Foto: Bilfinger SE, Creative commons (CC-BY ND2.0)

Gass-hub: Mange rør, kraner og ledninger i et gassanlegg

Tilbake til «business as usual»? Russland, EU og gass

Publisert: 8. feb. 2016

Kommersielle interesser i EU og Russland har gått sammen om å doble kapasiteten i Nord Stream-ledningen som frakter gass fra Russland til Tyskland. Prosjektet har vekket betydelig motstand i andre EU-land.

For 8 milliarder euro skal den eksisterende gassledningen Nord Stream - der russsiske Gazprom er hovedeier - utvides med ett løp to i en ledning som får navnet NordStream2  (NS2).  Et nytt policy brief fra NUPI – Policy Dilemmas and the Future of EU’s gas market  forfattet av Agata Loskot-Strachota – omhandler forhold ved NS2, som kan få store implikasjoner også for norsk gasseksport.

Sterk motstand

Kommersielle interesser i flere EU-land, deriblant Tyskland, Frankrike, Østerrike og Nederland, skal samarbeide med Russland om å doble kapasiteten i den eksisterende NordStream-ledningen. NS2-avtalen ble forøvrig signert uten at verken andre stater, selskaper eller EU-institusjoner ble konsultert.  Motstanderne av prosjektet finnes først og fremst i Øst-og Sentral-Europa. De mener det både er politisk og i strid med EU-målene om å diversifisere – spre energileveransene på flere land og tilbydere – og bedre energisikkerheten. De ser derfor for seg en større avhengighet av russisk gass, og ikke mindre, dersom NS2-prosjektet blir realisert.

Loskot-Strachota viser blant annet til bekymringer som har dukket opp når det gjelder hvilken rolle kommersielle aktører skal ha i utforming og gjennomføring av EUs energipolitikk samt deres innvirkning på det indre samholdet i EU så vel som på forholdet til Ukraina og Russland.

Forfatteren gjestet NUPI-seminar i desember 2015 - se henne her:

Motsetninger og endringer

Motsetninger og dilemmaer er det mange av rundt NS2-prosjektet: Skal EU nærme seg Russland igjen etter annekteringen av Krim i 2014 samt destabiliseringen i Øst-Ukraina?

Nøkkelpolitikere som den tyske utenriksministeren Steinmeier og EU-president Juncker har signalisert slike ønsker om tilnærming.

Hvilke regler skal aktører i EU og enkeltmedlemmer operere ut fra i infrastrukturprosjekter med så alleuropeisk rekkevidde som NS2? Og hvordan skal kommersielle interesser forholde seg til retningsgivende politiske signaler?

«Er det slik at bygging av NS2 signaliserer en tilbake til «business as usual» med Russland og dermed mindre interesse i EU for energisamarbeid med Ukraina,» spør Loskot-Strachota.

Lavere etterspørsel etter gass

Hun påpeker at prosjektet planlegges i en tid der gassmarkedet er i sterk endring. Tilhengere av NS2 ser prosjektet som en mulighet for å unngå at Russland blir for sterkt involvert østover samt til å gi gassektoren et oppsving.

«Skifergass – blant annet fra USA – har bidratt til å øke produksjonen og senke prisene både på flytende gass (LNG) og på gass gjennom ledninger. Pågående markedsliberalisering og -integrasjon har ført til et mer fleksibelt europeisk marked, men også til lavere etterspørsel etter gass. Kull og fornybar energi har derimot økt sin andel av energiforbruket i EU,» skriver Loskot-Strachota.

I slike tider er det vanskelig å vurdere energiframtiden i EU. Til det er energipolitikken i unionen fremdeles mye i støpeskjeen. Lavere gassproduksjon i EU gjør dessuten at den europeiske gassimporten vil øke, tross lavere etterspørsel etter gass. Sammen med uvisshet om hvordan EUs klimamål konkret skal gjennomføres, bidrar alt dette til usikkerhet i energiselskapene.

Utfordringer for Gazprom

Den nye situasjonen som gassprodusenter og distributører opplever både på det europeiske og det globale gassmarkedet, har også påvirket russiske Gazprom negativt. Gasseksporten til EU så vel som til Samveldet av uavhengige stater (SUS – tidligere sovjetrepublikker) sank betydelig i 2014 og i 2016 ligger prisen på russisk gass på sitt laveste på 11 år. Også spenningen mellom EU og Russland bidrar til den lavere prisen. Ikke bare på eksportmarkedet møter Gazprom utfordringer. Det gjør selskapet også på hjemmemarkedet der konkurrenter som Rosneft og Novatek har bidratt til at markedsandelen har sunket fra 83,5 prosent i 2007 til 69 prosent i 2014

Map: creative commons

Main gas pipelines between east and west in Europa

På nye veier

I likhet med EU prøver også Russland å diversifisere. EU gjør det på importsiden; Russland på eksportsiden. Der prøver de især å imøtekomme det gassultne Kina. Forskjellige forhold – problemer med økonomi og å finansiere gassledninger, økt konkurranse og lavere etterspørsel fra Asia − gjør likevel at åpningen østover kan trekke noe ut i tid. Dessuten er eksisterende gassinfrastruktur i all hovedsak rettet vestover. Dermed er det europeiske markedet fremdeles viktig.

Gazprom har blant annet skiftet fokus fra å forsvare gassprisene over til å forsvare sine markedsandeler i EU. Det legger derfor mer vekt på fleksibilitet overfor et mer volatilt EU-marked. Salg av gass på auksjoner og via spotpriser er en del av dette bildet.

«NS2-prosjektet der Gazprom er inne med 50 prosent eierandel, bærer bud om en aktør som er rede til å spille høyt oppe på banen uten visshet for å få solgt gassen – litt motsatt det Norge gjør,» påpeker Loskot-Strachina.

Betydning for gassmarkedet i EU

Med dobbel kapasitet i NS-ledningene vil den baltiske ruten bare ha litt mindre kapasitet enn ledningene gjennom Ukraina. Tilleggskapasiteten gjør at Gazprom relativt raskt vil kunne øke eksportvolumet på gass til EU dersom etterspørselen øker eller andre leverandører må kutte i sin eksport. Uansett vil en NS2-ledning gjøre Russland mindre avhengig av gasstransitt gjennom tredjeland som Ukraina, Slovakia, Hviterussland og Polen. Hva vil da skje med lønnsomheten i disse transittanleggene? NS2 vil også gjøre Gazprom mer operativt fleksibel på EU-markedet.

«Kan den skisserte utviklingen gjøre at Nord−Sør-gasskorridoren i EU fylles opp med russisk gass og begrense tilgjengelig kapasitet i den for ikke-russiske gasseksportører?» spør Loskot-Strachina.

Hva med Norge?

Gitt den økte liberaliseringen på gassmarkedet i EU og Gazproms økte fleksibilitet der – med langtidskontrakter som suppleres av korttidskontrakter og redusert rolle for transittkontrakter – kan NS2 føre til økte russiske gassleveranser og større markedsandel i utvalgte europeiske markedsknutepunkter (hubs – lagre- og ledningsknutepunkter) i Tyskland. Økt tilgjengelighet av potensielt store volum av russisk gass kan innvirke på LNG-forsyning (LNG: flytende gass både til Nord- og Øst-Europa.

«Ja, bare forventninger om bygging av NS2 vil kunne redusere EU-kunders vilje til å inngå langsiktige LNG-kontrakter  og muligens også redusere andelen for norsk gass i denne delen av Europa,» mener Loskot-Strachota.

Comeback for gass

Til slutt peker hun på muligheten for et styrket russisk−tysk partnerskap, som blant annet kan øke den russiske andelen på det tyske gassmarkedet – tross dagens synkende gassforbruk, energiomlegging og fallet i EUs egen gassproduksjon. Hun ser her for seg et comeback for gass i EUs energistrategi – en energikilde som i omleggingens navn kan erstatte kull og derfor også føre til økt gassimport til Tyskland.
I det hele tatt ser hun for seg at et styrket russisk-tysk energipartnerskap vil styrke tysk gassektor og generelt tysk økonomi, men også til større tysk avhengighet av russisk gass.

Vil du vite mer?

Les Hvor hender det-artikkel om gasspolitikk i Europa og krisa i Ukraina.

Se seminar om energisikkerhet i Nord-Europa og Baltikum her:

Publikasjoner