Spaces and Institutional Logics in Post-Conflict Settings of Mitrovica
Ulike «rom» (spaces) bidrar til å strukturere samhandling mellom grupper av mennesker etter en konflikt. Disse rommene styres av spesifikke institusjonelle logikker, som kan fremme og hindre grensebygging. Denne artikkelen foreslår en utvidelse av begrepet «hverdagens fred» (everyday peace), deriblant et fokus på både mikro- og mesonivå i analysen av sosial atferd og variasjon som styrer disse rommene hvor sosiale interaksjoner finner sted. Vi bruker disse konseptene på studiet av oppfatninger og praksis rundt broer i Mitrovica i Kosovo.
Female Peacekeepers and Operational Effectiveness in UN Peace Operations.
Behovet for flere kvinner i FNs fredsoperasjoner, er fundert i både et likestillings- og i et prestasjonsfremmende argument. En survey fra mars 2020 og funn fra studier utført av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON), fremhever viktigheten av større kjønnsbalanse i FNs fredsoperasjoner for å lykkes bedre med mandatoppnåelse. Våre funn peker også på effekten av kontekstspesifikke hindringer og hvordan fraværet av tilrettelagte og støttende systemer betyr at verken mannlige eller kvinnelige fredsbevarere kan prestere på sitt beste. Videre peker studien på risikoen for at agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (KFS) - inkludert likestilling mellom kjønnene i fredsbevarende operasjoner - kan bli nedprioritert i møte med andre presserende behov. I lys av COVID-19-pandemien og den globale resesjonen, er denne risikoen forsterket. En fortsatt politisk og økonomisk forpliktelse til å øke antall er en forutsetning for å oppnå større kjønnsparitet og likestilling. Når det gjelder diskursen rundt dette, må vi imidlertid nå kunne gå videre og ikke lengre måtte bevise merverdien av kvinnelig deltakelse, noe som legger en ekstra byrde på de det gjelder.
Unity in Goals, Diversity in Means - and the discourse on female peacekeepers in UN peace operations.
Kjønnsparitet på alle nivåer i FN, som et middel for å oppnå likestilling, er en to tiår gammel forpliktelse, som gjenspeiler kjerneverdier like gamle som FN selv. Til tross for dette har framgangen med å øke antallet kvinnelige fredsbevarere vært treg og ujevn, særlig i uniformerte roller - men også i sivile og som deltagere i fredsprosesser. Dette skyldes en rekke årsaker, men særlig mangel på politisk vilje, finansiering og ansvarlighet, samt motstand mot likestilling. Vi argumenterer for et paradigmeskifte, både basert i bedre prestasjoner, men også på et normativt likestillingsgrunnlag. For å implementere allerede avtalte planer og resolusjoner, må FN og dets medlemsland fokusere mer på den operasjonelle verdien av mangfold, både for nasjonale sikkerhetsstyrker og i fredsoperasjoner. Kjønn bør betraktes som en sentral komponent i dette mangfoldet. I den nåværende situasjonen, der vi er vitne til et tilbakeslag når det gjelder støtte til kvinners rettigheter så bør sikring av mangfold ikke bare betraktes som en hovedprioritet, men også et nasjonalt og internasjonalt sikkerhetsimperativ.
Critical infrastructure protection and communication thereof: the case of the Baltic states and Norway (CIICPP)
Prosjektet tar sikte på å forklare hvorfor kritisk infrastruktur er viktig for samfunnsutvikling i de tre baltiske land (Latvia, Litauen og Estland) og i Norge. ...