Bruken av digitale våpen er et voksende globalt problem. Våre samfunn blir stadig mer digitaliserte – og dermed også mer sårbare for angrep.
Disse sårbarhetene utnyttes i økende grad av stater og andre internasjonale aktører: det stjeles informasjon og det utføres sabotasje. Politisk motiverte digitale angrep mot infrastruktur i petroleumssektoren er en slik trussel, men den har i stor grad har vært oversett blant politikere og næringslivsledere i Norge.
Norges olje- og gassleveranser til Europa kan – i en internasjonal krisesituasjon – bli utsatt for angrep som er av en helt annen størrelsesorden enn de digitale angrepene som offentlig og privat sektor opplever daglig. Slike angrep kan ha som formål å stanse eller forpurre den fysiske leveransen av olje og gass, og vil dermed ha direkte konsekvenser utenfor det digitale domenet. Dette vil kunne ha både økonomiske, sikkerhetspolitiske og miljømessige implikasjoner.
Vårt prosjekt arbeider med å kartlegge trusselbildet og den historiske bruken av digitale våpen mot kritisk infrastruktur, samt redegjør for problematikk og uklarheter i ansvarsfordelingen ved håndtering av slike angrep. Vårt arbeid baserer seg på desktopstudier, intervjuer med nøkkelaktører i sektoren, samt seminarer.
Vi forsøker med dette prosjektet å svare på følgende spørsmål: 1) Hvilke typer digitale angrep kan vi forvente mot petroleumssektoren? Og under hvilke omstendigheter vil slike angrep finne sted? 2) Hvilke type angrep har petroleumssektoren i andre land opplevd? Har det vært angrep på andre sektorer som er overførbare til petroleumssektoren? 3) Når blir digitale angrep mot petroleumssektoren et nasjonalt ansvar? Og hvem har ansvaret når det skjer?
Se det avsluttende seminaret for dette prosjektet på NUPIs YouTube-kanal:
Tidligere ansatt