Arrangement

I dei seinare åra har "regelbasert orden" vore eit sentralt tema i diskusjonar om framtida til det internasjonale systemet, særleg med tanke på den kinesiske framveksten som ei stormakt, og den relative svekkinga av USAs posisjon.

Mens mange observatørar og politikarar ønskjer ein slik "regelbasert orden", har dette litt uklare nyordet enno ikkje fått seriøs vitskapleg merksemd. For å løyse dette gapet fokuserer denne forskingsartikkelen, skrive av Amanda Cheney, på omgrepet "regelbasert orden " i Sør-Kina-havet, der den kinesiske åtferda er allment vurdert som ein viktig indikator på om denne framveksande makta vil halde oppe eksisterande internasjonale reglar, eller lage nye i sitt eige bilete.

Artikkelen startar med å vurdere i kva grad språk, diskurs og strategiske forteljingar er integrerte element i internasjonal orden, etterfølgd av ei undersøking av ulike betydningar som blir tilskrivne "regelbasert orden" i samanheng med dei kinesiske ambisjonane i Sør-Kina-havet. Artikkelen konkluderer med at sjølv om begripe "regelbasert orden" kan ha blitt introdusert med det formålet å halde oppe status quo, speglar sjølve framveksten av han i kva grad forandring i den gjeldande internasjonale ordenen allereie er i gang. Ved å ta omsyn til den konstitutive krafta i språk, kastar denne artikkelen nytt lys på i kva grad kontroll over narrativ er sentral for lagnaden til internasjonal orden.

Amanda Cheney har ei doktorgrad frå Cornell University. Hennar forskingsinteresser omfattar historia om det internasjonale systemet, ikkje-europeisk statsdanning og kinesisk politikk. Ho er ein del av STANCE-programmet ved Institutt for statsvitskap, Lunds universitet. Som medlem av STANCE undersøkjer ho først og fremst korleis Tibet blei ein del av den moderne kinesiske staten i det 19. hundreåret, med fokus på spørsmål om internasjonal orden, maktpolitikk og språk. Ho har utført omfattande, fleirspråkleg arkivforsking i Kina, Taiwan, India og Storbritannia.

Ordstyrar er NUPI-forskar Bjørnar Sverdrup-Thygeson.