Statusrapport: forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Grundig gjennomgang

Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik, begge tilknyttet Konsortiet for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet, har nå kommet med en kunnskapsstatus på forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Kunnskapsoppsummeringen ble etterspurt av Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme i 2014, som poengterte at Norge har solide forskningsmiljøer på feltet, og at en systematisering og videreformidling av denne kunnskapen er essensiell.

Kunnskapsoppsummeringen går grundig gjennom hovedsakelig norsk forskning på svært ulike former for ekstremisme og terrorisme. Først redegjør forfatterne for den norske forskningen på voldsorientert høyreekstremisme og forebyggingstiltak, fra fascismen i Norge i 1933-1945, til høyreekstreme gjenger fra og med 1980-tallet, og 22.juli-angrepene.

Et kapittel er også viet norsk forskning på venstreekstremisme. Dernest følger et omfattende kapittel om norsk forskning på militant islamisme og fremmedkrigere, som ikke bare tar for seg forskning på ekstremisme og radikaliseringsprosesser av fremmedkrigere i Norge, men også ulike forebyggingstiltak og politiinnsats mot slike fenomener.

Forebygging av terrorisme, radikalisering og voldelig ekstremisme er et viktig tema både i norsk og europeisk terrorismeforskning, og kunnskapsoppsummeringen går gjennom det vi vet om årsaker til fremvekst av terrorisme, radikalisering og hatkriminalitet, samt terroristers handlingsstrategier, rasjonaliteter og målutvelgelse, og hvordan disse kan motvirkes. Terrorismeforskningen i Norge har vært ganske omfangsrik og mangfoldig, og har hevdet seg godt på den internasjonale forskningsfronten. Hovedmiljøene i Norge har vært ved FFI, NUPI, Politihøgskolen og Universitetet i Bergen.

Styrker og svakheter

Kunnskapsoppsummeringen tar opp styrker og svakheter ved norsk forskning på voldelig ekstremisme og forebygging, samtidig som den også kritiserer forventningene til at forskningen skal ha svar på alt og at all politikk skal kunne baseres på forskning. Rapporten problematiserer også forskningsetiske utfordringer, juridiske begrensninger, og andre problemer med hensyn til datainnsamling og publisering på så sensitive tema.

Viktig lesning

Til slutt identifiser oppsummeringen hull og behov for videre forskning, hvor forfatterne blant nevner temaer som radikalisering, rekruttering og rehabilitering av voldelige aktivister og fremmedkrigere, kvinner i ekstremistiske miljøer, forholdet mellom de voldelige ekstremistene og de ikke fullt så ekstreme, og høyreekstremisme og hatkriminalitet

Kunnskapsrapporten er viktig lesning for alle som jobber med problematikk tilknyttet voldelig ekstremisme og terrorisme, enten som forskere, politikere, eller praktikere som jobber i felten med forebygging og terrorbekjempelse.