Konflikten i og rundt Ukraina i 2014 var på mange måter et vendepunkt for russisk politikk. Fra anneksjonen av Krim i mars 2014 til invasjonen i 2022 har russiske myndigheters retorikk i stigende grad inneholdt nasjonalistiske argumenter. 

Mens enkelte analytikere mener invasjonen kan forklares med utgangspunkt i spørsmål om nasjonal sikkerhet og maktbalanse, hevder andre at Putin-regimet er drevet av frykt for demokratisering. Men hva med identitetsdimensjonen? En studie av regimets bruk av nasjonalistisk retorikk viser tydelig hvordan Ukraina har blitt konstruert som en trussel mot russisk identitet og en eksistensiell trussel for Russland.

På seminaret vil Jules Sergei Fediunin presentere funn fra en analyse av tekster og dokumenter skrapet fra nettsidene til Kreml, Statsdumaen og det russiske utenriksdepartement. Basert på denne tekstsamlingen har Fediunin sammen med kollegaer undersøkt hvordan betydningen av utvalgte nasjonalistiske troper, slik som «russofobi», «avrussifisering» og «nasjonale forrædere», over tid har endret både betydning og referanseobjekt. Regimets identitetsproduksjon har dermed kommet nasjonalistisk kritikk i forkjøpet og samtidig mobilisert mot utenlandske og hjemlige regimekritiske krefter. Resultatet kan forstås som en form for «krigsnasjonalisme» som har bidratt til å berede grunnen for den såkalte «militære spesialoperasjonen» i Ukraina.
 

Se strømming av seminaret på YouTube (du skal ikke melde deg på om du kun skal følge oss digitalt):