Forskningsprosjekt
Reactions to state regulation of Islam in times of Daesh (STATEISLAM)
Prosjektet vårt analyserer hvordan ulamaene – de muslimske geistelige – reagerer og svarer på slike nye og kontrollerende tiltak. Vi studerer og sammenlikner fire land i Midtøsten : Tunisia, Marokko, Egypt og Tyrkia. Helt konkret ser vi på hvordan ulamaene balanserer to hensyn: på den ene siden statens forsøk på å kontrollere dem, og på den andre siden forventningene til de troende. Vi antar at de ulama som godtar for mange pålegg fra staten kan miste legitimitet blant de troende.
Litteraturen har så langt fokusert på islamistgrupper heller enn ulama. Eksisterende studier av muslimske geistelige har ofte sett på ulama enten som passive aktører og som statsansatte uten egen handlekraft, eller analysert ulama gjennom radikaliseringsprismet. Prosjektet vårt søker å analysere ulama som strategiske aktører i politikken. Målet er at vi kan bidra til å skape et skifte i litteraturen bort fra radikaliseringsprismet som har dominert litteraturen siden 1979. Perspektivet vi foreslår anser isteden forsøket på å kontrollere islam som en del av statsbyggingen.
Projektdeltakerne skal gjøre feltarbeid i Tunisia, Marokko, Egypt og Tyrkia. Dette inkluderer intervjuer med ulama og observatører av det religiøse feltet, i tillegg til deltakende observasjon i moskeer og på sosiale høytider. I tillegg skal vi analysere et utvalg av fredagsbønner (som vi har tatt opp på bånd eller video). I Tunisia og Marokko skal vi også lage en liten meningsmåling der vi måler forventningene til vanlige troende.
Temaet for prosjektet vårt, de muslimske geisteliges respons til statlig kontroll, er viktig. Dette fordi tiltak som skal forhindre voldelig ekstremisme kun er effektive om de blir akseptert og implementert av de geistelige selv. Islamske ledere kan miste legitimitet og anses som nikkedukker for autoritær statsmakt. I slike tilfeller kan mer radikale krefter fylle tomrommet. De geisteliges holdninger i dagens vanskelige tider har med andre ord stor betydning for forholdet mellom statsmakt og islam og for den politiske legitimiteten til statene i Midtøsten.
Eksterne deltakere
Georges Fahmi, European University Institute (EUI)
Mohammed Masbah, the Moroccan Institute for Policy Analysis (MIPA)
Meriem El Haithami, the Moroccan Institute for Policy Analysis (MIPA)
Advisory council: Prof. Heba Raouf, Ibn Haldun University (Istanbul)
Prof. John Bowen, Washington University in St. Louis Prof.
Olivier Roy, European University Institute (EUI)
Khaled Zaza, Zaza consulting
Prosjektleder
Deltakere
Eksterne
Georges Fahmi, European University Institute (EUI)
Mohammed Masbah, the Moroccan Institute for Policy Analysis (MIPA)
Meriem El Haithami, the Moroccan Institute for Policy Analysis (MIPA)
Advisory council: Prof. Heba Raouf, Ibn Haldun University (Istanbul)
Prof. John Bowen, Washington University in St. Louis Prof.
Olivier Roy, European University Institute (EUI)
Aktuelt
Nye publikasjoner
How Lebanon’s security sector works amidst state collapse
Denne artikkelen undersøker hvordan Libanons hybride sikkerhetsordener har blitt reforhandlet under nyere kriser, særlig landets økonomiske sammenbrudd fra 2019 til 2023 og den regionale krigen mellom Israel og Hizbollah i 2023–2024. Analysen bygger på rammeverket "Areas of Limited Statehood" for å vise hvordan formelle og uformelle styringsformer sameksisterer når statens kapasitet svekkes. Studien bidrar til forståelsen av styring i sårbare stater ved å rette oppmerksomheten mot såkalte state effects, det vil si de fysiske og observerbare manifestasjonene av staten i hverdagen. Funnene viser at Libanons hybride sikkerhetssystem tok i bruk en rekke strategier for å overleve den økonomiske krisen. Sikkerhetssektoren ble mer avhengig av internasjonal bistand, og mange ansatte måtte supplere inntektene sine med ekstraarbeid utenfor tjenesten, ofte med ledelsens stilltiende aksept. Samtidig ble aktiviteter nedskalert, og tilkarringsvirksomhet (rent seeking) økte. På kort sikt bidro disse strategiene til å holde sikkerhetssektoren i drift. På lengre sikt har de imidlertid forsterket korrupsjon og dermed undergravd den stabiliteten som tiltakene i utgangspunktet skulle sikre. Artikkelen drøfter også den libanesiske hærens utvidede rolle etter den siste konflikten med Israel. I henhold til våpenhvilen som ble inngått mot slutten av 2024 har hæren fått ansvar for å avvæpne Hizbollah og håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1701. Dette setter hæren i en krevende posisjon: Den må balansere mellom å oppfylle internasjonale forpliktelser og å bevare internt samhold i en situasjon preget av økende misnøye blant Hizbollahs tilhengere.
Prosjektleder
Deltakere
Eksterne
Georges Fahmi, European University Institute (EUI)
Mohammed Masbah, the Moroccan Institute for Policy Analysis (MIPA)
Meriem El Haithami, the Moroccan Institute for Policy Analysis (MIPA)
Advisory council: Prof. Heba Raouf, Ibn Haldun University (Istanbul)
Prof. John Bowen, Washington University in St. Louis Prof.
Olivier Roy, European University Institute (EUI)