Publikasjoner
Technology and maritime security in Africa: Opportunities and challenges in Gulf of Guinea
Sikkerhetstrusler til sjøs undergraver sikkerhet og trygghet på havet og, i sin tur, kyststatenes innsats for å utnytte ressursene i deres maritime domene. Denne påstanden er sann for kyststater og Små Øystater i Utvikling (SIDS) på det afrikanske kontinentet, der begrensede maritime håndhevelseskapasiteter har økt sikkerhetstruslene til sjøs, som ulovlig, urapportert og uregulert fiske, piratvirksomhet og væpnet ran til sjøs, dumping av giftig avfall og andre ulovlige aktiviteter. Afrikanske mariner og deres utenlandske partnere utnytter de mulighetene teknologien gir for å forbedre sikkerhet og trygghet. Teknologi har ført til identifikasjon av kriminelle på havet, deres fangst og rettsforfølgelse, noe som gjør den avgjørende for å forbedre maritim sikkerhet. Som sådan er fordelene med dens bruk for maritim sikkerhet ubestridelige. Imidlertid innebærer bruk av teknologi utfordringer som må vurderes. Med dette i tankene, gir vår forskning et originalt bidrag ved å utforske mulighetene for å bruke teknologi til å fremme maritim sikkerhet og trygghet i Afrika, suksesser og utfordringer med vekt på Guineabukten-regionen. Basert på spørreundersøkelsesdata fra personell innen maritim lov-håndhevelse, byråer som støtter implementeringen av Yaoundé-kodeksen (2013), og en gjennomgang av relevant litteratur og politiske dokumenter, hevder vi at teknologi har betydelig forbedret bevisstheten om det maritime domenet og effektiv implementering av maritim sikkerhet og trygghet i Guineabukten. Det er imidlertid avgjørende å adressere eksisterende begrensninger og styrke menneskelig kapasitet for å opprettholde denne fremgangen.
Public Policy Europeanisation in Response to the Covid‐19 Crisis: The Case of Job Retention Schemes
To what extent and how did the Covid-19-pandemic trigger the Europeanisation of public policy in the EU member states? This article addresses this question by exploring member states’ responses to the labour market implications of the pandemic. Although the EU due to its free movement principles in effect has a common labour market, labour market policies have remained in the hands of the member states. Nonetheless, we find that they responded in a surprisingly similar manner to rising unemployment caused by lockdowns. Was this policy change linked to Europeanisation processes, and if so, in what way? We find that member states’ responses were related both to economic incentives and to contingent learning playing out in largely informal settings at the EU level. Our findings shed light on how crises may function as a critical juncture that triggers policy change, and how the EU may play a key role in such change. Our study thus also adds insights to our understanding of the mechanisms that underpin Europeanisation, in particular by shedding light on the importance of informal learning processes and the influence of the European Commission also in formally less integrated policy areas.
EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge
EUs samlede respons på krigen i Ukraina illustrerer bredden i EUs utenriks-politiske virkemidler og medlemslandenes økte vilje til å løse felles utfordrin-ger innenfor EU systemet. Det har også blitt tydeligere hvordan EU og Nato i økende grad komplementerer hverandre. Krigen og en endret geopolitisk situasjon illustrerer også hvordan sikkerhet i økende grad spiller over i andre politikkområder i EU som handel, energi, teknologi, kommunikasjon og kri-tiske råvarer. Vi befinner oss dermed i en europeisk sikkerhetspolitisk kontekst som er radikalt endret siden 1994. En hovedutfordring for Norge er at avta-lene med EU ikke reflekterer denne utviklingen. For å kompensere for dette må man dermed stadig søke å inngå nye avtaler for å sikre norske sikkerhets-politiske interesser, noe som er krevende og uforutsigbart. Så langt har det for eksempel skapt utfordringer knyttet til en eventuell norsk tilknytning til EUs nye satellittkommunikasjonssamarbeid (IRIS²) og helseunion. Denne artikke-len diskuterer EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge. Vi redegjør for viktige utviklingstrekk og drivere av EUs utenrikspolitikk, før vi går litt mer i dybden på hva slags utenrikspolitisk aktør EU er i dag. Til slutt diskuterer vi betydningen av denne utviklingen for Norge
Do regime differences shape developmental engagement? How China and Japan compete in post-coup Myanmar
The 2021 military coup in Myanmar has left the country significantly isolated on the world stage. Politically, foreign governments have avoided recognizing the junta rulers, although quasi-official engagement is still underway. Economically, foreign investments into Myanmar have dropped by 42% from 2021 to 2022, off levels that had already massively decreased since the 2017 Rohingya expulsion. However, despite the international outcry over the new regime’s open warfare against civilians and the escalating violence in Myanmar’s multi-front civil war, both China and Japan have remained engaged in development cooperation, pursuing ambitious projects for economic corridors and special economic zones (SEZs) that were contracted under the deposed civilian government; in the case of China, even some new projects have been launched.
Fra partnere til allierte: Finland og Norge i en ny æra
Finlands beslutning om å søke NATO-medlemskap i 2022 endret nordisk sikkerhet og forsvarsdynamikk. Det påvirket også Finlands forhold til sine naboland, inkludert Norge. I denne policy briefen analyserer vi utviklingen i forholdet mellom Finland og Norge – historisk og i nyere tid. Naboskapet har alltid vært fredelig, men ulike sikkerhetspolitiske tilnærminger skapte politisk avstand mellom dem under den kalde krigen. Etter den kalde krigens slutt ble forskjellene mindre, noe som reflekteres også i økt nordisk sikkerhetssamarbeid, finsk og svensk deltakelse i NATO-øvelser, og, i senere år, nye forsvarsavtaler med hverandre og med Sverige og USA. Etter Finlands NATO-inntreden har begge land uttrykt en forventning om ytterligere forsterket finsk-norsk samarbeid. Vi identifiserer flere potensielle samarbeidsområder i årene som kommer, herunder forvaltningen av felles institusjonelle rammeverk, sikkerhetsutfordringer i Arktis og Østersjøregionene, den fremtidige relasjonen med USA og tilnærmingen til et mer uforutsigbart Russland.
The Ukraine War, the New Geopolitics of Energy, and Norway
This study aims to address the question of how Russia’s invasion of Ukraine in 2022 has changed patterns of regional and global energy interactions and how this influences perceptions of Norway as a major regional energy actor. To examine these important questions, we will proceed in the following manner. In the first part of this study, we will present our operational understanding of the key concepts shaping our thinking about the relationship between the geopolitical and geoeconomic aspects of international cooperation and rivalry. Here we also will discuss the role of various national instruments of power in the pursuit of geopolitical and geoeconomic objectives. In the second part we narrow the scope of this examination to shed light on the relationship between geopolitics and energy in global and regional contexts, paying special attention to trends shaping the international energy game. This includes the changing role of Russia; how green energy transition reshapes international energy cooperation and how old and new energy-related policy instruments are evolving in this rapidly changing energy landscape. In addition, we also examine the nature of the old and new threats to energy flows, particularly those related to critical energy infrastructure. In the third part of this study, we examine the direct and indirect impacts the Russian war against Ukraine has had on energy markets and what implications these recent developments have for the position of Norway as a major energy actor. Norway’s importance for energy consumers, especially in Europe, has increased because of the war. Although the global energy trends discussed in the previous section also influence Norway and Europe, the focus in the latter section is on the regional dimension as Norway’s energy supplies reach first and foremost Europe. Finally, we examine possible scenarios that may influence energy markets and geopolitical conditions, with special attention paid to global factors with the potential to cause serious shifts. Part of the focus is on possible technological breakthroughs that may change the parameters of the international energy interactions and undermine the position of traditional energy producers and exporters.
Climate, Peace and Security Research Paper: Insights on Climate, Peace and Security
Climate change is transforming and redefining the global security and development landscape. United Nations member states are increasingly acknowledging that the impacts of climate change have implications for international peace and security. The growing recognition of this link has been reflected by the UN Security Council adopting over 70 related resolutions and presidential statements since 2017. Since 2021 the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) and the Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) have analysed the links between climate, peace and security in countries and regions on the agenda of the UN Security Council. With support from Norway during its elected membership of the UN Security Council in 2021–22, NUPI and SIPRI jointly published 11 Climate, Peace and Security Fact Sheets covering Afghanistan, the Central African Republic (CAR), Colombia, Ethiopia, Iraq, Mali, the Sahel region, Somalia, South Sudan and Sudan. These fact sheets build on an analysis of four pathways from climate change to conflict that were identified in the context of East Africa; and supplement research on South and South East Asia, West Africa, and the Middle East and North Africa. The relationships between climate change and conflict have been studied in numerous other empirical studies and literature reviews with complementary findings. This paper outlines how climate change can affect peace and security (section I) and how climate change interacts with social, economic and political vulnerabilities in the countries covered by the Climate, Peace and Security Fact Sheets (section II). The paper then synthesizes (section III) four key findings from the fact sheet series: (a) livelihood security is important, if not crucial, to the ways in which climate change influences conflict risk; (b) the impacts of climate change in one location can increase security risks in other locations; (c) the impacts of climate change interact with local vulnerabilities in ways that can create new security risks and exacerbate existing risks, such as conflict; and (d) conflict is not an inevitable consequence of climate change, but can be a response to its effects. This paper concludes with recommendations for how the UN Security Council shapes policies to address the complex challenges arising from climate change (section IV).
How effective is policing in protecting civilians in peace operations? Lessons from the UN Mission in South Sudan
Politiarbeid, som en styringstjeneste, er en del av en flerdimensjonal fredsoperasjon som er utplassert for å svare på konflikter og andre kriser. Det bidrar til å forhindre tilbakefall av konflikter, bygge bærekraftig fred, sikre rettssikkerhet og rettferdighet, beskytte og fremme menneskerettigheter og beskytte sivile. I ulike rapporter og resolusjoner anerkjenner FN politiets uvurderlige rolle i internasjonale fredsintervensjoner. Denne monografien analyserer effektiviteten av politiarbeid for å beskytte sivile i tilfellet med FN-misjonen i Sør-Sudan. Den angir lærdom og utsikter for å forbedre effektiviteten til politiarbeid i fredsoperasjoner for å beskytte sivile.
European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration
This is an open access book. Over the past decade, the global geopolitical context has changed significantly, with a geopolitical power shift and a more assertive Russia and China. With the unprovoked Russian invasion of Ukraine, European security has been put on high alert. The implications of the Russian military invasion are many and difficult to grasp in full. But the need for greater European strategic autonomy appears increasingly evident. But how can this be achieved in the short run? The answer to this question is often that it is impossible and that this can only be achieved in the long run. The aim of this book is to present a different perspective. It aims at showing that it should be possible to make the most out of the current European system if we adjust our understanding of how it works. The book argues that strategic autonomy may be reached—also in the short run—if differentiated integration is seen as an asset rather than a challenge. While the EU remains the core in such a system (together with NATO in the military domain), there is a multitude of other (bilateral and minilateral) regional and sub-regional integration processes that need to be taken into account to get the full idea of how European strategic autonomy can be achieved. This book starts by presenting a theoretical framework for how to study European actorness beyond the EU, then this framework will be applied both to the development towards the EU as a foreign policy actor through the mechanisms of enlargement.
European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration
Det siste tiåret har den globale geopolitiske konteksten endret seg betydelig, med et geopolitisk maktskifte og et mer selvhevdende Russland og Kina. Med Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina, har europeisk sikkerhet fått en sentral rolle. Implikasjonene av Russlands invasjon er mange og vanskelig å fullt forstå rekkevidden av. Men behovet for mer strategisk autonomi i Europa er stort. Men hvordan kan dette oppnås på kort sikt? Svaret på dette er ofte at dette er umulig og kun kan oppnås på lang sikt. Denne bokens mål er å presentere et annet perspektiv. Målet er å vise at det bør være mulig å gjøre mest mulig ut av det nåværende europeiske systemet hvis vi justerer vår oppfatning av hvordan det fungerer. Boken argumenterer for at strategisk autonomi kan skje — også på kort sikt — hvis differensiert integrasjon ses på som en fordel, heller enn en utfordring. Mens EU vil fortsette å være kjernen i et sånt system (sammen med NATO på det militære domenet), er det en rekke andre (bilaterale og multilaterale) regionale og subregionale integrasjonsprosesser som må tas med i beregningen når en skal få et fullstendig bilde av hvordan europeisk strategisk autonomi kan oppnås. Denne boken starter med et teoretisk rammeverk for hvordan man kan studere europeisk "actorness" utover EU. Deretter blir dette rammeverket brukt både på EUs utvikling som en utenrikspolitisk aktør og mekanismene for EU-utvidelse. Denne boken er open access.