Forskningsprosjekt
Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse (RUSSNETT 2026)
Arrangementer
Gjennom styrket samarbeid og dialog mellom akademia, sivilsamfunn og forvaltning skal nettverket bidra til å sikre og opprettholde langsiktig og robust russlandskompetanse i Norge i en tid preget av store endringer.
Gjennom utvidede aktiviteter og en tydeligere nasjonal og nordisk forankring, vil nettverket være en møteplass for erfaringsutveksling og faglig oppdatering, og vil legge til rette for synergier mellom ulike fagmiljøer og sektorer.
Aktivitetene i nettverket inkluderer blant annet:
- Fagdager og rundebordssamtaler
- Kunnskapsnotater
- Hospiteringsordninger
- Forskersamlinger med nordisk deltakelse
Nettverket koordineres av NUPI i samarbeid med Utenriksdepartementet, som også finansierer prosjektet.
Prosjektet bygger videre på det tidligere Forskningsråds-finansierte Russlandsnettverket (RUSSNETT), som i hovedsak besto av et forskernettverk med deltakelse fra landets ledende forskningsinstitusjoner på området. Dette forskernettverket videreføres som en integrert og sentral del av det nye nasjonale nettverket. Styringsgruppen for forskernettverket vil også fortsette og består av representanter fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Forsvarets forskningsinstitutt, Fridtjof Nansens Institutt, Institutt for forsvarsstudier, Nord universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.
Les mer om prosjektets aktivitet i 2025: Nasjonalt nettverk for russlandskompetanse (RUSSNETT 2025)
Les mer om lanseringen av nettverket: NUPI: Nytt nasjonalt nettverk skal styrke kunnskapen om Russland.
Hold deg oppdatert – abonner på nyhetsbrevet: Russlandsnettverkets nyhetsbrev.
Les våre tidligere nyhetsbrev: Arkiv over nyhetsbrev
Prosjektleder
Deltakere
Eksterne
Helge Blakkisrud, UiO / Silje Susanne Alvestad, UiO
Frode Nilssen, Nord Universitet
Arild Moe, FNI
Kari Aga Myklebost, UiT Norges arktiske universitet
Jørn Holm-Hansen, NIBR/OsloMet
Tor Bukkvoll, FFI
Jardar N. Østbø, IFS
Margje Post, UiB
Kirsti Stuvøy, NMBU
Nye publikasjoner
What can public opinion data tell us about Putin’s grip on power in Russia?
Støtte til Russlands president Vladimir Putin er et kvalitativt annerledes fenomen enn støtte til en folkevalgt regjeringsleder i et demokrati. Det er avgjørende å forstå disse forskjellene for å kunne tolke data om den russiske befolkningens holdninger og meninger. Dette kunnskapsnotatet drøfter at det foreløpig finnes få holdepunkter for omfattende preferanseforfalskning (preference falsification) i russiske meningsmålinger når det gjelder støtte til myndighetene og deres politikk. Preferanseforfalskning kan imidlertid bli mer utbredt dersom undertrykkelsen i Russland øker. Videre har Putins popularitet sunket betydelig gjennom våren og sommeren 2026, men den er fortsatt høy, både i absolutte tall og sammenlignet med nivået før starten på Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Det er store variasjoner mellom ulike aldersgrupper og etniske grupper når det gjelder støtten til Putin. Støtten til fullskalainvasjonen av Ukraina varierer også betydelig etter alder, kjønn og etnisk identitet.
Ubalansen i Russlands krigsøkonomi
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har russiske myndigheter i økende grad omorganisert økonomien for å støtte krigsinnsatsen. I de første årene kom krigsutgiftene på toppen av allerede høye budsjetter, finansiert av ekstraordinært høye petroleumsinntekter, tapping av oppsparte midler og økende statlig låneopptak. Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan den voldsomme pengebruken har gitt den økonomiske aktiviteten et løft, men også bidratt til et overopphetet arbeidsmarked og press på produksjonskapasiteten. I 2025 har de makroøkonomiske ubalansene nådd en grense, og veksten har bremset opp. For å finansiere krigen videre, har regimet gradvis nedprioritert sivile formål, og skjerpet skatte- og avgiftsnivået. Det redegjøres for at krigsøkonomien trolig kan videreføres i noen år til, men til økende kostnad: privatnæringsliv og velferdsordninger svekkes, og de politiske og sosiale belastningene blir stadig større.
Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet: et forvaltningsregime under press
Russlands angrepskrig mot Ukraina og de påfølgende sanksjonene mot Russland har vært en stor belastning for det norsk-russiske fiskeriforvaltningsregimet i Barentshavet. Til tross for sanksjonene og Russlands sterke reaksjoner, fikk man likevel på plass en avtale for 2026. Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan presset på forvaltningsregimet utøver seg, og hvorfor det er viktig for Russland at samarbeidet vedlikeholdes. Det er nærliggende å tro at Russland ønsker å bevare «alliansen» med Norge i Barentshavet og hindre at EU får innpass i bestandsforvaltningen, som Russland beskylder for å prøve å ødelegge samarbeidet.
Russlands undertrykking gjennom lovverk etter 2022
Siden 2012 har Russland vært preget av stadig mer undertrykkende lover, som kan sees i sammenheng med ytterligere maktkonsolidering under Putins regime. Mens de undertrykkende bestemmelsene tidligere først og fremst rammet opposisjonelle stemmer og dissidenter, viser utviklingen etter 2022 at også brede deler av befolkningen nå blir berørt. Lovverket som omfatter utenlandske agenter, uønskede organisasjoner, terrorisme og ekstremisme, utgjør de mest repressivt rettede delene og bidrar i betydelig grad til alvorlige brudd på menneskerettigheter som ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfrihet. Den russiske befolkningen befinner seg nå i en stadig mer vanskelig situasjon, der rommet for kritikk av regimet i praksis er blitt nærmest ikke-eksisterende.
Prosjektleder
Arrangementer
Deltakere
Eksterne
Helge Blakkisrud, UiO / Silje Susanne Alvestad, UiO
Frode Nilssen, Nord Universitet
Arild Moe, FNI
Kari Aga Myklebost, UiT Norges arktiske universitet
Jørn Holm-Hansen, NIBR/OsloMet
Tor Bukkvoll, FFI
Jardar N. Østbø, IFS
Margje Post, UiB
Kirsti Stuvøy, NMBU