Glemmer vi Sahel?
NUPI, Strømmestiftelsen, Redd Barna, Plan og ADRA arrangerer panelsamtale og debatt om norsk bistand i Sahel under Arendalsuka 2025.
Vera Lind
Vera er forskningsassistent i RUSSNETT, hvor hun bidrar til forskningsformidling og samarbeid om temaer knyttet til russisk politikk og samfunn i...
African-Led Peace Support Operations in a declining period of new UN Peacekeeping Operations
FN er kjent som den fremste institusjonen for å autorisere og overvåke internasjonale fredsbevarende operasjoner. Samtidig blir nye former for afrikanskledede fredsstøtteoperasjoner (PSOer) stadig vanligere, mer innovative og bedre tilpasset lokale kontekster. Denne artikkelen undersøker utviklingen av afrikanskledede PSOer og argumenterer for at disse operasjonene fyller et tomrom ved å påta seg oppgaver som tidligere ble ivaretatt av FNs fredsbevarende operasjoner (UN PKO). Artikkelen hevder at fremveksten av afrikanskledede PSOer skyldes et økende behov for sikkerhet og en respons på konfliktbildets endrede karakter, spredningen av usikkerhet og terrorisme, samt grenseoverskridende vold. Avslutningsvis drøfter artikkelen implikasjonene av disse operasjonene for fremtidige oppdrag i Afrika, og argumenterer for at afrikanskledede PSOer kan bli det foretrukne alternativet, med regionale økonomiske fellesskap og ad hoc-sikkerhetsinitiativer i en ledende rolle.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Haiti
Grunnet sin lokasjon i det atlantiske orkanbeltet, politisk instabilitet, ekstrem fattigdom og gjengvold er Haiti særlig utsatt for jordskjelv og sårbar for de negative konsekvensene av klimaendringene. Stigende havnivåer, endrede nedbørsmønstre og ekstreme værhendelser, slik som orkaner, flom, tørke, jordras og jordskjelv forverrer landets humanitære krise. Flom under El Niño-år svekker også landets matsikkerhet og bidrar til fordrivelse, noe som igjen øker presset på vertssamfunn og bidrar til sosiale spenninger.
How can peacekeeping contribute to advancing Women, Peace and Security?
Når FNs medlemsland bidrar med ekspertise og kapasitetsbygging i fredsoperasjoner kan dette fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Dette vil imidlertid være avhengig av kjønnsnormene i samfunnet og sikkerhetssektoren i det aktuelle politibidragende landet (Police Contributing Country). Politibidragende land som ønsker å bidra til å fremme KFS-agendaen, bør derfor arbeide for å integrere kjønnsperspektiver i egne sikkerhetssektorer. Dersom kjønnsmainstreaming (gender mainstreaming) fortsetter å betraktes som et individuelt ansvar, vil arbeidet for likestilling og KFS i fredsbevarende operasjoner trolig ikke ha en transformativ effekt på vertslandenes sikkerhetssektorer. Tiltak og prosjekter som har som mål å skape reell endring bør derfor rette seg mot strukturelle faktorer som opprettholder ulikhet, for eksempel eksisterende kjønnsnormer på arbeidsplassen. Samtidig må slike tiltak også gå utover sikkerhetssektoren i snever forstand, ettersom kvinners valgmuligheter i stor grad begrenses av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer. Likevel må slike tiltak også omfatte forhold utenfor sikkerhetssektoren, da kvinners valgmuligheter i stor grad påvirkes av samfunnsmessige, kulturelle og religiøse normer.