• Hvorfor kom våpenhvilen på plass nå?
• Hva sier Trumps fredsplan?
• Hva har blitt gjennomført av planen og hva gjenstår?
• Hvorfor er våpenhvilen så skjør?

Konflikten mellom palestinerne og israelerne er lang, svært kompleks og polariserende, både i verdenssamfunnet og innad i mange stater – også i Norge.

Selv om konflikten ikke begynte 7. oktober 2023, refererer vi til denne datoen når vi snakker om den pågående krigen fordi dagen markerte et markant skifte. Da gjennomførte den islamistiske, væpnete organisasjonen Hamas, som har styrt Gaza de siste 18 årene, et angrep mot Israel. Rundt 1.200 israelere ble drept – hvorav flesteparten var sivile. 251 israelere ble i tillegg kidnappet til Gaza og holdt som gisler.

Selv om det også tidligere har vært voldelige opptrappinger i Gaza mellom Hamas og Israel, har ingen av dem vært så blodige som denne. Israels svar på 7. oktober – som har vært like mye emosjonell som strategisk – har drept minst 69.000 palestinere, såret mer enn 170.000, og rundt 2 millioner har blitt internt fordrevet.

De israelske angrepene mot Gaza har blitt beskrevet som uproporsjonale og uten tilstrekkelig skille mellom stridende og sivile. I tillegg har Israel stoppet nødhjelp til den palestinske sivilbefolkningen. Alt dette har bidratt til at FNs uavhengige granskningskomité har konkludert at det skjer et folkemord i Gaza.

Det var derfor avgjørende at en våpenhvile kom på plass 10. oktober 2025.

Hvorfor våpenhvile nå?

Etter to år med krig og sivile lidelser, ble en avtale om våpenhvile inngått mellom Hamas og Israel etter flere mislykkede forsøk. USAs president Donald Trump sin plan for Gaza er i grove trekk lik tidligere utkast som ble presentert av Trumps forgjenger Joe Biden, så hvorfor gikk det nå?

Hovedgrunnen til at den kom på plass i høst var et stort press mot Israel og Hamas fra flere hold. På den ene siden var Hamas under press fra den palestinske sivilbefolkningen i Gaza, som hadde lidd under to år med bombing, ødeleggelser og blokkering av nødhjelp.

Flere protester har brutt ut i Gaza på grunn av misnøye med Hamas. Hamas var også under press fra Gulf-landet Qatar som har meglet under forhandlingene mellom Hamas og Israel. I tillegg bor Hamas-ledelsen i Qatar.

Også Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene har lagt press på Hamas om å akseptere en våpenhvile og gi bort våpnene sine. Disse to Gulf-landene vil mest sannsynlig bli gjort ansvarlig for å finansiere gjenoppbyggingen av Gaza. De ønsker ikke å bruke milliarder på en gjenoppbygging som bokstavelig talt kan legges i grus om noen år hvis en ny krig bryter ut.

Den israelske regjeringen var også under press. På hjemmebane hadde det vokst fram en sterk folkelig israelsk protestbevegelse som ønsket en diplomatisk heller enn en militær løsning på krigen, fordi den voldsomme bombingen av Gaza satt livene til de israelske gislene i fare.

Den brutale krigføringen i Gaza har ført til at Israel aldri har vært mer isolert internasjonalt. Flere viktige internasjonale aktører, som EU, har vurdert å boikotte og sanksjonere Israel. Israel etterforskes i tillegg for folkemord av Den internasjonale domstolen i Haag, og flere store land som Storbritannia, Frankrike og Canada har anerkjent Palestina som stat.

• Les også: Kan Israel bli dømt for å sulte ihjel et helt folk?

USA er Israels aller viktigste allierte, og har også lagt betraktelig press på den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu. Det er delvis fordi USA har et tett samarbeid og er alliert med flere land i Midtøsten. Den største amerikanske militærbasen i Midtøsten er al-Udeid-basen i Qatar. Fordi USA er en nær alliert av både Israel og av Qatar, kom amerikanerne i skvis da Israel bombet Qatar 9. september 2025. Grunnen var at de forsøkte å drepe Hamas’ sine ledere.

Andre land i Midtøsten, som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, samarbeider også med USA om sikkerhet, og flere av Gulf-landene begynte å stille spørsmål om hvor godt dette samarbeidet fungerte når USAs nære venn Israel kunne bombe dem. Samtidig var det flere av Trumps politiske støttespillere i USA som fryktet at landet skulle trekkes inn i en ny evighetskrig i Midtøsten. Det går imot slagordet og mantraet deres om “Amerika først”. 

Trump selv hadde en interesse av å avslutte krigen fordi han har øynene på en framtidig Nobels fredspris.

• Les også: Nobels fredspris 2025: Demokratiforkjemper i Venezuela

Hva sier våpenhvileforslaget?

Våpenhvileforslaget, den såkalte «Trump-planen», inneholder 20 punkter som skal sørge for en umiddelbar slutt på krigen i Gaza og på lengre sikt en slutt på konflikten mellom palestinerne og israelerne.

På kort sikt sier forslaget:

• Kamphandlingene mellom israelerne og palestinerne på Gaza måtte ta slutt umiddelbart.
• Hamas måtte overlevere alle de israelske gislene, både levende og døde, mot at rundt 2.000 palestinske fanger i israelske fengsler skulle slippes fri.
• Israel måtte trekke seg ut av de palestinske byene i Gaza bak en usynlig gul linje som kun er tegnet opp på kartet, men de trengte ikke å trekke seg ut av Gazastripen med én gang.
• Israel måtte slippe inn humanitær hjelp til den palestinske sivilbefolkningen.
• Hamas må også gi fra seg alle våpnene sine.

Våpenhvileplanen sier også at:

• Gazastripen skal bygges opp igjen og gjøres om til en “økonomisk sone”.
• En internasjonal stabiliseringsstyrke skal komme til Gaza og opprettholde fred. Den internasjonale styrken skal også trene en palestinsk politistyrke som på sikt skal ta over sikkerheten.
• Hamas, som styrte Gazastripen, får ikke lenger lov til å ha noen politisk kontroll.
• En komité som skal bestå av palestinske og internasjonale eksperter og fagfolk skal ta over Gaza. Denne skal være underlagt og ansvarlig overfor et internasjonalt fredsråd. Så langt vet vi bare at Donald Trump selv skal lede rådet og at den tidligere britiske statsministeren Tony Blair skal spille en rolle.
• De palestinske selvstyremyndighetene, som i dag styrer Vestbredden, en annen del av Palestina, får ta over Gazastripen hvis de gjennomfører et reformprogram. Israel får ikke lov til å annektere eller okkupere Gazastripen og skal gradvis gi tilbake området til den internasjonale stabiliseringsstyrken.

«Trump-planen» skriver til slutt at hvis alt går som det skal, “kan forholdene endelig ligge til rette for en troverdig vei mot palestinsk selvbestemmelse og statsbygging, som vi anerkjenner som det palestinske folkets ønske.”

Hvorfor er våpenhvilen kontroversiell?

Våpenhvilen har ikke ført til fred eller slutt på volden i Gaza. Det rapporteres om nesten daglige israelske angrep i Gaza, og mer enn 300 palestinere har blitt drept og over 900 har blitt såret siden 10. oktober. Tre israelske soldater har også mistet livet etter at våpenhvilen trådte i kraft.

Våpenhvilen er svært skjør fordi det ikke eksisterer noen tillit mellom israelerne og Hamas. Selv om begge partene har akseptert våpenhvileavtalen, er de imot helt sentrale punkter.

Israels statsminister er avhengig av støtten til flere høyreekstreme politikere i regjeringen. Disse medlemmene er imot noe annet enn en militær løsning på konflikten og har uttrykt ønske om å fordrive samtlige palestinere fra Gazastripen, annektere området og etablere bosettinger der. Også Netanyahu selv er helt og holdent imot en palestinsk stat.

Hamas er på sin side fullstendig imot avvæpning fordi væpnet motstandskamp er en grunnleggende del av Hamas sin identitet og historie. Selve navnet står for Den islamske motstandsbevegelsen, og vold er et fundament i denne motstanden. Hamas har helt siden grunnleggelsen gjort det klart at dersom palestinerne skal gi fra seg våpnene sine, så må det være et resultat av vellykkede forhandlinger og ikke et premiss for å begynne forhandlinger. Ellers vil de, slik Hamas ser det, ikke kunne forsvare seg om de blir angrepet på nytt av Israel.

Våpenhvileforslaget har også fått mer grunnleggende kritikk fordi palestinerne ikke har tatt del i utformingen av planen og derfor ikke har fått bestemme over sin egen framtid.

Hva nå?

I utgangspunktet skulle det være en omfattende avtale som skulle gjennomføres i sin helhet fra starten av, men fordi punktene over er så betente, har den blitt delt opp i ulike faser.

Den første fasen har nå nærmest blitt fullført. Kamphandlingene har ikke sluttet, men den mest intense fasen av krigen og bombingen av Gaza har blitt stoppet. 

Selv om våpenhvilen er skjør, sier både israelerne og Hamas at de er forpliktet til den. Israelske styrker har trukket seg ut fra byene på Gazastripen og kontroller nå rundt halvparten av området. 1950 palestinske fanger og de resterende israelske gislene har blitt sluppet fri. 

Men den aller vanskeligste biten gjenstår: En avvæpning av Hamas, etablere en internasjonal stabiliseringsstyrke, og sikre en israelsk uttrekning fra Gaza.

På sett og vis er situasjonen full av motsigelser. På den ene siden har Israel aldri vært mer isolert internasjonalt. Aldri har flere land anerkjent Palestina som stat. 

Det er lenge siden Israel-Palestina-konflikten har fått så mye oppmerksomhet fra verdenssamfunnet. Likevel har vi aldri vært lengre unna en tostatsløsning og en varig fred.

Hvis vi spør: Kan det bli fred? Da må vi svare med et nytt spørsmål: Hva er fred? Hvis man regner med tostatsløsning og varig fred, er vi langt unna. Men hvis vi med «fred» mener våpenhvile, en slutt på det verste blodbadet og  med en re-etablering av et kvelende status quo lik den før 7. oktober, så er det mulig. 

Men det er ikke gitt at det vil være mindre eksplosivt på lengre sikt.