Foto: SIPA/Shutterstock

Medisinske eksperter i Fuzhou i den sørøstlige provinsen Fujian i Kina, poserer for et gruppebilde før avgang til Italia, 25 mars, 2020.

Krisen tester Kinas forhold til Europa

Publisert: 30. apr. 2020

En ny rapport tar tempen på Kinas relasjoner til europeiske land under COVID-19 pandemien. Norge er ett av stedene med mindre kontroverser.

- Situasjonen med Norge i «fryseboksen» etter Nobelprisen i 2010 er som snudd på hodet. Nå framstår det norsk-kinesiske forholdet som et av Kinas mer stabile i Europa, sier Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved NUPI.

Gåsemyr dekker delen om Norge i en større rapport fra European Think-tank Network on China, der NUPI og forskningsmiljø i 20 EU-land er med.

Både anspent og vennskapelig

Rapporten viser stor variasjon i hvordan kinesiske og europeiske myndigheter har håndtert hverandre under koronakrisen.

I Frankrike, Tyskland og Sverige har mange opplevd noen kinesiske diplomater som særdeles aktive og delvis aggressive, mens de spanske, italienske og portugisiske forskerne forteller om en sjarmoffensiv fra Kinas side.

I mange land, også i Norge, har kinesiske representanter brukt både tradisjonelle og sosiale medier til å imøtegå kritikk og fremme sine syn. Selv om Kinas rolle i pandemien har vært debattert i norske aviser, har det vært langt mindre kontroverser knyttet til Kina og kinesiske aktiviteter her enn i flere andre europeiske land.

På tross av tilløp til konflikter mange steder, viser også krisen stor evne til samarbeid. Både EU og flere medlemsland sendte hjelpepakker til Kina i en tidlig fase av koronakrisen. Kineserne har de siste ukene svart med å sende smittevernutstyr til Europa, via både kommersielle og bistandsrelaterte kanaler. Det gjelder også Norge.  

Del av en trend

Den nye rapporten beskriver spenninger som har oppstått under koronakrisen, men peker også på en mer generell trend.

- Vi har sett at europeisk-kinesiske relasjoner er blitt mer kompliserte over flere år. Det gjelder ikke minst konkurranse og sikkerhetspolitiske forhold knyttet til handel og investeringer. Men bildet er slett ikke ensidig negativt, sier Gåsemyr.

- Det er utstakt samarbeid mellom Kina, EU og europeiske land på mange plan, og begge sider støtter i stor grad opp om frihandel og multilateral problemløsning. Mer støy viser også at europeiske politikere omsider tar Kina mer på alvor enn tidligere år, utdyper forskeren.

2020 var ment å være et definerende år for europeisk-kinesiske relasjoner. Selv om koronakrisen vil kunne påvirke planleggingen, blir de aktuelle sakene stående, inkludert retningslinjer for 5G lisenser i Europa, bilateral investeringsavtale mellom Kina og EU, og felles politisk toppmøte mellom Kina og, for første gang, alle EU-landene sine ledere.  

Hele rapporten, inkludert kapittelet om Norge, finner du her.

Publikasjoner