Bildet viser Halvard Leira Foto: Christopher Olssøn

SKAL FORSKE PÅ ORDENE: «Diplomati». «Politikk». «Suverenitet». NUPI-forsker Halvard Leira og resten av teamet bak prosjektet CHOIR har sikret seg 10 millioner fra Forskningsrådets FRIPRO for å forske på begreper i internasjonal politikk.

Hva betyr egentlig «utenrikspolitikk»?

Publisert: 7. des. 2018

Det, og andre begreper vi tar for gitt innen internasjonal politikk, skal NUPI-forsker Halvard Leira og resten av teamet bak prosjektet CHOIR forske på. De har sikret seg 10 millioner FRIPRO-kroner, og vil «gjøre det enkle litt vanskeligere».

Trodde du Platon, Julius Cæsar eller Ludvig den 14. tok ordet «utenrikspolitikk» i sin munn?

Da må du tro om igjen.

Ifølge seniorforsker Halvard Leira leder de første sporene av begrepet «utenrikspolitikk» nemlig ikke lenger tilbake enn til Storbritannia rundt 1730.

- Sakte spredte det seg til andre land. «Diplomati» kom først rundt den franske revolusjonen. Og ordet «internasjonal» var det Jeremy Bentham som introduserte i 1789. Disse begrepene, som vi bruker til å gripe samtiden i dag, oppsto i perioden fra rundt 1750 til 1850, forklarer Leira.

Fikk 10 millioner fra FRIPRO

Sammen med NUPI-forskerne Benjamin de Carvalho, Morten S. Andersen og Minda Holm, samt et stort internasjonalt team, skal han forske på nettopp begreper vi bruker innen internasjonal politikk.

- Alle mennesker forstår verden gjennom begreper, og det skjedde en betydelig endring i mange av begrepene vi brukte – og fortsatt bruker – om internasjonal politikk i opplysnings- og revolusjonstiden. I prosjektet spør vi: Hvordan ble den nye verden, slik den fremstår for oss nå, tenkbar? Hvordan ble det mulig å uttrykke den?

Les også:

Prosjektet CHOIR (A Conceptual History of International Relations), med oppstart neste år, er ett av 107 som Forskningsrådet (NFR) har valgt å støtte, med totalt 10 millioner kroner, innenfor det som heter Fri prosjektstøtte (FRIPRO).

Politikk: Fra kunstform til skitten konspirering

- Det ene vi skal gjøre er å se på hvordan disse begrepene kom til, og hvordan innholdet i allerede eksisterende begreper endret seg, sier Leira.

Ta for eksempel ordet «politikk», et ord de fleste av oss kanskje tar for gitt betydningen av.

- I tidlig tid var politikk en kunstart. Under eneveldet – rundt Ludvig den 14. – ble det litt mer skittent, og mye mer knyttet til konspirering. Først på 1700-tallet begynte man å snakke om politikk som et felt og en aktivitet.

Understudert spørsmål

- Vi skal også se på et annet og understudert spørsmål innen internasjonal politikk: Hvordan blir begreper oversatt? Kan vi forutsette at det norske «utenrikspolitikk» betyr det samme som «foreign policy»? Kan vi forutsette at «diplomati» betyr det samme i Norge som i Frankrike?

- Ja, kan vi det?

- Nei det må undersøkes. Se på Brexit-debattene, hvor begrepet «suverenitet» står sentralt. Hva betyr egentlig «suverenitet»? Ser du på stater, folk og politiske institusjoner i dag, blir det veldig tydelig at forståelsen av begrepet er ulik. Det samme gjelder «demokrati», forklarer Leira, og understreker:

- Dette er ikke et angrep, men en problematisering av en disiplin som har tatt mye for gitt. Den har tatt for gitt at den angloamerikanske måten – ispedd litt fransk – er måten å forstå verden på.

Les også:

- Men er måten man begynte å forstå begreper på for 200 år siden egentlig viktig i dag?

- Absolutt. Innsikt som kommer ut av dette vil kunne ha betydning for dagsaktuell politikk. Prosjektet svarer på et helt grunnleggende spørsmål: Hvordan forstår vi verden i dag? Og så gjør vi noe jeg tenker det er viktig at forskere gjør: Vi gjør det enkle litt vanskeligere.