• Hvorfor trenger barn og unge egne, redaktørstyrte nyhetskanaler?
• Hva lærer barn og unge om utenrikspolitikk gjennom nyhetsmedier som Aftenposten Junior og NRK Supernytt?
• Hvorfor er det så viktig å være kritisk til utenrikspolitikk?

Dagens barn og unge omtales gjerne som «generasjon Alfa». Disse er født i år 2010 og senere, og kjennetegnes av at de i oppveksten har bedre økonomi, høyere utdanning og mer teknologisk kompetanse enn sine foreldre og besteforeldre (ofte kalt henholdsvis «generasjon X» og «boomers»). De har dessuten en nesten ubegrenset tilgang på informasjon og nyheter. Det gjelder også på utenriksfeltet. Hvordan får de med seg det viktigste, og hvor kritiske er de til utenriksnyhetene de ser og leser? 

I Medietilsynets undersøkelse av norske barn og unges medievaner i 2024, svarte et overveldende flertall (95 prosent) av de som ble spurt, at de forholder seg til nyheter på en eller annen måte. Mange svarte også at de er interesserte i «nyheter fra utlandet».

Det er positivt – når verden er i rask endring, er det viktig at barn og unge har kunnskap om det som skjer. Samtidig vet vi at mange barn og unge får informasjon og nyheter om verden gjennom sosiale medier, som Tiktok og Snapchat. Her kan det noen ganger være vanskelig å vurdere hva som er viktig eller sant. 

Derfor er det oppløftende å se av Medietilsynets undersøkelse, at mange norske barn og unge også får nyheter fra såkalte redaktørstyrte medier – altså aviser, tv- og radioprogram hvor redaktører og journalister lager og kvalitetssikrer innholdet. Undersøkelsen viser at de to største redaktørstyrte nyhetsmediene for barn og unge i Norge, Aftenposten Junior og NRK Supernytt, fremdeles har høye leser- og seertall. Aftenposten Junior kommer ut hver uke, og NRK Supernytt utstedes alle ukedager. Begge brukes aktivt i norske klasserom, spesielt på barneskolen. Aftenposten Junior kommer dessuten ut i en egen, digital skoleversjon. 

Hva forteller barnenyhetene oss om verden der ute?

Vi, Kristin Haugevik og Halvard Leira, forsker begge to på utenrikspolitikk. I en ny forskningsartikkel har vi sett nærmere på hva og hvordan Aftenposten Junior og NRK Supernytt forteller barn og unge om verden og om norsk utenrikspolitikk. 

Til sammen har vi gått gjennom rundt 40 utgaver av Aftenposten Junior, og rundt 200 episoder av NRK Supernytt. 

• Les forskningsartikkelen her: Stat, nasjon, utenrikspolitikk. Nyheter for barn i hverdag og krise

Det første som slo oss, var at begge medier inneholder relativt mye utenriksstoff. I Aftenposten Junior har for eksempel spalten «Jorden rundt» vært fast siden oppstarten, ofte etterfulgt av en dobbeltside med nyheter fra verden. I NRK Supernytt presenteres utenriksnyheter ofte som egne innslag, hvorav mange går mer i dybden og trekker på materiale fra "voksen-nyhetene". 

En annen observasjon, var at en del av utenriksstoffet for barn og unge har en form vi kan kalle «infotainment». Med det mener vi at historiene er lettbente og varierte og gjerne har en positiv eller til og med litt morsom vinkling.  

Mange av nyhetssakene handler om hverdagslivene til barn og unge. Barn og unge er da ikke bare personer som er med i historiene som fortelles; de er ofte aktive individer som selv kan formidle, analysere og handle i møte med det som skjer. 

Både i Aftenposten Junior og Supernytt finner vi for eksempel mange saker om barn og unge som tror på noe eller opplever at noe er galt eller urettferdig, og som så setter engasjementet sitt ut i livet. Noen samler inn penger eller går i demonstrasjonstog. Andre stiller opp for flyktninger i lokalsamfunnet eller skriver brev til utenriksministeren. 

Forklare og dempe frykt

I forskningsartikkelen vi har skrevet, ser vi på noen mulige forklaringer på hvorfor utenriksstoffet i Aftenposten Junior og NRK Supernytt ser ut som det gjør. En viktig drivkraft for utenrikssakene i begge medier kan se ut til å være å forklare og normalisere det som i utgangspunktet oppfattes som fremmed og annerledes. Gjennom Aftenposten Junior og Supernytt får norske barn og unge innblikk i hvordan livet oppleves for barn og unge i andre deler av verden, og mulighet til å reflektere over hva som er likt med og forskjellig fra deres egen hverdag. 

Et annet viktig hensyn synes å være å dempe barn og unges frykt. I dekningen av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022, ser vi for eksempel hvordan formidlingen av stort alvor balanseres mot hensynet til å dempe frykt og presentere muligheten for en positiv fremtid: Begge mediene fremhever at Russlands angrep på Ukraina er alvorlig, men at barn og unge ikke trenger å være redde for at krigen kommer til Norge. 

• Les også: Den første KI-krigen

Når Norges utenrikspolitikk presenteres i Aftenposten Junior og Supernytt, er det oftest på en positiv måte. I flere saker presenteres vi for et Norge som både kan og vil gjøre noe i verden. Dialog er også et nøkkelbudskap: Norge tror det nytter å snakke sammen, og Norge snakker også med stater og grupperinger man ikke er enige med. Norge inviterer derfor Taliban til samtaler i Oslo, og statsminister Jonas Gahr Støre ringer til Russlands president, Vladimir Putin, for å be ham stoppe krigen i Ukraina. 

I nyhetssakene vi har sett på, finner vi dermed en gjenkjennelig fortelling om norsk utenrikspolitikk og Norges rolle i verden. Norge presenteres som et land som ønsker å gjøre det som er riktig, og som gjør en viktig innsats for å forbedre verden. Kritikk eller debatt om andre mulige utenrikspolitiske standpunkter og veivalg finner vi ikke så mye av i sakene vi har sett på. 

Dette henger antakelig både sammen med at sakene skal være kortere og enklere i formen, og at utenrikspolitikk er et felt hvor de norske politiske partiene er enige om ganske mye.  

Hvorfor trengs et kritisk blikk?

Vi lever i en tid med store endringer. Donald Trump sår tvil om USAs partnerskap med Europa. Kina styrker sin globale innflytelse. Klimakrisen kommer nærmere. I årene som kommer skal dagens barn og unge bli til fremtidens velgere, skattebetalere og beslutningstakere. 

Med algoritmestyrte nyhetsstrømmer, KI-generert innhold og målrettet desinformasjon, er barn og unges evne til kritisk tenkning avgjørende for samfunnets motstandskraft og demokratiets overlevelse.  

I en tid hvor utenrikspolitikk kommer raskt og fra mange hold samtidig, er det positivt at barn og unge fortsatt søker seg til redaktørstyrte medier som kan gi dem forståelig og kvalitetssikret kunnskap om verden de lever i.  

Gode borgere må imidlertid også settes i stand til å tenke kritisk. Derfor kan norske barn godt høre mer om de nyansene og uenighetene som finnes i debatten om verdenspolitikken og norsk utenrikspolitikk. Her ligger et viktig ansvar på skolen og de redaktørstyrte medienes skuldre i tiden som kommer.