Digital Peacebuilding? The Socio-Technicality of Transforming Armed Conflict

Denne boken undersøker hvordan vi kan forstå den økende bruken av digital teknologi i fredsbygging. Den studerer digital fredsbygging i ulike faser av en konflikt, herunder konfliktforebygging, konfliktdemping, fredsmekling og bærekraftige overganger fra væpnet konflikt.

Boken går lenger enn å se på enkeltverktøy og tar til orde for en «postdigital» innstilling som gir rom for et refleksivt forhold til tiltrekningskraften i digital innovasjon. Den tar til orde for å undersøke hvordan teknologi alltid er sosialt forankret, og hvordan den sosiotekniske karakteren til digital fredsbygging legger premisser for mulighetene for å transformere konflikt. For dette formålet utvikler boken begrepet "apomediert fredsbygging" (apomediated peacebuilding). Begrepet beskriver hvordan den autoritative kunnskapen om konflikt og fred som digital fredsbygging bygger på, skapes i desentrerte peer-to-peer-nettverk, der både mennesker og maskiner deltar. Boken oppfordrer også til et kritisk-refleksivt blikk på hvordan forestillinger om teknologi og samfunn former digital fredsbygging.

Videre undersøker boken hvordan disse dynamikkene og utfallene varierer globalt, avhengig av graden av digitalisering i konfliktområdet og nivået av politisk undertrykkelse. Boken presenterer komparativ empirisk forskning på digitale fredsbyggingsinitiativer i Sør-Sudan, Sri Lanka og Nord-Irland, i tillegg til illustrerende eksempler fra flere andre tilfeller. Den tar for seg en rekke bruksområder: overvåking av sosiale medier for å motvirke skadelige ytringer, bruk av mobiltelefoner og mobilapper for lokal tidlig varsling og tidlig respons, integrering av kunstig intelligens (KI) i digitale dialoger som støtte til fredsprosesser, og hverdagslig samhandling på nett som kan fremme forsoning i samfunnet og politisk endring.