Rapport
Publisert:
Ubalansen i Russlands krigsøkonomi
Skrevet av
Julie Helseth Udal
Forsker, Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)
Cecilie Sendstad
Sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt
Red.
Sammendrag:
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har russiske myndigheter i økende grad omorganisert økonomien for å støtte krigsinnsatsen. I de første årene kom krigsutgiftene på toppen av allerede høye budsjetter, finansiert av ekstraordinært høye petroleumsinntekter, tapping av oppsparte midler og økende statlig låneopptak.
Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan den voldsomme pengebruken har gitt den økonomiske aktiviteten et løft, men også bidratt til et overopphetet arbeidsmarked og press på produksjonskapasiteten. I 2025 har de makroøkonomiske ubalansene nådd en grense, og veksten har bremset opp. For å finansiere krigen videre, har regimet gradvis nedprioritert sivile formål, og skjerpet skatte- og avgiftsnivået.
Det redegjøres for at krigsøkonomien trolig kan videreføres i noen år til, men til økende kostnad: privatnæringsliv og velferdsordninger svekkes, og de politiske og sosiale belastningene blir stadig større.
Dette kunnskapsnotatet tar for seg hvordan den voldsomme pengebruken har gitt den økonomiske aktiviteten et løft, men også bidratt til et overopphetet arbeidsmarked og press på produksjonskapasiteten. I 2025 har de makroøkonomiske ubalansene nådd en grense, og veksten har bremset opp. For å finansiere krigen videre, har regimet gradvis nedprioritert sivile formål, og skjerpet skatte- og avgiftsnivået.
Det redegjøres for at krigsøkonomien trolig kan videreføres i noen år til, men til økende kostnad: privatnæringsliv og velferdsordninger svekkes, og de politiske og sosiale belastningene blir stadig større.
- Publiseringsår: 2026
- Utgiver: NUPI
- Antall sider: 11
- Språk: Norsk
- Tidsskrift: RUSSNETT Kunnskapsnotat
Skrevet av
Julie Helseth Udal
Forsker, Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)
Cecilie Sendstad
Sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt