Foto: NTB Scanpix

Kronikk: Kina endrer den multilaterale orden

Publisert: 2. juni 2021

Kinas større internasjonale rolle er på mange måter helt legitim og naturlig. Men vestlige land må håndtere flere dilemmaer, skriver Ulf Sverdrup. 

(Dagens Næringsliv): Et sentralt mål for norsk utenrikspolitikk har lenge vært å støtte opp om forpliktende internasjonalt samarbeid og det multilaterale systemet.

Men det multilaterale samarbeidet er i ferd med å endre karakter. Den viktigste langsiktige endringsfaktoren er trolig den forsterkede rollen Kina er i ferd med å innta.

Gradvis sterkere rolle

Lenge arbeidet USA og andre med at Kina skulle bli en såkalt «responsible stakeholder» i det multilaterale systemet. Hypotesen var at deltagelse ville gjøre at Kina gradvis ville slutte seg til internasjonale normer, og at de ville utøve sitt lederskap på en ansvarlig måte innenfor etablerte rammer.

Kina ble derfor oppfordret av USA, Europa og Norge til å ta en større plass i FN og andre internasjonale organisasjoner. Politikken ga resultater. Kina vendte seg bort fra den isolasjonistiske politikken de lenge hadde ført, og Kina kom til å spille en gradvis sterkere rolle i det multilaterale systemet.

Vil være en ledende aktør

Så langt, alt vel. Men, Kinas ambisjoner og posisjoner stoppet selvsagt ikke ved å bli en beskjeden deltager. President Xi ønsker at Kina skal være en ledende aktør på den globale hovedscenen med økt definisjonsmakt og innta en aktiv rolle i å lede reformene av det globale styresystemet. Samtidig bygger de opp kinasentrerte multilaterale strukturer, som BRI.

Flere faktorer driver disse endringene. Kinas størrelse og store økonomi gir dem selvsagt naturlig makt og posisjon. Kina vet at internasjonalt lederskap kan gi innflytelse og status. Samtidig vil deres styrkede rolle også kunne svekke USAs innflytelse.

Å være synlig og sentral på den globale arena er også en ressurs i arbeidet med å sikre oppslutning og popularitet på hjemmebane. Ved å styrke egen posisjon i internasjonale organisasjoner vil eventuell kritikk fra slike organisasjoner også kunne kontrolleres og svekkes.

Skarp konkurranse

Endelig, lederskap i internasjonale organisasjoner handler også om å sikre økonomiske og politiske interesser. Kina, som mange andre, vet at det nå pågår en skarp konkurranse om å definere globale regler, normer og tekniske standarder, som er avgjørende for videre markedsadgang i en globalisert økonomi.

Endringene i Kinas internasjonale rolle har vært gradvise og systematiske, men er nå mer synlig og har et større omfang.

Kina er for eksempel blitt en betydelig finansiell bidragsyter til FN, og er nå større enn Tyskland og Japan, men de ligger fortsatt langt bak USA. Kina er også en stor og viktig bidragsyter til FNs fredsbevarende operasjoner.

Stadig viktigere posisjoner i FN

Fortsatt har knapt noen internasjonal organisasjon sitt hovedsete i Kina, men Kina inntar stadig viktigere posisjoner i FN-systemet. De har sitt faste sete i FNs sikkerhetsråd, men legger også mye innsats i at kinesere skal få ledende posisjoner i andre organ.

Fem av 15 spesialiserte byråer ledes av kinesere, blant annet Food and Agriculture Organization (FAO), The International Telecommunication Unit (ITU). International Civil Aviation Organization (Icao). Det er også sedvane at FNs viktige Department of Economic and Social Affairs (DESA), ledes av en kinesisk diplomat.

Sist, men ikke minst, Kina synes nå å være mindre tilbakeholden med å bruke sin innflytelse til å bestemme retningen, innholdet og språket i det multilaterale systemet. For eksempel, har de nylig brukt sin innflytelse til å redusere kritikk i saker knyttet til menneskerettigheter, rundt WHO og Taiwan, og i ordvalg rundt FNs bærekraftsmål.

Ser med en viss uro på utviklingen

Kinas økte rolle er på mange måter helt legitim og naturlig. Og Kina er fortsatt på mange måter underrepresentert.

Men, USA, som har spilt en sentral rolle i å utvikle og finansiere det multilaterale systemet, ser nå med en viss uro på utviklingen. Senest i mai ble de ulike visjonene for det multilaterale spilt ut for åpen scene da Kina hadde invitert til en debatt i Sikkerhetsrådet om fremtiden til det multilaterale systemet.

Kanskje står vi overfor følgende dilemma: Et globalt multilateralt system kan ikke eksistere uten at Kina er med, samtidig er det usikkert om et liberalt rettsbasert multilateralt system kan eksistere med Kina som en ledende aktør.

Slik kan Norge spille en rolle

Politikere og forskere, også mine gode kolleger ved NUPI, arbeider nå med slike spørsmål, herunder om det er mulig å finne en tredje vei som kan balansere mellom konflikt og samarbeid, og der man kan avveie reform og kontinuitet.

De historiske parallellene fra tidligere maktkamper er få. Sovjetunionen var ikke på samme måte som Kina økonomisk integrert, og revisjonistene før annen verdenskrig, Tyskland og Japan, meldte seg begge ut av Folkeforbundet i 1933.

I en tid med intens debatt om hva som skal være kjernen og retningen i det multilaterale systemet, er det viktig at også Norge engasjerer seg. Vi må også tenke nytt om hvordan vi sikrer våre interesser.

Norge kan spille en liten, men ikke ubetydelig rolle, for eksempel ved å arbeide for åpenhet rundt finansiering av det multilaterale systemet, at det finnes åpenhet og konkurranse om posisjoner, og at vi sørger for kritisk refleksjon og ansvarliggjøring av store og små beslutninger og formuleringer i det multilaterale systemet.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 30. mai 2021.

Prosjekter