Mulighetsvinduet for å forhindre de verste klimaendringene er i ferd med å lukke seg. Å begrense global oppvarming til 1,5 °C forutsetter hurtig og gjennomgående endringer i holdninger, normer, incentiver og politikk.

Flere av de viktigste forskningsspørsmålene knyttet til klimaendring og overgang til fornybar energi er derfor samfunnsvitenskapelige heller en naturvitenskapelige eller tekniske. Men en ny gjennomgang viser at det nettopp er samfunnsvitenskapen som får minst av klimaforskningspengene.

Bare 0,12 % til forskning på samfunn og klimaendringer

I en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Energy Research and Social Science har NUPI-forsker Indra Øverland og professor Benjamin Sovacool (University of Sussex) analysert 1300 milliarder amerikanske dollar med forskningsfinansiering for å finne ut hva midlene fra 332 finansieringskilder verden over ble brukt til fra 1950 til 2021.

I perioden 1990 - 2018 ble mindre enn 4,6 prosent av forskningsmidlene brukt til forskning knyttet til klima – og bare 0,12 prosent ble brukt til samfunnsforskning på hvordan en kan begrense klimaendringene.  Med andre ord: Fagfelt innen naturvitenskap og teknologi fikk 770 prosent mer til forskning på klimaendringer enn det samfunnsvitenskapene gjorde.

Det er paradoksalt, mener forskerne.

- At det blir lagt så mye vekt på naturvitenskap og teknologi gjør at man begynner å lure på om det er klimaskeptikere som styrer finansieringen av klimaforskningen. Det er som om de ikke helt tror på klimaendring, så de fortsetter å undersøke hvordan klimaendringene egentlig fungerer, i stedet for å forsøke å faktisk stoppe dem, sier Indra Øverland, som er forsker 1 på NUPI.

Les også: 

• Slik blir Norge en fornybar-taper
• Knuser myter om fornybar energi

- Folk flest tenker nok at klimaforskningen er en stor prioritet, siden klimaendring er såpass alvorlig. Men sannheten er faktisk det motsatte. Og merkelig nok går det minst penger til å løse de mest kritiske problemene, sier forskerkollega Sovacool.

Norge best i klassen

Selv om studien ikke er en studie av norsk, men global, forskningsfinansiering, er Norge også med.

- Men Norge utgjør en veldig liten del av den. Likevel ser vi at Norge kommer med på listen over de ti landene som gir mest til samfunnsvitenskapelig klimaforskning i absolutte tall. Det er imponerende for et land som er så lite og som bruker en relativt liten andel av BNP på forskning, sier Øverland.

Han mener likevel også Norge må ta innover seg at forskningsfinanseringen på dette området kan bli bedre.

- Det verdt å spørre seg om denne finansieringen brukes optimalt. Går den til å løse de store brennende spørsmålene, eller blir den spredt utover mange ting som ikke er så presserende? For eksempel, hvor mye av den går til forskning på klimatilpasning? 

- Holder ikke vann

Forskerne er kritiske til at finansieringen av klimaforskning later til å være basert på en antakelse om at dersom naturvitenskapelige forskere finner ut av årsaker, effekter og teknologiske løsninger på klimaendringen, så vil politikere, byråkrater og vanlige folk automatisk endre atferd for å løse problemene.

- Men de siste tiårene har vist at denne antakelsen ikke holder vann, mener Øverland.

Han etterlyser bedre fordeling av forskningsfinanseringen.

- Klimaforskning må koordineres bedre på globalt nivå. Klimaendringer er en global utfordring. Uten bedre koordinering, kaster vi bort ressurser, sier han.