Publikasjoner
Brunei Darussalam: How to Build an Investment Climate for Renewable Energy?
Brunei Darussalam has yet to make major progress in renewable energy and become an attractive destination for investors. Only 0.05% of Brunei’s electricity came from renewable energy sources, while 99.95% was based on fossil fuels. In 2014, the country set a renewable energy target of 10% in the power generation mix by 2035. To reach the target, it needs to increase the share of renewables by 0.66% every year from 2020 to 2035. The country still needs to adopt a regulatory regime to scale up the development of renewable energy, particularly solar energy, which is more abundant than wind energy. We propose five actions to build the investment climate for renewable energy in Brunei Darussalam: prioritise renewable energy in the governance system; adopt and implement key legislation; mobilise domestic investors; improve market entry for foreign investors.
Impact of Digital Technologies and the Fourth Industrial Revolution on Trade In Services Published: 14 Sep 2020
Dette er et notat for T20, som er et nettverk av forskningsinstitusjoner som har som oppgave å komme med innspill til G20 på spesifiserte områder. Dette analyserer og kommer med anbefalinger for hvordan G20 kan bidra til å modernisere et regelbasert internasjonalt handelsregime i den digitale økonomien
Police Reform and Community Policing in Kenya: The Bumpy Road from Policy to Practice
A reform is underway in Kenya, aimed at transforming the police organization into a people- centred police service. Among other things, this involves enhancing police-public trust and partnerships through community policing (COP). Two state-initiated COP models have been implemented: the National Police Service’s Community Policing Structure, and the Nyumba Kumi model of the President’s Office. On paper, police reform and the two COP models would appear to have the potential to improve police-public cooperation. In practice, however, implementation has proven difficult. Interviews and meetings with local community organizations, community representatives and police officers in urban and rural parts of Kenya indicate that scepticism towards the two COP models is common, as is refusal to engage in them. But why is this so? Why are these two COP models unsuccessful in enhancing police-public trust and cooperation? This article analyses how various contextual factors—such as conflicting socio-economic and political interests at the community and national levels, institutional challenges within the police, the overall role and mandate of the police in Kenya, and a top-down approach to COP—impede the intended police paradigm shift.
A Comprehensive Strategy EU Strategy for Africa Political Dialogue: Governance, Security and Migration
Mye har skjedd siden europeiske og afrikanske ledere i 2007 sluttet seg til Joint Africa-European Union (EU) Strategy, en strategi for å styrke dialog og samarbeid. Nå er det på tide med en ny europeisk strategi, ifølge NUPI-forsker Morten Bøås. I dette notatet gir han sine innspill om temaet til Europaparlamantet.
Etterretningstjenestene og det nye trusselbildet: Er de beredt?
Dagens internasjonale situasjon stiller langt høyere krav til koordinering, samarbeid, og samhandling mellom tjenestene en tidligere. Samtidig har det vært, og er, en rekke ulike utfordringer knyttet til samarbeid mellom PST og E-tjenesten. Disse bunner i en rekke ulike faktorer, slik som ressurser, mandat, organisering og kultur, skriver kapittelforfatterne. De foreslår en rekke reformer som bygger videre på dagens modell, men som de mener vil løse utfordringene.
United Nations peace operations and International Relations theory: An introduction
FNs fredsoperasjoner har gjennomgått mange endringer i sin tredveårige eksistens. Multidimensjonale fredsoperasjoner har organisert valg, bidratt til levering av humanitær bistand, rådgitt militær- og politireform og kjempet mot rebellgrupper. Fredsoperasjoner representerer ikke bare en sentral pillar i den multilaterale freds- og sikkerhetsarkitekturen, men har også bidratt til å endre livene for millioner av mennesker verden over. Denne boken, redigert av NUPI-forsker John Karlsrud og Kseniya Oksamytna (King's College London) gir det første helhetlige overblikket over forskjellige teoretiske perspektiver på FNs fredsoperasjoner. Boken gir praktiske eksempler på hvordan teorier om internasjonale relasjoner kan forklare utviklingen av forskjellige aktiviteter og samtidig demonstrerer den hvordan tematiske områder som beskyttelse av sivile, lokalt eierskap og kjønnsbalanse kan dra nytte av teoretisk utforskning. Med innsiktsfulle bidrag fra en rekke internasjonale forskere er boken et viktig verktøy for forskere, studenter og eksperter som jobber med fred og sikkerhet så vel som internasjonalt samarbeid.
Hvor radikale er de høyreradikale?
Det trenger ikke nødvendigvis å være en selvmotsigelse å være både radikal og konservativ, skriver Minda Holm i denne Klassekampen-kronikken.
Hvor radikale er de egentlig? Om det populistiske radikale høyre som motideologisk prosjekt
Hvor radikal er egentlig den populistiske høyresiden? Minda Holm skriver om det populistiske radikale høyre som mot-ideologisk prosjekt i dette nummeret av Agora, som er viet til populisme.
Russia and frozen conflicts in the Black Sea region
This policy brief examines the role frozen conflicts play in Russian policy towards the Black Sea Region and measures that could be taken to limit the negative impact of this policy in the region.1 Its focus is on the four frozen conflicts existing in the post-Soviet space – Transnistria in Moldova, Abkhazia and South Ossetia in Georgia, and Nagorno Karabakh in Azerbaijan, as well as on the more recent conflict in Eastern Ukraine that has many features characteristic of frozen conflicts and the aim is to demonstrate how these conflicts have been instrumentalized in Russian foreign and security policy and what needs to be done in policy terms to limit the negative impacts these conflicts have had and may have on the security situation in the region. The first section presents the general understanding of the frozen conflicts. The second part presents briefly the main parameters of frozen conflicts that have emerged and are still very much present in the post-Soviet space and in the broadly understood Black Sea Region. The third part focuses on the role of frozen conflicts in Russian foreign and security policy, and the fourth part presents some policy relevant conclusions and recommendations. The main preliminary conclusion is that these conflicts will most probably remain unsolved in the foreseeable future and that this will have a negative impact on the security situation in the region where Russia will still approach these conflicts in an instrumental manner as an issue that can give Russia some strategic advantages or at least prevent solution of these conflicts in a way that would reduce Russia’s strategic footprint in the region.