Climate Change and Arctic Security, Multi-Actor, Diverse and Distributed Assets and Modalities
Klima- og miljøendringer skaper svært varierende operative forhold både for allierte og motstandere. Mens teknologi ofte blir fremhevet som avgjørende for å oppnå strategiske fordeler, er dette ikke nødvendigvis tilfellet i Arktis. Her er det kunnskap som gir strategisk fortrinn, da den som har mest kunnskap, besitter flere strategiske alternativer og kan anvende denne kunnskapen for å oppnå strategisk dominans uten behov for åpen konflikt. For å raskt tilegne oss presis kunnskap samtidig som vi begrenser motstandernes kunnskap, er det nødvendig å forstå deres mønstre for innhenting av informasjon og forståelse. Manglende innsikt i deres handlemønster fører til at vi ikke kan oppdage eller håndtere fiendtlige aktiviteter effektivt. Fremtidig planlegging forsøker å adressere dette problemet, men den mangler presisjon og grundighet for å produsere konkrete resultater som kan anvendes taktisk. Ved å innføre en rammeverk som tar hensyn til flere aktører, distribuerte ressurser og moduser, kan denne mangelen overvinnes.
Identitet og stereotypier i rivaliseringen mellom USA og Kina
Frokostseminar: Identitetsforskjeller, holdninger og stereotypier knyttet til forestillinger om rase spiller i økende grad en rolle for hvordan utenrikspolitikk blir diskutert i både USA og Kina.
Menneskerettighetsbrudd i Talibans Afghanistan
HRRL presenterer rapporten «Hevndrap og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd etter at Taliban tok makten i Afghanistan». Funnene diskuteres av Afghanistan-eksperter som Richard Bennett, FNs spesialrapportør om menneskerettigheter i Afghanistan, og HRW-forsker Fereshta Abbasi.
Governance Through Regime Complexity: What Role for the EU in the African Security Regime Complex?
The international response to armed conflict in Africa often takes the form of a regime complex characterized by institutional proliferation, overlap, unclear hierarchies, and multiple interconnections. At the same time, the course of conflict is hardly predictable. In such an environment, how can component units (institutional fora) of a regime complex effectively govern through complexity? We explore this question by focusing on the EU as an important actor within regime complexes. Building on the regime complexity literature and complexity theory, we identify four conditions. We argue that actors who operate as resource hubs, create complementarity, support system self‐organization, and practice adaptive forms of peacebuilding are best placed to manage regime complexity. Empirically we probe these assumptions in the context of the Sahelian security regime complex and the role the EU is playing in it.
Hvordan krigen i Ukraina endret nordmenns meninger om EU og NATO
Hvilken effekt har krigen i Ukraina hatt på nordmenns tanker om internasjonalt samarbeid?