The Paris Agreement’s inherent tension between ambition and compliance

Partene i Parisavtalen møter et økende sosialt press for å heve ambisjonene sine, og dermed redusere gapet mellom individuelle løfter og kollektive temperaturmål.

Selv om dette er avgjørende for å stimulere til positiv endring, spesielt siden Parisavtalen mangler en håndhevingsmekanisme, er det også viktig å vurdere hvilke negative konsekvenser sosialt press kan føre med seg.

For det første kan det undergrave Parisavtalens fleksibilitet, som lar land utforme sine bidrag i henhold til nasjonale forhold og evner.

For det andre kan det føre til omfattende mislighold ved å oppfordre til løfter som de berørte landene ikke ønsker, eller til og med ute av stand til, å oppfylle.

Skulle det skje, kan tilliten til Parisavtalen og dens institusjoner svikte. Det er derfor behov for ytterligere forskning for å identifisere rammebetingelsene for sosialt press til å fungere effektivt innenfor internasjonal klimapolitikks domene.