Hopp til innhold
NUPI skole

Russland og Eurasia

Russland er det mest sentrale landet i Eurasia.

Sentrale temaer i NUPIs forskning på Russland og Eurasia er russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Energipolitikk og økonomi er også viktig, på grunn av Russlands rolle som en stor produsent av olje og gass. Etnisitet, nasjonsbygging, nasjonalisme og nasjonale identiteter, samt demokrati og menneskerettigheter er også prioriterte forskningsfelt.
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Caught in the liberal pragmatic trap? How political parties viewed energy dependence on Russia in three European countries 2012–2022

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, og den påfølgende beslutningen om å stoppe gasseksporten til Europa, ble Europas energiavhengighet av Russland vist til fulle. I denne artikkelen kartlegger forfatterne energiforholdet til Russland i tre europeiske land som i analyseperioden mellom 2012 og 2022 var blant Russlands viktigste energikunder: Polen, Tyskland og Nederland. Videre undersøker de hvordan dette spørsmålet har blitt behandlet – om i det hele tatt – i partiprogrammer ved valg i samme periode. Å undersøke partiprogrammer, hevder forfatterne, gir ny innsikt og en bedre forståelse av hvordan energipolitikken og forholdet til Russland ble sett på i de tre landene – og i EU generelt i den perioden. Artikkelen identifiserer to ideelle typer – de ‘liberale pragmatistene’, som behandlet sterk gjensidig energiavhengighet som et mulig konfliktdempende tiltak, og de ‘harde kjernerealistene’, som så på sterk energiavhengighet av Russland som en mulig kilde til strategisk trussel. Artikkelen er skrevet som en del av forskningsprosjektet "Russian Policies of Influence in the Populist-Pragmatic Nexus" (PRORUSS), som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR).

  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
  • Energi
ensa_15_1.webp
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
  • Energi
Publikasjoner
Publikasjoner
Rapport

Norway and Romania: Navigating Information Warfare

Studien «Norway and Romania: Navigating Information Warfare» utforsker bruken av desinformasjon, propaganda og interferens for å manipulere offentlig diskurs midt i Ukraina-krigen. Den diskuterer hvordan disse taktikkene utnytter historisk sensitivitet og grensesensitivitet for å delegitimere Ukraina og avlede fra de globale økonomiske konsekvensene av russisk aggresjon. Forskningen fremhever hvordan slike strategier prøver å flytte skylden og påvirke internasjonale oppfatninger til fordel for Russland. Studien analyserer hvordan russisk politisk krigføring manifesterer seg i både Norge og Romania, og fokuserer på hvert lands særtrekk. Denne studien er en av leveransene fra FLANKS II-prosjektet utført i smararbeid mellom New Strategy Center i Romania og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i Oslo.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
Skjermbilde 2024-08-06 kl. 09.27.16.png
  • Sikkerhetspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
Aktuelt
Nyhet
Aktuelt
Nyhet

Julie Wilhelmsen kåret til en av landets ti fremste offentlige intellektuelle

Klassekampen har kåret Julie Wilhelmsen til en av landets ti fremste offentlige intellektuelle. Selv anser hun det som en plikt som forsker å belyse hvordan ting ser ut fra alle sider i en konflikt – også når debattklimaet i offentligheten er mer betent enn tidligere.
  • Sikkerhetspolitikk
  • Utenrikspolitikk
  • Russland og Eurasia
Julie Wilhelmsen, NUPI
Publikasjoner
Publikasjoner
Rapport

Utenrikspolitiske holdninger i Norge i 2024: Status quo-folket i en internasjonal brytningstid

Hvordan vurderer nordmenn verdens tilstand? Og hvilken utenrikspolitikk ønsker befolkningen at norske myndigheter skal føre? I denne rapporten presenterer vi funnene fra en opinionsundersøkelse som ble gjennomført av Sentio for NUPI i perioden 18. til 24. april 2024. Verden rundt oss er svært urolig, og vi lever i en tid preget av stor usikkerhet knyttet til hvordan internasjonal politikk vil utvikle seg. Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina tiltar i styrke, krigen i Ukraina pågår for fullt, krigen på Gaza fører med seg enorme menneskelige lidelser og har store konsekvenser i Midtøsten, og effektene av global oppvarming blir stadig tydeligere. Norske myndigheter, for eksempel via etterretningstjenestens årlige Fokus-rapport, kommuniserer at Norge står overfor en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon enn på flere tiår.1 Et hovedfunn i vår rapport er likevel at befolkningen er nokså avmålt i sine vurderinger, og anser det generelle trusselnivået mot Norge som middels – eller på et normalnivå. Dette viser at det virker å være svært lite myndighetene kan gjøre for å endre folks holdninger til internasjonal politikk. Det er både overraskende og foruroligende at befolkningen i såpass liten grad ser ut til å ta innover seg den alvorlige sikkerhetssituasjonen, og ikke lytter til den offentlige kommunikasjonen knyttet til internasjonal politikk og trusler som Norge står ovenfor. Med den manglende kriseforståelsen i bunnen, ser vi overordnet sett en relativt stabil utvikling i nordmenns holdninger til utenrikspolitikk siden 2021, med tydeligst unntak av holdninger til Russland som har blitt klart skjerpet. NUPI har nemlig gjennomført lignende studier tidligere – i 2020 og i forbindelse med Stortingsvalget i 2021.2 I denne rapporten har vi stilt mange av de samme spørsmålene som tidligere, i tillegg til noen nye. Vi benytter derfor muligheten til å sammenligne med de tidligere studiene der det er hensiktsmessig for å danne oss et inntrykk av graden av endring i opinionen.

  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Internasjonal økonomi
  • Økonomisk vekst
  • Utviklingspolitikk
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Asia
  • Nord-Amerika
  • Internasjonale organisasjoner
  • EU
Skjermbilde 2024-06-26 kl. 13.30.09.png
  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Internasjonal økonomi
  • Økonomisk vekst
  • Utviklingspolitikk
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Asia
  • Nord-Amerika
  • Internasjonale organisasjoner
  • EU
Hvordan havnet Wagner i Afrika?
Podkast

Hvordan havnet Wagner i Afrika?

De lager vodka, har satt i gang en ølkrig med Frankrike, driver gruver, og lar en langhåret hipstertype i dress drive propagandamaskineriet. Men k...

  • Russia and Eurasia
  • Africa
  • Conflict
  • Fragile states
  • Insurgencies
  • Russia and Eurasia
  • Africa
  • Conflict
  • Fragile states
  • Insurgencies
Aktuelt
Analyse
Aktuelt
Analyse

Hvordan havnet Wagner i Afrika?

De lager vodka, har satt i gang ølkrig med Frankrike, driver gruver, og lar en langhåret hipster i dress drive propagandamaskineri. Hva i all verden er det Wagner-soldatene driver med i Afrika?
  • Russland og Eurasia
  • Afrika
  • Konflikt
  • Sårbare stater
  • Opprørsgrupper
Wagner i Afrika_small_Demonstranter takker Wagner i Mali for at Frankrike trekker seg ut Foto NTB.png
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Norges styring av kunnskapsrelasjoner med land utenfor sikkerhetspolitiske samarbeid

Norske myndigheter har i flere år tatt aktive grep for å styrke internasjonaliseringen av kunnskapssektoren. Dette gjelder også samarbeid med flere autoritære land som Kina og Russland, som ikke inngår i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid. De seneste årene har vi imidlertid sett en klar dreining mot at spørsmål om nasjonal sikkerhet og statusen til liberale verdier blir mer aktualisert, også knyttet til kunnskapsrelasjoner. Vi ser det i form av både skarpere advarsler fra sikkerhetstjenestene, endringer i regelverk og nye retningslinjer for kunnskapssamarbeid med land som Kina og Russland. I denne artikkelen presenterer vi disse endringene og diskuterer mulige implikasjoner. Empirisk bygger vi på data fra spørreundersøkelser og intervju, samt en gjennomgang av dokumenter og mediesaker om aktuelle hendelser. Teoretisk støtter vi oss på forklaringer med bakgrunn i geopolitikk- og sikkerhetiseringslitteraturen. Vi argumenterer for at tiltak som blir gjort for å beskytte nasjonal sikkerhet og liberale verdier, også kan begrense den frie forskningens handlingsrom og dermed endre rammene for akademisk frihet, spesielt for aktiviteter med tilknytning til aktører fra ikke-allierte land. For å unngå overdrevent strenge rammer, bør forskere og deres institusjoner aktivt vise og kommunisere hvordan de jobber med ansvarlighet i sine kunnskapsrelasjoner. Det gjelder ikke minst i situasjoner der etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer framstår som åpenbare.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Globalisering
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Asia
  • Sikkerhetspolitikk
  • Globalisering
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Asia
Arrangement
10:00 - 11:30
NUPI
Engelsk
Donald Tusk og Jonas Gahr Støre Norge Polen Norway Poland Foto NTB 169.png
Arrangement
10:00 - 11:30
NUPI
Engelsk
7. jun. 2024
Arrangement
10:00 - 11:30
NUPI
Engelsk

Polen og Norge i et geopolitisk landskap i endring

Hvilke sikkerhetsrelaterte utfordringer, risikoer og trusler møter Polen og Norge i sine strategiske områder etter at Russland invaderte Ukraina? Og hvordan påvirker invasjonen oppfatningen av sikkerhet i de to landene?

Publikasjoner
Publikasjoner

Innledning. Norden og kunnskapssamarbeid med autoritære og ikke-allierte stater: betinget åpenhet med skjerpede krav til beskyttelse

Betingelsene for internasjonal kunnskapsproduksjon og internasjonalt kunnskapssamarbeid er i endring. Det som lenge har vært et samfunnsområde preget av særlig liberale og åpne praksiser, er nå gjenstand for skjerpet oppmerksomhet om beskyttelse av nasjonal sikkerhet og akademisk frihet. Utvikling relatert til Kina spesielt, men også Russland og andre autoritære stater med kunnskapsrelaterte ambisjoner, har fått varsellampene til å blinke i mange liberale demokratier. Det gjelder også i Norden. I dette fokusnummeret studerer vi hvordan og hvorfor strengere og mer restriktive betingelser knyttet til internasjonalt kunnskapssamarbeid vokser frem i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vi er opptatt av å problematisere og forklare hva som skjer når sterkere sikkerhets- og beskyttelseshensyn møter liberale normer som akademisk frihet.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Globalisering
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Asia
  • Norden
  • Sikkerhetspolitikk
  • Globalisering
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Asia
  • Norden
Aktuelt
Analyse
Aktuelt
Analyse

Fredsforhandlinger i Ukraina nå er både urealistisk og farlig

Leonid Ragozin overvurderer Russlands oppriktighet, samtidig som han ikke anerkjenner ukrainernes vilje i konflikten, skriver Karsten Friis og Ole Martin Stormoen.
  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
31 - 40 av 751 oppføringer