En av Norges fremste russlandsforskere trer av
Jakub Godzimirski går av med pensjon etter en lang karriere som russlandsforsker ved NUPI.
Personer
Nå er tiden inne for den mediekjære forskeren å bli pensjonist. Eller skal han egentlig det? Svaret får du lengre ned i saken.
Jakub Godzimirski kom til Norge fra Polen i 1987, med sin kone og første barn, og med en doktorgrad i sosialatropologi på flyttelasset. Siden har han bygget seg opp som en av Norges fremste forskere på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
– Jakub har i flere tiår vært en av NUPIs fremste kjennere av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk, og en pioner på koblingen mellom energi, makt og geopolitikk. Med over 200 publikasjoner har han satt dype faglige spor. Men det jeg vil takke ham mest for, er hvilken kollega han har vært, raus med kunnskapen sin og alltid villig til å dele, sier Kari M. Osland, direktør for NUPI.
Julie Wilhelmsen, leder for forskningsgruppen for Øst-Europa og Asia ved NUPI, kaller Jakub en vandrende kunnskapsbank.
– Han husker alltid detaljer og holder balansen. Han har stått til tjeneste for NUPI og det norske samfunnet i over 30 år og levert god faglig kvalitet. I tillegg har han et godt forhold til samtlige kollegaer ved NUPI. Vi kommer til å savne Jakub enormt, sier hun.
Mange var med på å hylle Jakubs solide forskerkarriere da NUPI arrangerte en avslutningsmarkering for ham.
Kollegaer beskriver Jakub som en lagspiller, selv i en bransje hvor det kan være spisse albuer og intriger. På sitt gamle kontor i C.J. Hambros Plass, hvor NUPI holdt til før de flyttet til Rosenkrantz’ gate, var bokhyllene fylt til randen. Han bedrev til og med “dobbelt bokholderi”, doble rader med bøker i hyllene. Og selv da hadde han kontroll på hvor bøkene sto, minnes kollegaer.
Men hvordan startet NUPI-historien for Jakub? Vi spoler tilbake nesten 40 år.
Flyttet frem og tilbake
Da Jakub og kona flyttet til Norge, var norsk økonomi i en av de største krisene i nyere tid. Med andre ord ble det vanskelig å få jobb.
– Jeg skjønte raskt at etterspørselen etter polske sosialantropologer med doktorgrad fra Det polske vitenskapsakademiet ikke var altfor stor på det norske arbeidsmarkedet, mimrer den fornorskede polakken, som han selv kaller seg.
Det førte til at de flyttet tilbake til Polen i noen år senere, etter å ha fått sitt andre barn. Tilfeldighetene skulle ha det til at han fikk en jobb i en ny sivil analytisk enhet i det polske forsvarsdepartementet. Siden han på det tidspunktet kunne fem språk, inkludert det eksotiske språket norsk, var han ettertraktet. Men det var også kona, som fikk jobb som konservator på Munch-museet, og familien flyttet derfor tilbake til Norge i 1995. Jakub valgte da å fullføre studier i informasjonsforvaltning ved Næringsakademiet i Oslo.
Året etter utlyste NUPI tre stillinger i sitt nyopprettede Senter for russlandstudier. En av oppgavene var å opprette en internettbasert database om russisk politikk.
– Under intervjuet ble mine russiskkunnskaper testet, og etter et par ukers venting fikk jeg jobbtilbudet fra NUPI. Jeg skulle være med på å designe og bygge denne databasen, og i tillegg skulle jeg drive med studier av russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, sier han.
Jakub hadde sin første dag på NUPI 1. juni 1995.
– I og med at jeg ble på NUPI i mer enn 30 år, antar jeg at det var et riktig valg, sier han og legger til:
– NUPI har vært som et hjem for meg. Tatt i betraktning at interessen for russisk politikk snarere ble større enn mindre i disse årene, tok jeg ofte jobben med meg hjem. Skillet mellom familieliv og jobb ble visket ut. Ikke alle var like fornøyde med dette, men til slutt klarte vi å finne en balanse.
Medieyndling
I sitt lange og mangfoldige arbeidsliv som russlandsforsker, har Jakub vært en yndling i mediene. Han er en av forskerne på NUPI som har blitt intervjuet mest. Ifølge Wilhelmsen har Jakub båret rundt en tredjedel av NUPIs kommunikasjon på Ukraina-krigen. Folkeopplysning har vært målet. Men når man som forsker uttaler seg om pågående sikkerhetspolitiske situasjoner, kan analysen treffe feil.
– Er det noen analyser du har bommet på som du ønsker å trekke fram?
– Det jeg føler jeg bommet mest på, som jeg jo ikke var alene om, var det som hadde med den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 å gjøre. Jeg trodde at det at Russland samlet tusenvis av soldater ved Ukrainas grense bare var en måte å presse Vesten til noen strategiske innrømmelser. Og her tok jeg veldig feil, innrømmer han.
Men han har derimot hatt veldig rett i sine antakelser om Russland og Ukraina lenge før andre i Norge.
– Det jeg kanskje er mest stolt av er at jeg allerede i 1997 fikk publisert det som fram til 2014 (da Russland invaderte Krim) sannsynligvis var den lengste teksten på norsk om Krimhalvøya, og som jeg avsluttet på følgende måte, sier Jakub og henviser til konklusjonen i artikkelen:
«Diverse politiske og økonomiske virkemidler Russland kan ta i bruk for å få Ukraina til å vise mer imøtekommenhet overfor russiske krav på Krim, gjør at dette området kan regnes som et av de potensielt, og dessverre faktisk farligste konfliktområder i hele det postsovjetiske rom. Kombinasjonen av identitetskonflikten mellom de ukrainske myndigheter og den lokale russiske majoriteten og den strategiske og geopolitiske betydningen av Krim kan dessverre fortsatt utgjøre en eksplosiv blanding, til tross for deklarasjoner om gode intensjoner.»
Jakub Godzimirski er en av NUPI-forskerne som er mest sitert i mediene.
Endret syn på Russland?
Selv har Jakubs slekt et tveegget forhold til Russland.
– Russland og tidligere Sovjet hadde mange gode sider, sier Jakub. Blant annet vokste han opp omgitt av russisk musikk og litteratur. På den andre siden opplevde mange av hans polske familiemedlemmer forferdelige ting i møtet med det «russiske systemet». Noen av dem overlevde ikke.
– Med en slik familiehistorie blir man kanskje litt mer skeptisk til Russland enn mange av mine norske kolleger, påpeker forskeren.
– Er det noe ved Russland du fortsatt ikke forstår, etter alle disse årene?
– Når jeg snakker med journalister, sier jeg ofte at det å forstå seg på russisk politikk er like vanskelig som å forstå seg på kjærlighet og radiobølger. Etter å ha prøvd å få en bedre forståelse av (ikke forståelse for) russisk politikk, må jeg innrømme at jeg stadig vekk blir overrasket av det som skjer i og med denne store naboen i øst, sier forskeren og legger til:
– Jeg føler derfor at tiden er moden for at en ny generasjon av russlandsforskere skal overta denne «forstå seg på russisk politikk»-stafettpinnen.
Men har det vært noe spesielt han har vært opptatt av å lære videre til nyere generasjoner?
– Jeg har alltid prøvd å formidle til andre at det er viktig med en balansert tilnærming, men at man også bør være kritisk til det man ser, hører eller leser.
Ikke tradisjonell pensjonisttilværelse
Og nå som feltet hans er mer betent enn på flere tiår, er tiden inne for å gå av med pensjon. Men mange forskere på Jakubs nivå går aldri «av» i vanlig forstand. De blir emeritus, jobber på pensjonistvilkår og fortsetter å publisere og kommentere. Så hva betyr da pensjon for Jakub?
– Når man har jobb som hobby og hobby som jobb, pensjonerer man seg aldri, stadfester han.
Jakub skal fortsette å jobbe i en deltidsstilling på prosjektet NORPOLFACTOR2, som bidrar til å styrke samarbeidet mellom Norge og Polen. Men heldigvis for ham, vil han framover slippe å forholde seg til instituttsektorens evige hodepine, nemlig inntjeningskravet: Forskerne er selv ansvarlige for å hente inn midler til forskningsprosjektene sine. På den andre siden, virker det som om dette har vært overskygget av menneskemøtene i hverdagen.
–Det som blir mest vanskelig å trappe ned på, er det som har med omgang med mennesker å gjøre. Jeg har veldig mange gode kolleger på NUPI og andre steder som jeg frykter at jeg kommer til å se mindre av.
Både mennesket og forskeren Jakub Godzimirski fikk mange lovord fra de oppmøtte på avslutningsmarkeringen hans på NUPI.
– Hva skal du bruke tiden på nå?
– Det samme som nå – lese, tenke, skrive og kanskje ta litt mer vare på meg selv, sier han.
Ifølge kollegaer har han allerede sondert terrenget for hvilket forlag han skal utgi neste bok på. Så han er tydeligvis ikke helt klar for å legge inn årene for godt i arbeidslivet. Det synes NUPI-direktør Osland er bra:
– Jeg er veldig takknemlig for alt han har bidratt med til NUPI, og jeg unner ham virkelig å nyte roligere dager. Så er jeg også glad for at han vil være tilknyttet oss som pensjonist, sier hun.