Foto: NTB Scanpix

Skal finne ut hvorfor atommaktene i Asia ruster opp

Publisert: 12. des. 2018

– Situasjonen er mer komplisert nå enn under den kalde krigen, sier Henrik Stålhane Hiim. Sammen med Sverre Lodgaard har han fått 8 millioner kroner fra UD til å forske på drivkreftene bak atomvåpenopprustning i Asia.

– I Obamas tid var det stor optimisme knyttet til kjernevåpen-nedrustning. Nå ser ting veldig annerledes ut, sier seniorforsker Henrik Hiim.

Sammen med mangeårig seniorforsker og tidligere direktør ved NUPI, Sverre Lodgaard, og seniorforsker Yun Sun ved Stimson Centre skal han gjennom prosjektet «Strategic stability and the future of nuclear disarmament in Asia” se nærmere på hva som driver atommaktene i Øst til å ruste opp atomvåpenarsenalene sine. Prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet.

– Stadig flere stater gir nå atomvåpen en mer sentral rolle i forsvarsplanleggingen sin. De ruster opp, både kvalitativt – gjennom mer avanserte våpen, og kvantitativt – gjennom å skaffe seg flere kjernevåpen, sier Hiim.

Viktig å se til Asia

I spaltene her hjemme er det gjerne mest fokus på atommaktene USA og Russland, men ifølge Hiim er atomvåpenstatene i Asia er minst like viktig å følge med på.

– Skal man få mer ambisiøs atomvåpenkontroll i gang, er det viktig å se til Asia, sier han.

– Kina har et relativt lite arsenal sammenliknet med USA og Russland, men de ruster opp. I Sør-Asia har du India og Pakistan som legger mye vekt på opprustning og forbedring av arsenalene sine. Nord-Korea er i ferd med å etablere seg som en kjernevåpenstat.

– Trass i Trumps avtale med Kim Jong-un, som førstnevnte uttrykte mye stolthet over?

–  Ja, den avtalen er mildt sagt usikker.

– USA-Kina-forholdet skaper ringvirkninger

Grunnhypotesen, forklarer Hiim, er at en av hoveddrivkreftene bak opprustningen ligger i at stater anser at de befinner seg i en situasjon hvor stabiliteten de lever under er truet, og at de ruster opp for å sikre seg.

Les også:

I prosjektet legger forskerne også vekt på den politiske konteksten i Asia, med rivaliseringen mellom stormakter som en drivkraft de skal se nærmere på.

– Særlig forverringen i forholdet mellom USA og Kina skaper ringvirkninger. Den stadig mer intense rivaliseringen mellom Kina og USA kan bidra til at Kina ruster opp ytterligere, som igjen påvirker indisk sikkerhetspolitikk som i sin tur påvirker hva Pakistan gjør, forklarer Hiim.

At så mange ulike aktører påvirker hverandre, skaper et komplisert sikkerhetsbilde.

– Derfor er det på mange måter mer krevende å få i gang våpenkontroll nå enn under den kalde krigen, sier Hiim.

Ny teknologi utfordrer stabilitet

En av de andre drivkreftene forskerne skal studere, er knyttet til teknologi.

– Kjernevåpenpolitikk og stabilitet handler ikke lenger bare om kjernevåpen. Det er mange nye våpensystemer som påvirker staters politikk. Missilforsvar, høypresisjonsvåpen og cyber kan alle virke inn på dette, forklarer forskeren.

Alt dette bidrar til en kompleks situasjon.

– Kombinasjonenen av mange aktører, ny teknologi og mer intens rivalisering mellom stormakter utfordrer den strategiske stabiliteten. Det gjør det vanskeligere å få i stand våpenkontroll og nedrustning.

– Kan vi si at Trump har det meste av skylda?

– Nei, så enkelt er det nok ikke. Det er klart at hans mer offensive kjernevåpenpolitikk og ting som at USA trekker seg fra INF-avtalen med henvisning til Kina, ikke er stabiliserende. Men det er bredere drivkrefter bak dette. En del av disse teknologiske endringene, kan vi for eksempel ikke skylde på Trump for.

Vil komme opp med nye nedrustningsideer

– I prosjektet skal vi også prøve – selv om vi er klar over at det er krevende – å komme frem til nye ideer om hvordan man kan få våpenkontroll og forhåpentligvis nedrustning i gang, forteller Hiim.

For å få til det, vil forskerne knytte sammen eksperter og andre forskere fra både Asia og vestlige land, særlig yngre stemmer, for å skape fora hvor de kan diskutere og komme frem til slike ideer.

– En komponent i dette er også å nå ut til et bredere publikum med kunnskapen vi kommer frem til, sier NUPI-forskeren.

Viktig for Norge

Drivkrefter for opprustning i asiatiske land er i høyeste grad noe det norske publikummet bør bry seg om, også med tanke på utvikling, påpeker Hiim:

– Mange av landene som ruster kraftig opp, er jo også utviklingsland. Ressursene som går til opprustning kunne potensielt ha blitt brukt til mer fornuftige ting.

Opprustningen i Asia kan dessuten virke destabiliserende på sikkerhetssituasjonen i verden mer generelt, og det er også negativt for Norge.

– Norge har jo i mange år hatt som mål å få i gang nedrustning, og Asia er umulig å se bort fra i nedrustningssammenheng.