Finansiering av jihadistiske terrorceller i Europa: En ny rapport

Den nye rapporten The Financing of Jihadi Terrorist Cells in Europe, skrevet av Emilie Oftedal på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), tar for seg hvordan jihadistiske celler i Europa finansieres, samt hvordan de flytter og bruker penger. Rapporten analyserer finansieringen av 40 jihadistiske celler som har planlagt terrorangrep i Europa, og tar et nærmere blikk på fire utvalgte caser, basert på rettsdokumenter og medieoppslag.

Europeiske terroristers økonomiske aktiviteter er bemerkelsesverdig vanlige. Jihadister som har planlagt angrep i Vest-Europa har vanligvis blitt finansiert av gruppemedlemmenes egne lønninger og sparepenger. Det store flertallet (90%) av cellene var involvert i inntektsbringende aktiviteter, og halvparten av dem var helt selvfinansierte. Kun én av fire mottok økonomisk støtte fra internasjonale terrororganisasjoner, som eksempelvis al-Qaida. Over tid har det vært en nedgang i andelen av celler som mottar støtte fra organiserte terrorgrupper og støttenettverk, og en tilsvarende økning i celler som er selvfinansierte gjennom lovlige aktiviteter. Selv om det har vært stor oppmerksomhet rundt islamske veldedige organisasjoner på grunn av deres påståtte rolle i terrorfinansiering, har svært få planlagte terrorangrep i Europa involvert penger som kan spores tilbake til slike organisasjoner. Det samme gjelder hawala-systemet og andre uformelle systemer for verdioverføring, som ikke later til å ha hatt noen direkte rolle i finansieringen av operasjonelle terrorceller i Vest-Europa. Jihadistiske terrorangrep i Vest-Europa har generelt sett vært billige, og tre fjerdedeler av de angrepsplanene som forskningsprosjektet har sett på ble estimert til å koste mindre enn 10 000 amerikanske dollar, tilsvarende 75 000 norske kroner.

Kunnskap om hvordan terrorister oppdriver, flytter på og bruker penger, samt variasjoner mellom regioner og over tid, er en forutsetning for å utvikle effektive anti-terrortiltak. Den nåværende terrortrusselen mot Europa har sjeldent involvert store summer av penger eller suspekte internasjonale transaksjoner. Jihadistiske celler i regionen har lite ekstern støtte og er i økende grad avhengige av midler som er lokalt anskaffet, på lovlig vis.  En delvis forklaring på denne utviklingen kan være implementeringen av strengere kontroll av internasjonal finans og reguleringer i kjølvannet av angrepene 11. september 2001. Samtidig betyr en økende grad av selvfinansiering og lovlige inntektskilder at europeiske jihadisters finansaktiviteter blir vanskeligere å oppdage og forhindre. Dette er virkeligheten som fremtidige anti-terrortiltak må ta tak i.