

• Les også: Trump Tower på Grønland?

Men la oss spole litt tilbake til da det sto bedre til, og hvordan det kunne gå så galt.

Fra samarbeid til konflikt

På 1990-tallet, etter den kalde krigens slutt, var det mye optimisme rundt internasjonalt samarbeid. Land som tidligere hadde stått mot hverandre, begynte å samarbeide. I denne perioden ble både Barentsrådet og Arktisk råd til:

• Barentsrådet ble etablert i 1993 og besto opprinnelig av Russland, Europakommisjonen (EUs utøvende organ) og de fem nordiske landene. Sentrale tema for samarbeidet var forskning, infrastruktur, urbefolkning, kultur og turisme.
   
• Arktisk råd ble etablert i 1996 og består av Russland, USA, Canada og de nordiske landene, i tillegg til seks permanente urfolksorganisasjoner. Blant hovedtemaene var miljø, klima og bærekraftig økonomisk utvikling.

Både i Barentsrådet og Arktisk råd hadde medlemmene som mål om å finne felles løsninger i møte med saker på tvers av landegrenser. Sikkerhetspolitiske spørsmål ble imidlertid holdt på en armlengdes avstand. På den måten var det enklere å få til samarbeid.

Det tidlige 2000-tallet var preget av forhåpninger for det fremtidige forholdet mellom Russland og Vesten. I 2002 ble for eksempel NATO-Russland-rådet opprettet som et forum for dialog og samarbeid. 

Men utover 2000-tallet ble forholdet gradvis dårligere, blant annet som følge av NATOs utvidelser østover og krigen i Georgia i 2008. Og i 2012 kom Vladimir Putin tilbake som russisk president, etter noen år som statsminister. Han var sterkt kritisk til en verdensorden dominert av USA og Vesten.

I 2014 erobret Russland den ukrainske halvøya Krym, til store protester både fra Ukraina og fra de fleste NATO- og EU-land. Da Russland angrep hele Ukraina i 2022, kollapset relasjonene. USA og en rekke europeiske land har støttet Ukrainas forsvarskamp mot Russland med blant annet penger, våpen, utstyr og teknologi. I tillegg bestemte Sverige og Finland seg for å bli med i NATO, noe som gjorde at Russland og NATO fikk en mye lengre felles grense i nord. Russland ble dessuten det eneste arktiske landet som ikke er medlem av NATO. Det likte Russland dårlig.

Hør vår podkast-episode om Sverige og Finlands NATO-medlemskap:

Institusjoner på vent

Etter Russlands angrep på Ukraina i 2022, ble de andre medlemslandene i Arktisk råd enige om å sette samarbeidet med Russland på pause. De besluttet å stoppe «all møtevirksomhet og utadvendt aktivitet». Senere har noe av det praktiske samarbeidet i arbeidsgruppene blitt gjenopptatt. I 2023 besluttet Russland selv å trekke seg ut av Barentsamarbeidet.

Selv om verken Arktisk råd eller Barentsamarbeidet har vært forum for å diskutere sikkerhetspolitikk, har begge vært viktige arenaer hvor landene møtes og samarbeider – og som derfor indirekte bidrar til stabilitet og sikkerhet.

 

Når Russland ikke lenger deltar aktivt i samarbeidet, og Trump sår usikkerhet om USAs samarbeid med Canada og Europa fremover, er det mye ved dynamikken i Arktis som er i endring.

Og: Når Russland og USA ikke lenger oppfører seg som før, må de andre arktiske landene tenke nytt om sin egen tilnærming til samarbeid i regionen.

Nye samarbeidsmønstre

Militæranalytikere har påpekt at det daglige, operative samarbeidet i NATO om sikkerhets- og forsvarspolitikk i nord fortsetter uavhengig av Trumps utbrudd og uttalelser. Samtidig er det ingen tvil om at både Canada og europeiske allierte har innsett at de ikke kan lene seg for tungt på USA i sikkerhets- og forsvarspolitikken fremover. 

Selv om de insisterer på at NATO fremdeles fungerer, søker de også mot andre samarbeidspartnere og fora. Ofte finner såkalt likesinnede NATO-land sammen i sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål.

Et tydelig mønster siden 2022, er at de fem nordiske landene finner mer sammen i sikkerhets- og forsvarspolitikken, også i Arktis-spørsmål. Dette handler både om at de alle nå er blitt NATO-land, og at de er naboland med mange felles utfordringer, som ser seg tjent med å styrke sitt samarbeid.

De nordiske landene samarbeider også med andre land om Arktis – både hver for seg og i felleskap. Canada og de nordiske landene har for eksempel hatt flere møter de siste årene. I mars møttes statsministrene for de fem landene i Oslo. 

Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, gjorde da et poeng av at Norden og Canada har veldig mye felles. «Vi er arktiske land, nære allierte i NATO, og vi har felles verdier og interesser. Vi har i dag blitt enige om å fordype samarbeidet ytterligere», sa han.

Et annet land de nordiske landene nå søker aktivt mot i Arktis og nordområdespørsmål, er Storbritannia. Storbritannia definerer seg selv som «nærmeste nabo til Arktis» og er opptatt av sikkerhetspolitisk samarbeid rundt Nordsjøen og Østersjøen. Samarbeidsforumet Joint Expeditionary Force (JEF) ble etablert i 2014 som et supplement til NATO, og består, i tillegg til Storbritannia, av Nederland samt de nordiske og baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen). JEF skal blant annet kunne stille med innsatsstyrker på kort varsel i krisesituasjoner.

Også EU har meldt seg på i sikkerhetspolitikken i Arktis: «Verden har forandret seg. Og ingen steder er dette tydeligere enn her i Arktis», sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas da hun besøkte Tromsø våren 2026. Hun gjorde det klart at EU ser det som sin oppgave å bidra til sikkerhet og stabilitet i Arktis fremover.

Avslutning

Det er lite som tyder på at samarbeidet i Arktis vil bli sånn som det var før Russland invaderte Ukraina og Trump gjorde comeback som USAs president. 

Selv om samarbeidet med Russland i Arktisk råd skulle bli gjenopptatt, og selv om NATO overlever Trump-administrasjonen, er allerede nye samarbeidsmønstre i ferd med å vokse frem. 

Mange av de nye initiativene vil leve videre, også når Ukrainakrigen en dag tar slutt og Donald Trump flytter ut av Det hvite hus.