• Hva gjør Ukraina ekstra sårbart i møte med krigen?
• Hvilke deler av Ukraina er hardest rammet?
• Hvorfor kan det bli vanskelig for Ukraina å samle seg om en fredsløsning?

Krigen har gjort enorm skade på Ukraina, både for menneskene som lever der og for landets økonomi. Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som er drept siden Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, fordi det ikke finnes en uavhengig og fullstendig opptelling. Likevel viser en studie fra CSIS at ingen sovjetiske eller russiske kriger etter andre verdenskrig har hatt så høye tapstall som krigen i Ukraina.

Samtidig anslår FN at 5,75 millioner ukrainere har forlatt landet som flyktninger. Det er faktisk flere mennesker enn det bor i hele Norge, som har rundt 5,6 millioner innbyggere. Ifølge tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, er også 3,8 millioner ukrainere internt fordrevne, det vil si at de har flyktet fra hjemmene sine, men fortsatt er i Ukraina.

Verdensbanken anslår at krigen innen utgangen av 2024 hadde skadet Ukrainas økonomi med nesten 1770 milliarder kroner. Det nærmer seg et helt norsk statsbudsjett.

Det er særlig boliger, infrastruktur og transport som er rammet av missil- og droneangrep. Siden invasjonen har bruttonasjonalproduktet (BNP), altså verdien av hvor mye Ukraina produserer og tjener på et år, falt med 20 prosent. Målt i BNP var Ukraina også Europas fattigste land før invasjonen i 2022. 

Samtidig ble Ukraina regnet som et av de dårligst styrte landene i Europa allerede før Russland angrep. Det viser målinger fra FNs utviklingsprogram UNDP, Reportere uten grenser, og Transparency International. Ukraina er derfor ekstra sårbart for skadevirkningene av krigen.

• Les også: Den første KI-krigen

Eller hør NUPIs podkastserie Hvor hender det? i en todelt spesial om den første KI-krigen:

Eller hør episoden på: 

• Apple
• Spotify
   

Eller hør episoden på: 

• Apple
• Spotify

Verst i sør og øst

Landminer og ueksplodert ammunisjon gjør det utrygt å ferdes på nesten en fjerdedel av landets areal.

Samtidig rammer ikke krigen alle deler av Ukraina likt. I sør og øst ligger flere av Ukrainas viktigste industriområder. Mange av disse stedene er nå enten okkupert av Russland eller ødelagt av kampene.  Industrien her har vært viktig for Ukrainas økonomi og eksport, og mange ansatte med høy kompetanse har jobbet i disse områdene.

Derfor er det også innbyggerne sør og øst i Ukraina som ar blitt rammet hardest av krigen. Det er også de som har endt opp som flyktninger og internt fordrevne, som du leste om i forrige avsnitt.

Ukraina har lenge slitt med en demografisk krise, det vil si problemer med befolkningsutviklingen. I 1991 hadde landet 52.4 millioner innbyggere, og i 2021 var innbyggertallet nede i 43.3 millioner. Nedgangen skyldes veldig lave fødselstall og høy dødelighet. I tillegg har veldig mange dratt fra Ukraina for å jobbe i andre land, særlig Russland, Tyskland, Polen og Tsjekkia. På toppen av dette kommer de nesten seks millionene som har forlatt landet etter 2022.

De som reiser ut av landet og blir boende i utlandet er særlig folk i arbeidsfør alder. Det er nettopp denne gruppen Ukraina trenger for å holde hjulene i gang. En undersøkelse blant ukrainske flyktninger i de nordiske landene viser at under ti prosent ser for seg å vende tilbake til Ukraina når det blir fred.

Lite tillit og mye korrupsjon

Det som har størst betydning for om folk ønsker å returnere, er om de har tillit til myndighetene i Ukraina. Bare to av ti ukrainske flyktninger har tillit til myndighetene i hjemlandet, mens åtte av ti har tillit til nordiske myndigheter.

Den lave tilliten i Ukraina henger sammen med utbredt korrupsjon. Mange politikere og byråkrater tar beslutninger basert på bestikkelser eller vennetjenester. På Transparency International sin korrupsjonsindeks ligger Ukraina på 105. plass av 180 land. Det betyr at landet regnes som et av de mest korrupte i Europa.

Selv etter storinvasjonen i 2022 har det vært tilfeller av alvorlig korrupsjon høyt oppe i det ukrainske militærapparatet og i forsvarsmyndighetene. Penger som skulle gått til soldatene ved fronten, havner i lomma på politikere, næringslivsfolk og byråkrater.

Denne typen korrupsjon bekymrer europeiske land som finansierer store deler av Ukrainas forsvar. De vil være sikre på at pengene brukes slik de skal. Mange er også redde for at korrupsjonsskandalene kan svekke støtten til Ukraina blant europeiske velgere. I flere land er denne støtten allerede i ferd med å bli svakere

Det er ikke bare mens krigen pågår at Ukraina er avhengig av penger fra andre land. Verdensbanken anslår at Ukraina vil trenge mer enn 5280 milliarder kroner de neste ti årene for å bygge opp landet igjen. Det enorme beløpet skyldes ikke bare ødeleggelsene. Ukraina må også modernisere landet, for eksempel ved å kutte klimautslipp.

Bare fire dager etter at Russland invaderte i 2022, søkte Ukraina om å bli medlem av EU. Allerede i juni samme år fikk landet status som kandidat. For å bli fullt medlem må Ukraina tilpasse seg EUs lover, regler og standarder. Dette er en topp-prioritet for ukrainske myndigheter, men det blir krevende. Spesielt vanskelig er kravene om mindre korrupsjon og et mer uavhengig rettssystem.

Konflikt om freden

Sannsynligvis ønsker alle i Ukraina at krigen skal ta slutt. Spørsmålet er bare hvordan den skal slutte. Dette kan bli et vanskelig og splittende tema i ukrainsk politikk framover.

Å få tilbake alle de opprinnelige grensene ville vært i tråd med  folkeretten. Likevel blir det regnet som lite realistisk på kort sikt, fordi Russland har militært overtak.

Den nasjonalistiske høyrefløyen i ukrainsk politikk insisterer på at Ukraina ikke skal gå med på noe annet enn full seier. De vil ha tilbake alle landområdene fra før 2014. Det vil si at Krim-halvøya og hele Donbas-regionen skal tilbake til Ukraina. Denne fløyen finnes i de væpnede styrkene, som egne avdelinger. Det er en fare for at de vil oppfatte alle former for kompromiss som landssvik, og at de vil nekte å gi opp den militære kampen.

Et mulig kompromiss kan være å innføre en våpenstillstand, altså at begge parter blir enige om å stanse kampene. Da vil frontlinjen slik den er i dag, fungere som en midlertidig grense mellom Russland og Ukraina, men uten at den blir regnet som en offisiell, internasjonalt anerkjent grense. En lignende løsning har eksistert mellom Nord- og Sør-Korea siden 1953. En del ukrainere støtter en slik ordning, spesielt de som bor nær fronten og som har vært hardest rammet av krigen.

Også en slik løsning kan være vanskelig å gjennomføre. Ukraina vil trenge sikkerhetsgarantier, slik at Russland ikke kan bruke en våpenstillstand til å hvile ut og forberede et nytt angrep. Det er i praksis bare Nato-land som kan gi Ukraina slike garantier. Samtidig nekter Putin å godta at Nato får være til stede på ukrainsk territorium, noe som gjør situasjonen enda mer komplisert.

Uansett vil krigen en dag ta slutt. Da står Ukraina overfor mange store utfordringer. Landet er allerede mindre korrupt og mindre autoritært enn nabolandene Belarus og Russland, men økonomien og styresettet er fortsatt svakere enn i de mest problematiske medlemslandene i EU. For å løse den demografiske krisen landet står i, må både økonomien og måten landet styres på bli bedre. Samtidig er det avgjørende at gjenoppbyggingen prioriterer de områdene som er hardest rammet av krigen, særlig i sør og øst.