Research project
National network for competence on Russia (RUSSNETT 2026)
Events
By fostering closer cooperation and dialogue between academia, civil society, and government, the network seeks to ensure the long-term sustainability and robustness of Russia-related expertise in Norway – particularly in a time of significant changes.
Through expanded activities and a clearer national and Nordic anchoring, the network will serve as a platform for knowledge exchange and professional development, promoting synergies across disciplines and sectors.
Key activities include:
- Thematic seminars and roundtable discussions
- Knowledge notes
- Secondment and exchange schemes
- Research workshops with Nordic participation
The network is coordinated by the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) in collaboration with the Ministry of Foreign Affairs, who fund the project.
This project builds on the previous Research Council-funded Russia Network (RUSSNETT), which primarily functioned as a research network composed of leading institutions in the field. This research network continues as a core component of the new national initiative. Its board remains in place and includes representatives from the Norwegian Institute for Urban and Regional Research (NIBR), the Norwegian Defence Research Establishment (FFI), the Fridtjof Nansen Institute (FNI), the Norwegian Institute for Defence Studies (IFS), Nord University, the Norwegian University of Life Sciences (NMBU), the University of Bergen, the University of Oslo, and UiT The Arctic University of Norway.
Read more about the project's activity in 2025: National network for competence on Russia (RUSSNETT 2025)
Read more about the network’s launch: NUPI: Nytt nasjonalt nettverk skal styrke kunnskapen om Russland.
Stay informed – subscribe to the newsletter: The Russia Network Newsletter.
Read our latest newsletters: Newsletters archive
See the full list of the members in the network here.
Project Manager
Participants
External
Helge Blakkisrud, UiO / Silje Susanne Alvestad, UiO
Frode Nilssen, Nord University
Arild Moe, FNI
Kari Aga Myklebost, UiT The Arctic University of Norway
Jørn Holm-Hansen, NIBR
Tor Bukkvoll, FFI
Jardar N. Østbø, IFS
Margje Post, UiB
Kirsti Stuvøy, NMBU
New publications
Ubalansen i Russlands krigsøkonomi
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har russiske myndigheter i økende grad omorganisert økonomien for å støtte krigsinnsatsen. I de første årene kom krigsutgiftene på toppen av allerede høye budsjetter, finansiert av ekstraordinært høye petroleumsinntekter, tapping av oppsparte midler og økende statlig låneopptak. Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan den voldsomme pengebruken har gitt den økonomiske aktiviteten et løft, men også bidratt til et overopphetet arbeidsmarked og press på produksjonskapasiteten. I 2025 har de makroøkonomiske ubalansene nådd en grense, og veksten har bremset opp. For å finansiere krigen videre, har regimet gradvis nedprioritert sivile formål, og skjerpet skatte- og avgiftsnivået. Det redegjøres for at krigsøkonomien trolig kan videreføres i noen år til, men til økende kostnad: privatnæringsliv og velferdsordninger svekkes, og de politiske og sosiale belastningene blir stadig større.
Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet: et forvaltningsregime under press
Russlands angrepskrig mot Ukraina og de påfølgende sanksjonene mot Russland har vært en stor belastning for det norsk-russiske fiskeriforvaltningsregimet i Barentshavet. Til tross for sanksjonene og Russlands sterke reaksjoner, fikk man likevel på plass en avtale for 2026. Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan presset på forvaltningsregimet utøver seg, og hvorfor det er viktig for Russland at samarbeidet vedlikeholdes. Det er nærliggende å tro at Russland ønsker å bevare «alliansen» med Norge i Barentshavet og hindre at EU får innpass i bestandsforvaltningen, som Russland beskylder for å prøve å ødelegge samarbeidet.
Russlands undertrykking gjennom lovverk etter 2022
Siden 2012 har Russland vært preget av stadig mer undertrykkende lover, som kan sees i sammenheng med ytterligere maktkonsolidering under Putins regime. Mens de undertrykkende bestemmelsene tidligere først og fremst rammet opposisjonelle stemmer og dissidenter, viser utviklingen etter 2022 at også brede deler av befolkningen nå blir berørt. Lovverket som omfatter utenlandske agenter, uønskede organisasjoner, terrorisme og ekstremisme, utgjør de mest repressivt rettede delene og bidrar i betydelig grad til alvorlige brudd på menneskerettigheter som ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfrihet. Den russiske befolkningen befinner seg nå i en stadig mer vanskelig situasjon, der rommet for kritikk av regimet i praksis er blitt nærmest ikke-eksisterende.
Project Manager
Events
Participants
External
Helge Blakkisrud, UiO / Silje Susanne Alvestad, UiO
Frode Nilssen, Nord University
Arild Moe, FNI
Kari Aga Myklebost, UiT The Arctic University of Norway
Jørn Holm-Hansen, NIBR
Tor Bukkvoll, FFI
Jardar N. Østbø, IFS
Margje Post, UiB
Kirsti Stuvøy, NMBU