Publikasjoner
Cooperation in an Era of Strategic CompetitionEU-NATO Relations in the Context of War and Rivalry
Denne Policy Brief-en ser på det voksende forholdet og samarbeidet mellom EU og NATO. Den er skrevet i kontekst av en retur mot krig i Europa, og økende strategisk rivalisering mellom USA og Kina. Europeere har lenge ønsket å ta mer ansvar for sitt eget forsvar, og det er nå en mulighet til å bygge disse relasjonene.
Noen har hevdet at mitt moralske kompass er gått i stykker
Jeg forsøker å skjønne hvorfor Kreml handler som det gjør. Er det virkelig det samme som å støtte disse handlingene?
Failing through: European migration governance across the central Mediterranean
En viktig del av Europas eksterne migrasjonspolitikk i Middelhavet, både under Gaddafi og senere, har vært å eksternalisere kontroll med migrasjonsstrømmene gjennom bilaterale samarbeidsavtaler med Libya. På bakgrunn av Libyas demokratiske og institusjonelle utfordringer, de libyske sikkerhetsstyrkenes ofte dårlige beredskap og ikke minst gjentatte dokumenterte overgrep mot migranter har denne politikken vist seg å være både ineffektiv og politisk omstridt. Hvorfor har EU og europeiske medlemsland likevel opprettholdt avtaler med Libya i forsøket på å begrense irregulær migrasjon til Europa? I denne artikkelen argumenterer vi for at EU ved å holde fast ved disse avtalene har ‘failed through’ i forsøket på å håndtere migrasjonskrisen i det sentrale Middelhavet. Sammenbruddet av Libyas statsapparat, Den europeiske menneskerettighetsdomstolens kritikk av Italias ulovlige tilbakeføringer av migranter til Libya og press fra opinionen har periodevis ført til mindre endringer i EUs tilnærming. Men slike endringer har kun vært kortvarige og EUs overordnede og svært restriktive tilnærming til irregulær migrasjon gjennom samarbeid med den libyske kystvakten har ligget fast. Denne utviklingen kan forstås gjennom vårt konsept om failing through, som kombinerer failing forward mekanismen med institusjonell innsikt om stiavhengighet: På grunn av stiavhengighet og mangelen på alternative felles-europeiske løsninger har EU og medlemslandene falt tilbake på allerede eksisterende institusjonelle ordninger, til tross for deres problematiske juridiske, etiske og politiske implikasjoner.
Beroligelse 2.0: Teori, praksis og rammevilkår i en ny tid
Konseptet beroligelse utgjør en del av «arvesølvet» i norsk sikkerhetspolitikk. Russlands siste invasjon av Ukraina har aktualisert debatten om den «klassiske» beroligelsen: de selvpålagte begrensningene på alliert militær aktivitet i Norge. I denne artikkelen forstås beroligelse som mer enn det å «slipe ned» den alliansebaserte avskrekkingen. Konseptuelt er det er derfor hensiktsmessig å skille mellom to typer beroligelse: passiv og aktiv. En konseptuell oppdatering vil være nyttig for å forstå beroligelsens ulike form(er), mulige effekt(er) og konseptets fortsatte relevans i Norges forhold til Russland – i en tid der den teknologiske utviklingen og markante geopolitiske endringer endrer rammevilkårene og forutsetningene som beroligelse er tuftet på. En mer spesifisert forståelse av konseptet inkluderer en bredere del av norsk utenrikspolitikk – både i teori og i praksis – og inkluderer en rekke samarbeids- og konfliktflater i det norsk-russiske forholdet som går ut over den «klassiske» beroligelsen. Denne artikkelen argumenterer ut fra premisset om at vi ikke vet om beroligelse virker etter hensikten. Beroligelse, et konsept som i utgangspunktet bygget på etterkrigstids-realismens verdenssyn og logikk, bør derfor også analyseres med andre teoretiske «linser» som kan gi bedre forståelse av effektene av de ulike formene for beroligelse i en verden med andre rammevilkår enn da Holst lanserte konseptet.
Hva er det vi egentlig løser ved å slette TikTok?
Hvilke apper må Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurdere i neste runde?
Adaptive Peacebuilding: A New Approach to Sustaining Peace in the 21st Century
Denne boken svarer på det store behovet for å forbedre forebygging og løsninger på konflikter. Den introduserer adaptiv fredsbygging gjennom forskning fra åtte case-studier fra Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. Boken vurderer hvordan Kina og Japan ser på, og praktiserer, fredsbygging. Den fokuserer også på hvordan fredsbyggere designer, implementerer og evaluerer programmer for å opprettholde fred, hvordan interaksjoner mellom eksterne og lokale aktører har lagt til rette for - eller hindret - fredsskaping, og hvordan tilpasning til kompleksitet og usikkerhet gikk for seg i case-studiene. Hele boken kan lastes ned gratis via lenken under.
Morten Bøås om jihadisme og russisk innblanding i Sahel-regionen
Morten Bøås som gjest i podcasten "statsbøttekottet" Det er tid for innhold fra SPD! I dagens episode av Statsbøttekottet har vi med oss Morten Bøås. Han er seniorforsker ved NUPI. Temaet for episoden er fred og konflikt i Afrika, med spesielt fokus på russisk innblanding i Sahel-regionen. Vi får blant annet vite hva som er spesielt med Sahel, og hva er egentlig jihadisme?
Germany’s Zeitenwende in foreign and security policy: Domestic developments and alliance dynamics after one year
Days after Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, German Federal Chancellor Olaf Scholz announced a Zeitenwende, a historical turning point to which Germany would respond by reforming its foreign and security policies. In a speech in the Federal Parliament (Bundestag) on 27 February 2022, Chancellor Scholz listed five points for the reform agenda: supporting Ukraine (also militarily), sanctioning Russia, increased German contribution to NATO’s eastern flank, investment in more capable armed forces, and decoupling from Russian energy. The third point included a €100 billion special investment fund, so-called Sondervermögen, that would be used to boost Germany’s military capabilities and especially alleviate the most urgent material shortcomings of the armed forces. Given that Germany had been considered a laggard in European defence due to its restrictive approach on military capability – partly because of the historical legacy of guilt for World War II and partly a condition of Germany’s reunification after the Cold War – the announcement of a turning point raised expectations in Euro-Atlantic defence circles.
Governance Through Regime Complexity: What Role for the EU in the African Security Regime Complex?
The international response to armed conflict in Africa often takes the form of a regime complex characterized by institutional proliferation, overlap, unclear hierarchies, and multiple interconnections. At the same time, the course of conflict is hardly predictable. In such an environment, how can component units (institutional fora) of a regime complex effectively govern through complexity? We explore this question by focusing on the EU as an important actor within regime complexes. Building on the regime complexity literature and complexity theory, we identify four conditions. We argue that actors who operate as resource hubs, create complementarity, support system self‐organization, and practice adaptive forms of peacebuilding are best placed to manage regime complexity. Empirically we probe these assumptions in the context of the Sahelian security regime complex and the role the EU is playing in it.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Iraq
Iraq is highly exposed to climate change-related extreme weather events. Droughts, floods, heatwaves and dust storms are negatively affecting the environment, agriculture, water availability, health and other aspects of the everyday lives of Iraq’s population. These climate change impacts undermine development and exacerbate existing vulnerabilities, which, combined with other factors, increases the risk of instability and conflict.