Publikasjoner
Beroligelse 2.0: Teori, praksis og rammevilkår i en ny tid
Konseptet beroligelse utgjør en del av «arvesølvet» i norsk sikkerhetspolitikk. Russlands siste invasjon av Ukraina har aktualisert debatten om den «klassiske» beroligelsen: de selvpålagte begrensningene på alliert militær aktivitet i Norge. I denne artikkelen forstås beroligelse som mer enn det å «slipe ned» den alliansebaserte avskrekkingen. Konseptuelt er det er derfor hensiktsmessig å skille mellom to typer beroligelse: passiv og aktiv. En konseptuell oppdatering vil være nyttig for å forstå beroligelsens ulike form(er), mulige effekt(er) og konseptets fortsatte relevans i Norges forhold til Russland – i en tid der den teknologiske utviklingen og markante geopolitiske endringer endrer rammevilkårene og forutsetningene som beroligelse er tuftet på. En mer spesifisert forståelse av konseptet inkluderer en bredere del av norsk utenrikspolitikk – både i teori og i praksis – og inkluderer en rekke samarbeids- og konfliktflater i det norsk-russiske forholdet som går ut over den «klassiske» beroligelsen. Denne artikkelen argumenterer ut fra premisset om at vi ikke vet om beroligelse virker etter hensikten. Beroligelse, et konsept som i utgangspunktet bygget på etterkrigstids-realismens verdenssyn og logikk, bør derfor også analyseres med andre teoretiske «linser» som kan gi bedre forståelse av effektene av de ulike formene for beroligelse i en verden med andre rammevilkår enn da Holst lanserte konseptet.
Hva er det vi egentlig løser ved å slette TikTok?
Hvilke apper må Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurdere i neste runde?
Adaptive Peacebuilding: A New Approach to Sustaining Peace in the 21st Century
Denne boken svarer på det store behovet for å forbedre forebygging og løsninger på konflikter. Den introduserer adaptiv fredsbygging gjennom forskning fra åtte case-studier fra Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. Boken vurderer hvordan Kina og Japan ser på, og praktiserer, fredsbygging. Den fokuserer også på hvordan fredsbyggere designer, implementerer og evaluerer programmer for å opprettholde fred, hvordan interaksjoner mellom eksterne og lokale aktører har lagt til rette for - eller hindret - fredsskaping, og hvordan tilpasning til kompleksitet og usikkerhet gikk for seg i case-studiene. Hele boken kan lastes ned gratis via lenken under.
Morten Bøås om jihadisme og russisk innblanding i Sahel-regionen
Morten Bøås som gjest i podcasten "statsbøttekottet" Det er tid for innhold fra SPD! I dagens episode av Statsbøttekottet har vi med oss Morten Bøås. Han er seniorforsker ved NUPI. Temaet for episoden er fred og konflikt i Afrika, med spesielt fokus på russisk innblanding i Sahel-regionen. Vi får blant annet vite hva som er spesielt med Sahel, og hva er egentlig jihadisme?
Germany’s Zeitenwende in foreign and security policy: Domestic developments and alliance dynamics after one year
Days after Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, German Federal Chancellor Olaf Scholz announced a Zeitenwende, a historical turning point to which Germany would respond by reforming its foreign and security policies. In a speech in the Federal Parliament (Bundestag) on 27 February 2022, Chancellor Scholz listed five points for the reform agenda: supporting Ukraine (also militarily), sanctioning Russia, increased German contribution to NATO’s eastern flank, investment in more capable armed forces, and decoupling from Russian energy. The third point included a €100 billion special investment fund, so-called Sondervermögen, that would be used to boost Germany’s military capabilities and especially alleviate the most urgent material shortcomings of the armed forces. Given that Germany had been considered a laggard in European defence due to its restrictive approach on military capability – partly because of the historical legacy of guilt for World War II and partly a condition of Germany’s reunification after the Cold War – the announcement of a turning point raised expectations in Euro-Atlantic defence circles.
Governance Through Regime Complexity: What Role for the EU in the African Security Regime Complex?
The international response to armed conflict in Africa often takes the form of a regime complex characterized by institutional proliferation, overlap, unclear hierarchies, and multiple interconnections. At the same time, the course of conflict is hardly predictable. In such an environment, how can component units (institutional fora) of a regime complex effectively govern through complexity? We explore this question by focusing on the EU as an important actor within regime complexes. Building on the regime complexity literature and complexity theory, we identify four conditions. We argue that actors who operate as resource hubs, create complementarity, support system self‐organization, and practice adaptive forms of peacebuilding are best placed to manage regime complexity. Empirically we probe these assumptions in the context of the Sahelian security regime complex and the role the EU is playing in it.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Iraq
Iraq is highly exposed to climate change-related extreme weather events. Droughts, floods, heatwaves and dust storms are negatively affecting the environment, agriculture, water availability, health and other aspects of the everyday lives of Iraq’s population. These climate change impacts undermine development and exacerbate existing vulnerabilities, which, combined with other factors, increases the risk of instability and conflict.
Internet governance and the UN in a multiplex world order era?
Over the last two decades Internet Governance (IG) has emerged as an increasingly complex and fraught field of policymaking involving both states and non-state actors on a multitude of arenas. Facing this complex field, the role of the United Nations (UN) in IG has been both varying and contested. While the UN has been discussing issues related to IG since the 1990s, disagreements on both substantive issues and where discussions ought to take place have intermittently resurfaced and remained relevant, but recent processes and challenges to the status quo asks questions about the direction going forward. In the UN, recently established processes aims to revamp the approach to IG, while the negotiations over a cybercrime convention, and the 2022 ITU plenipotentiary have made the long running contests between western and authoritarian states over this topic more visible. Broader trends and rising tensions globally raises questions not only about the future for the global nature of IG and the role of the UN in this, but also whether decoupling and alliances with like-minded states might become more dominant than global multilateral and multi-stakeholder channels, i.e a trend pointing towards a multiplex field of internet governance.1
Introduction: Is the time nigh for ecological security?
Klimaendringer og den pågående ødeleggelsen av jordens økosystemer har i økende grad blitt avbildet som et sikkerhetsspørsmål med det edle, men ikke uproblematiske målet som gir et presserende svar. Disse klima- og miljøsikkerhetsdiskursene har blitt mye kritisert på både empirisk og normativt grunnlag. Men finnes det et etisk forsvarlig og til og med frigjørende alternativ til å se for seg forholdet mellom miljø og sikkerhet? I sin nye bok – Ecological Security: Climate Change and the Construction of Security – argumenterer Matt McDonald for at det finnes og legger ut omfattende normative rammer for å gjøre det. For å se nærmere på McDonalds sak for det han kaller «økologisk sikkerhet», samler dette forumet fire ledende forskere fra antropologi, geografi, internasjonale relasjoner og freds- og bærekraftsstudier. Mens alle bidragsytere stort sett er positive til bokens mål, identifiserer hver av dem svakheter i tilnærmingen som beveger seg fra forslag til hvordan avgrense rammeverket på den ene siden til å stille spørsmål ved om rammeverket risikerer å virke kontraproduktivt på den andre.
Adapting the African Standby Force to Africa’s Evolving Security Landscape
Over the last decade Africa has experienced a resurgence of what used to be called rebels. In response a number of new types of operations have evolved.