Europeisk kjernefysisk avskrekking: Det franske initiativet

I denne episoden av The World Stage møter Gine Lund Bolling, forsker ved NUPI, Astrid Chevreuil (gjesteforsker ved CSIS) og Fabian Hoffmann (phd-kandidat ved Oslo Nuclear Project, UiO) til en samtale om europeisk sikkerhet i en tid preget av krig, atomtrusler og økende strategisk usikkerhet.

Hør episoden under, eller på Spotify, Apple podcasts eller Acast: 

Betydelige endringer

Med Russlands invasjon av Ukraina og økende tvil om USAs sikkerhetsgarantier som bakteppe, tar samtalen utgangspunkt i Emmanuel Macrons tale om fransk atompolitikk, holdt ved Île Longue 2. mars 2026. Forskerne diskuterer hva de varslede endringene i fransk kjernefysisk strategi innebærer, og hvilke implikasjoner de kan få for europeisk sikkerhet.

Macrons tale markerer det mest omfattende skiftet i fransk atompolitikk på flere tiår. Frankrike signaliserer at de vil øke størrelsen på sitt kjernefysiske arsenal for første gang siden 1992, samtidig som de i større grad vil holde tilbake informasjon om kapasitet og omfang som et ledd i økt strategisk uklarhet. Et sentralt spørsmål i episoden er hva det konkret betyr at Frankrike nå «ruster opp» sitt atomarsenal: Handler det om antall, kapasitet, doktrine – eller en kombinasjon?

Samtalen utforsker også Macrons vektlegging av «forward deterrence» og hvordan dette, sammen med tettere kobling mellom konvensjonelle og kjernefysiske kapabiliteter, kan endre Europas avskrekkingsarkitektur.

Tyskland og Norge

Videre ser forskerne nærmere på Tysklands rolle, inkludert etableringen av et fransk-tysk kjernefysisk samarbeidsformat, og hva dette kan innebære for europeisk byrdefordeling og strategisk autonomi.

Avslutningsvis rettes blikket mot Norge. Med utgangspunkt i norsk basepolitikk og uttalelser om ikke å åpne for atomvåpen på eget territorium i fredstid, diskuterer de hvordan Norge kan navigere i et europeisk sikkerhetslandskap der atomavskrekking igjen får økt betydning.