Forsvar og sikkerhet

New war zones or evolving modes of insurgency warfare?

This chapter argues that new war zones are neither substantially new nor incomprehensible. It is only our approaches that all too often make us avoid seeing the obvious: people take up arms because they are angry, scared, poor, or short of other livelihood opportunities. On the one hand, regional ‘big men’ operate in a downward direction to capitalise on local grievances, largely for their own benefit. On the other hand, one can witness the evolution of local defence forces/militias moving upwards and becoming intertwined in larger networks and markets (and, in the process, producing new regional big men). A political anthropology of new war zones is therefore confronted by a field of constant flux and fragmentation, where the important dimension to keep track of is less the very agents of violence but the nodal points in these networks of governance and violence, and their ability to maintain networks across space and time.

EU-Supported Reforms in the EU Neighbourhood as Organized Anarchies: The Case of Post-Maidan Ukraine

How does the EU and its member states organize their support for reforms in the countries of the EU Neighbourhood? Building on organization theory research on reforms as sets of loosely coupled ‘garbage can’ processes, we conceptualize the ENP induced reform processes as an organized framework connecting the reform capacities of not only the EU institutions but also EU member-state governments. We apply this approach to Ukraine in the post-Maidan period. We focus on the interplay between EU-level reform capacities and the capacities of two member states highly active in Ukraine, namely Germany and Sweden. As this case illustrates, the current approach provides a complementary perspective to mainstream approaches to the study of the EU’s external governance as it offers partial explanations of how organizational processes may impact on the efficiency of reforms promoted by the EU and its member states in the neighbouring countries.

Norske svar på internasjonale utfordringer: Retorisk endring, stabilitet i tiltak

Norsk utenrikspolitikk omtales ofte som preget av konsensus og stabilitet, hvor kobling til NATO og USA, støtte til FN, og en aktiv europapolitikk er hovedelementer. Inspirert av innsikter fra institusjonell teori om «organisert hykleri» – altså hvordan organisasjoner ofte må frikoble tale og handling – analyserer vi norsk utenrikspolitikk. Vi finner at det er tendenser til slikt integrert flertydighet, som ikke er overraskende gitt de motstridende krav og forventninger som preger våre omgivelser. Vi peker på hvordan et slikt perspektiv kan bidra til kritisk refleksjon rundt effektivitet i ulike virkemidler, og diskuterer også hvordan dette preger tilnærmingen til «Norden», som del av den utenrikspolitiske verktøykassen.

Introduksjon: Nordiske svar på geopolitiske utfordringer

Denne artikkelen introduserer et temanummer om hvordan de fem nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – fremstiller og responderer på geopolitiske utfordringer i sine omgivelser. Nordens strategiske beliggenhet – i Europas nordlige utkant, med grense mot Russland på den ene siden og store havområder på den andre – gjør at endringer i sikkerhetspolitikken og i maktbalansen mellom stormaktene er av umiddelbar relevans. Artiklene drøfter hovedtrekk ved de nordiske landenes nåværende utenrikspolitikk, hver for seg, men til dels også sammen, sett i lys både av historiske linjer og nåværende geopolitiske rammebetingelser. Med særlig vekt på de enkelte lands relasjoner til stormaktene USA, Russland, EU og Kina, og til sikkerhetsinstitusjonene FN og NATO, fremhever bidragene noen særtrekk ved den hjemlige utenrikspolitiske debatten i de enkelte land, og kartlegger hvilke ressurser og virkemidler det enkelte land typisk velger å ta i bruk i møte med ulike utfordringer.

The Russian Far East and Russian Security Policy in the Asia-Pacific Region