Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Trump, gjeld og faren for selvmål
Obligasjonsmarkedet kan felle regjeringer og tvinge frem endring i økonomisk politikk, også i stormakter, skriver Ole Jacob Sending i denne kronikken. «Jeg skulle ønske jeg kunne komme tilbake som obligasjonsmarkedet. Det kan skremme hvem som helst.» Slik beskrev James Carville, Bill Clintons rådgiver, den makten som obligasjonsmarkedet har. Carvilles sitat har fått ny aktualitet i 2025. USAs posisjon som økonomisk hegemon utfordres, ikke minst gjennom kombinasjonen av høy gjeld og en uansvarlig økonomisk politikk fra Trump-administrasjonen. Obligasjonsmarkedet er kanskje det beste eksempelet på hvordan politisk makt hviler på økonomisk makt, særlig i en globalisert verden. Alle lands økonomi påvirkes av dette markedet, også stormakter.
Trump, gjeld og faren for selvmål
Obligasjonsmarkedet kan felle regjeringer og tvinge frem endring i økonomisk politikk, også i stormakter, skriver Ole Jacob Sending i denne kronikken. «Jeg skulle ønske jeg kunne komme tilbake som obligasjonsmarkedet. Det kan skremme hvem som helst.» Slik beskrev James Carville, Bill Clintons rådgiver, den makten som obligasjonsmarkedet har. Carvilles sitat har fått ny aktualitet i 2025. USAs posisjon som økonomisk hegemon utfordres, ikke minst gjennom kombinasjonen av høy gjeld og en uansvarlig økonomisk politikk fra Trump-administrasjonen. Obligasjonsmarkedet er kanskje det beste eksempelet på hvordan politisk makt hviler på økonomisk makt, særlig i en globalisert verden. Alle lands økonomi påvirkes av dette markedet, også stormakter.
Global militær integrasjon i Indo-Stillehavet
13 marineskip og 84 militærfly og helikoptre fra Europa deltok på øvelser og i operasjoner i Indo-Stillehavet i 2024. Hvorfor var en så stor militær styrke fra Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia og Tyskland på den andre siden av kloden i fjor? Hvorfor skal det norske Sjøforsvaret og Luftforsvaret delta på øvelser i Indo-Stillehavet i år? Dette diskuterer NUPI-analytiker Per Erik Solli i denne fagartikkelen. Forfatteren har også skrevet en research paper for NUPI med samme tematikk.
Marc Lanteigne
Marc Lanteigne er spesialist på politikk og utenrikspolitikk i Kina og Øst-Asia (Japan, Sør-Korea, Taiwan), samt Oseania og stillehavsøyer, i till...
Et USA i endring: Hva nå for Norge, NATO og Europa?
Et nytt fokusnummer av tidsskriftet Internasjonal Politikk ser på hvordan Trumps politikk vil påvirke oss her hjemme.
Europe’s New Role in U.S. Strategy
Det fremtidige forholdet mellom USA og Europa fremstår nå som en av de viktigste faktorene for utviklingen av det globale systemet. Når NATO markerer sitt 75-årsjubileum på toppmøtet i Washington neste uke, vil feiringen overskygges – ikke bare av Russlands krig mot Ukraina, men også av usikkerheten rundt alliansens fremtid. Dette skyldes ikke minst muligheten for at tidligere president Donald Trump, kjent for sin kritikk av NATO, kan vende tilbake til makten neste år. Det transatlantiske forholdet vil samtidig ha flere praktiske fordeler for USA i rivaliseringen med Kina. I dette innlegget reflekterer Jo Inge Bekkevold over Europas nye rolle i USAs strategi, det transatlantiske samarbeidet og rivaliseringen mellom USA og Kina.
The Cost of Ignoring Geopolitics
I likhet med Napoléon og Ming-dynastiet betaler Europa nå prisen for strategisk blindhet. Kontinentet kan sies å være på sitt meste sårbare siden 1940-tallet. Mens Russlands brutale krig i Ukraina går inn i sitt fjerde år, innebærer endringer i amerikansk politikk under Trump-administrasjonen at Europa plutselig må forholde seg til muligheten for krig med Russland – uten full støtte fra USA. Washington fører nå fredsforhandlinger direkte med Moskva og Kyiv, uten involvering fra europeiske land, og synes villig til å akseptere en avtale som i stor grad imøtekommer russiske krav. I denne artikkelen analyserer Jo Inge Bekkevold dagens geopolitiske utvikling i Europa med et historisk blikk, og viser hvordan nåtiden både speiler og skiller seg fra fortidens konflikter.