Foto: NTB Scabpix

SKYTER FART: Japans sikkerhetspolitikk har vært under endring siden slutten av den kalde krigen. Spesielt under statsminister Abe (2012 –) har ekspansjonen skutt fart.

KRONIKK: Haukene tar over i Japan

Publisert: 12. sep. 2018

Kina er i full fart mot supermaktstatus. Hva skjer så i Japan?

(Klassekampen): Den japanske regjeringen har nylig foreslått å kjøpe det norskproduserte langtrekkende kryssermissilet JSM til sine nye F-35A kampfly.

Budsjettbehandlingen skapte debatt i Japan rett før jul i fjor og har siden vært diskutert flere ganger i parlamentet og i nasjonale aviser. I samme periode har japanerne også diskutert hvorvidt de skal omgjøre et transportfly for helikopter til et lite hangarskip.

Både langtrekkende kryssermissiler og hangarskip er spesielt sensitivt i Japan, fordi landet siden andre verdenskrig har lagt sterke begrensninger på sine selvforsvarsstyrker.

Fortellingen om Japans sårbarhet

Kjøpet av norske kryssermissiler og den pågående diskusjonen omkring hangarskip viser at det er mulig både å utvide militære praksiser og diskutere reelle sikkerhetsmessige problemstillinger i offentligheten på en annen måte enn tidligere.

Grunnen til dette er at den store fortellingen om Japans sårbarhet i et truende nabolag dominerer.

Les også:

Tidligere spilte andre fortellinger en stor rolle i japansk offentlighet.

For det første var det en sterkere tro på at Japan måtte holde sine forsvarskapasiteter nede for ikke å virke truende på sine naboland. I dag dukker liknende argumenter opp, men blir raskt avfeid som uviktige siden det er større forståelse for at det er naboene som truer Japan. Sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk om at opprustning kan lede til opprustning hos motparten uten at noen egentlig har økt sin egen sikkerhet spiller derfor en mindre rolle i å begrense Japans forsvarskapasiteter enn tidligere.

For det andre var det tidligere en større frykt for at de japanske selvforsvarsstyrkene hadde egne mål og interesser, og at politikerne sto i konstant fare for å miste kontrollen på dem.

Ekspanderende sikkerhetspolitikk

Når disse fortellingene har mistet forklaringskraft og resonans, gir det større spillerom for politikere som ønsker å utvide forsvarskapasitetene.

Japans sikkerhetspolitikk har vært under endring siden slutten av den kalde krigen. Spesielt under statsminister Abe (2012 –) har ekspansjonen skutt fart.

Etter lengre diskusjoner innførte Japan i 2015 kollektivt selvforsvar med USA, slik Norge besluttet ved å bli med i Nato i 1949. Tidligere har USA hatt kollektivt selvforsvar med Japan, mens det japanske selvforsvaret ikke har hatt mulighet til å gripe inn selv under scenarioer der det amerikanske forsvaret ble angrepet på japansk territorium.

Må få med seg fredsparti

Politikere på høyresiden i japansk politikk har ønsket denne endringen i over 50 år. Med statsminister Abe i spissen har haukene i japansk politikk erobret definisjonsmakten i Japans sikkerhetspolitikk. Regjeringen har et dominerende flertall i begge kamre i parlamentet og har således også parlamentarisk makt til å få gjennomslag for egen politikk

Men partiet til Abe inngår i en koalisjon med et parti som har lange tradisjoner som fredsparti. Abe & co. må imidlertid ikke bare få med seg regjeringspartneren på endringer, de må også forsvare forsvarsutvidelsene for velgerne sine.

Det er derfor sentralt for Abe-regjeringen å ta kampen i offentligheten for å skape legitimitet for disse sentrale sikkerhetsmessige endringene.

Arven fra etterkrigstiden

Etterkrigstidens forestillinger legger fortsatt begrensninger på debatt og praksis i Japan.

Det er politisk krevende, nesten umulig, å argumentere for at Japan skal ha offensive våpen. Det er en kjent sak i studiet av sikkerhetspolitikk at det kan gi mening å ha mulighet til å treffe motstanderen for å avskrekke henne fra å angripe en selv.

I Japan er det mye snakk om avskrekking, men det er USA som først og fremst forstås som «spydet» i sikkerhetspolitikken. Japan skal kun fungere som et «skjold». Langtrekkende kryssermissiler og et eventuelt hangarskip legges derfor frem kun som defensive våpen for å ha legitimitet i offentligheten. Opposisjonspolitikerne gjør sitt beste for å overbevise om at våpnene kan brukes offensivt og således er grunnlovsstridige, om enn til liten nytte til nå.

Statsgjeld og eldrebølge

Selv om endringene i det japanske debattklimaet legger til rette for ytterlige utvidelse av forsvarskapasitetene, og muligens også reform av Grunnloven, taler de økonomiske realitetene for at det vil bli vanskelig for Abe å øke forsvarsbudsjettene fremover. Allerede i dag har Japan verdens høyeste statsgjeld som andel av BNP. Landet står samtidig overfor en av de kraftigste eldrebølgene på grunn av høy levealder, lav fruktbarhet og lite innvandring.

Plaster på såret er vel at også stormaktsnaboene Kina og Russland sliter med de samme demografiske utfordringene.

Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen i september 2018.

Les mer om NUPIs Asia-forskning på regionsiden vår, og på hjemmesiden til NUPIs forskningssenter på Europa-Asia (NEAR).