• Hva kjennetegner gulfstatene?
• Hvordan har forholdet mellom gulfstatene og USA vært historisk, og hvordan er det i dag?
• Hvordan har krigen i Gaza påvirket dynamikken mellom gulfstatene og Israel?
• Hvordan forholder gulfstatene seg til Iran, og hvordan rammes de av Iran-krigen?

Landene som ofte kalles gulfstatene er: 

• Saudi-Arabia
• De forente arabiske emirater (FAE)
• Oman
• Kuwait
• Qatar
• Bahrain

De har ulik innenriks- og utenrikspolitikk og ulike syn på utfordringene i regionen. Samtidig har de mye til felles: historie og kultur, mye olje, og et langvarig samarbeid med USA.   

Alle er eneveldige monarkier, det vil si at en konge sitter på all makt. Iran og Irak ligger også ved Gulfen, men regnes ofte ikke som en del av denne gruppen nettopp fordi de ikke deler disse fellestrekkene.  

Gulfstatene er relativt unge stater, med over 60 millioner innbyggere. Kuwait ble selvstendig i 1961, Oman i 1970. Bahrain, Qatar og FAE fulgte etter i 1971. 

Før det hadde disse avtaler med Storbritannia, som ga Storbritannia innflytelse over utenrikspolitikken, mens de forble nasjonalt uavhengige, såkalte protektorater. Saudi-Arabia ble etablert allerede i 1932. Forholdet mellom Saudi-Arabia og USA er nesten like gammelt som den saudiske staten, og landene har et nært samarbeid.  

Et nært partnerskap med USA

Også de andre gulfstatene samarbeider tett med USA. Etter Kuwait ble invadert av Irak i 1990, ledet USA en koalisjon som frigjorde landet. Her deltok alle gulfstatene. Krigen førte til samarbeid mellom USA og gulfstatene. I dag er USA militært til stede i alle landene. 

I Qatar ligger al-Udeid-basen, USAs militære hovedkvarter i Midtøsten. 

Siden den islamske revolusjonen i 1979 har gulfstatene og USA hatt en delt interesse i å demme opp for iransk innflytelse i Midtøsten. 

Usikkerheten rundt amerikanske forpliktelser har økt i gulfstatene de siste 15-20 årene, ettersom USAs globale hegemoni har avtatt og ulike administrasjoner har ønsket å spille en mindre rolle i Midtøsten. 

Selv om Donald Trump og flere av hans nære støttespillere har et godt forhold til lederne i Saudi-Arabia og FAE, har også hans presidentperioder bidratt til usikkerhet. Dagen etter Trump besøkte Saudi-Arabia i 2017, inngikk Saudi-Arabia sammen med FAE, Bahrain og Egypt en omfattende boikott av Qatar. Trump uttrykte støtte til boikotten – selv om det raskt ble klart at dette ikke var offisiell amerikansk politikk.

Hvordan påvirker krigene i Gaza og Iran forholdet til USA?

Frustrasjonen over USA vokste etter Israels krig på Gazastripen i kjølvannet av Hamas’ angrep 7. oktober 2023. Mange opplevde at USA hverken ville eller kunne temme Israels brutale krigføring. 

Et bunnpunkt kom 9. september 2025, da Israel bombet Qatars hovedstad, Doha. Angrepet var rettet mot en delegasjon fra Hamas som var samlet for å diskutere våpenhvile. 

Det var ikke tilfeldig at de oppholdt seg her: Qatar har i mange år fungert som mellomledd i konflikter, og har tilbudt eksil til Hamas’ politiske lederskap for å legge til rette for samtaler med andre land, noe USA setter pris på. Også Israel var godt kjent med Qatars åpne dialog med Hamas: Qatar støttet Hamas på Gazastripen økonomisk med israelsk velsignelse. 

• Les også: Gaza: En skjør våpenhvile

Israel hadde aldri før bombet mål i gulfstatene. At de bombet landet som både meklet mellom Israel og Hamas, og huset USAs militære hovedkvarter i regionen, sendte sjokkbølger gjennom regionen.  

• Denne overvåkningsvideoen viser angrepet i Doha:

I februar 2026 kom det neste sjokket. Da gikk USA og Israel til krig mot Iran, midt under forhandlinger mellom USA og Iran ledet av Oman. Gulfstatene hadde lenge jobbet mot en slik krig.

Gulfstatene, som alle har tjent betydelige oljeinntekter, har bygget seg opp som fredelige land. De har flyplasser som er knutepunkt mellom øst og vest, er vertskap for store arrangementer som fotball-VM, og har ønsket å tiltrekke seg investeringer fra og handel med hele verden. Krig med Iran ville derfor være svært ødeleggende.  

Sikkerhetssamarbeidet gulfstatene har med USA er handler først og fremst om avskrekking. Tanken er at landenes nære forhold til USA vil hindre andre land å gå til krig mot dem. Men trusselen i avskrekkingstrategien mister sin virkning når USA allerede bomber Iran. Krigene i Gaza og Iran påvirker altså forholdet til USA gjennom at usikkerheten rundt alliansen øker i gulfstatene, som vil se seg om etter nye samarbeidspartnere, og kanskje styrke forholdet til USAs rivaler som Kina og Russland.  

Krigen i Iran rammer gulfstatene hardt

Samarbeidet med USA er også et tveegget sverd: forholdet gjør gulfstatene sårbare, da amerikanske mål i landene er utsatt for angrep. Da USA og Israel angrep Iran i år, svarte Iran med å angripe alle gulfstatene. Selv om de fleste missilene og dronene blir skutt ned, har mennesker blitt drept som følge i krigen i alle seks landene. Også sivile mål som flyplasser, hoteller og oljeinstallasjoner har blitt angrepet, med store kostander både for verdensøkonomien og for landene selv. 

De fleste angrepene fra Iran har vært mot FAE: nesten 3000 droner og missiler har blitt skutt mot landet, langt flere enn mot Israel. Dette handler blant annet rekkevidden til iranske våpen, FAEs nære forhold til Israel, og at særlig ett av emiratene, Dubai, er svært globalisert. 

Gulfstatene har ulike syn på hvordan konflikten bør løses. Alle nekter for at USA har brukt baser eller luftrommet deres til å angripe Iran. Oman, som spilte en viktig rolle som megler mellom USA og Iran, har opprettholdt en diplomatisk linje. 

Oman er den gulfstaten som har blitt rammet av færrest angrep fra Iran, men viktige omanske havner er rammet. Likevel var Oman blant de første landene i verden som gratulerte Mojtaba Khamenei da han ble utnevnt til ny ayatollah i Iran. I den andre enden av skalaen er FAE, som har inndratt visum til iranere og stengt den iranske ambassaden. FAEs mener at en våpenhvile ikke er nok, og at krigen kun kan avsluttes ved at Iran ikke er i stand til å utføre samme type angrep igjen.  

Uenigheter om utenrikspolitikk har lenge skapt spenninger gulfstatene imellom. Mange trodde først at Iran-krigen kunne føre til at landene samarbeidet bedre og ble mer samkjørte i utenriks- og forsvarspolitikken. Nå har imidlertid tonen blitt skarpere mellom dem.  

Forholdet til Israel

Israel/Palestina-konflikten er også sentral i forholdet til USA, og et område hvor gulfstatene fører ulik politikk. Alle var kritiske til opprettelsen av Israel og har boikottet landet. Men de siste tiårene har samarbeidet mellom Israel og flere gulfland økt. 

Les også: Kan Israel bli dømt for å svelte eit heilt folk?

USA har lenge ønsket at gulfstatene skal normalisere forholdet til Israel, det vil si opprette diplomatiske og økonomiske bånd. Men i gulflandene har størstedelen av befolkningen stor sympati for palestinernes sak. Likevel inngikk FAE og Bahrain avtaler med Israel kalt Abraham-avtalene, fremforhandlet av USA i 2020. Abraham-avtalene sørget for formaliseringen av FAE og Bahrains økonomiske, diplomatiske og sikkerhetsmessige samarbeid med Israel, men medførte ingen endring for palestinerne.  

• Les også: Hvem bestemmer i verden? USA og Vesten utfordres

FAE og Bahrains avtaler med Israel handler mye om egen sikkerhet og å demme opp for trusselen fra Iran. Qatar og Oman ønsker å spille en diplomatisk rolle i konflikten, men er langt unna å normalisere forholdet til Israel. 

Kuwait er mest kritisk til Israel. Dette er det flere årsaker til. Blant annet har Kuwait en politisk kultur som avviker litt fra de andre gulfstatene. 

Saudi-Arabia var derimot ventet å inngå en avtale med Israel i tiden før 7. oktober 2023, noe som var ønsket av både Trump og Joe Biden. Det var bevegelse i forholdet på denne tiden, men akkurat hvor nært Saudi-Arabia var å inngå en avtale er ikke kjent. Historisk har Saudi-Arabia ønsket å fremstå som en av palestinernes fremste allierte, og selv om det er lenge siden Saudi-Arabia kunne påberope seg dette, er den palestinske saken fortsatt viktig for mange.  

Etter 7. oktober har lite endret seg mellom gulfstatene og Israel, med unntak av Saudi-Arabia. En avtale mellom Saudi-Arabia og Israel virker nå svært usannsynlig. Samtidig er stabilitet i regionen viktig for Saudi-Arabia, som blant annet skal være vertskap for fotball-VM i 2034.  

Veien videre

I dag er det ingen tegn på at gulfstatene vil endre forholdet til Israel i nærmeste fremtid. Imidlertid har Iran-krigen gjort at Palestina igjen har havnet i skyggen. Den har også blottlagt landenes sikkerhetsutfordringer, noe som kan føre til at prioriteringene raskt endrer seg. Det ser også ut som at forholdet mellom gulfstatene har blitt kaldere. Samtidig foregår det i alle land en evaluering av sikkerhetssamarbeidet med USA. USA er for viktig til at det er sannsynlig at samarbeidet vil bli brutt. Et samarbeid vil også måtte fortsette mellom gulfstatene, og mellom noen av dem vil dette kanskje bli sterkere. Alle landene vil likevel fortsette å se seg om etter nye partnere å samarbeide med.  

Gulfstatene står også overfor økonomiske utfordringer. 

Stengingen av Hormuzstredet, den eneste veien ut fra Persiabukta, gjør at Bahrain, Kuwait og Qatar ikke får levert olje og gass som de produserer og er avhengig av inntekt fra. Saudi-Arabia kan frakte oljen fra havner i Rødehavet og tjener penger på høye oljepriser, selv om landet også rammes stengingen. 

Samtidig må landene betale mye for reparasjoner etter iranske angrep, og det vil kunne ta lang tid før oljeproduksjonen er tilbake til normalt. Disse statene har solide økonomier og vil sannsynligvis klare seg fint – men de må tilpasse seg konsekvensene av krigen.